Rosenkilden 2014

Licensed for use on publications wholly owned by Stavanger Chamber of Commerce & Industry 3D Issue version 5. Copyright (C) 2011 Trinity Innovations LTD. All rights reserved. This application is protected by copyright law and international treaties. Visit www.3dissue.com. Unauthorized use of this program or any portion of it, may result in severe civil and criminal penalties and will be prosecuted to the maximum extent possible under law.

00:00

MAGASINET ROSENKILDEN Næringsforeningens magasin Rosenkilden kommer ut månedlig i et opplag på 14.000. Det distribueres til alle bedrifter og offentlige virksomheter i regionen. Rosenkilden skal være dagsordensettende i regionens viktigste næringspolitiske saker og gjenspeile aktiviteten i medlemsbedriftene. Næringsforeningens nettside: rosenkilden.no. KONTAKTPERSONER TIPS: Egil Hollund, tlf: 992 93 700, epost: hollund@stavanger-chamber.no ANNONSER: Rune Dale, tlf: 920 54 779, epost: dale@stavanger-chamber.no MEDLEMSKAP: Tove Mette Sædberg, tlf: 932 66 401, epost: saedberg@stavanger-chamber.no MEDLEMSMØTER: Anne Woie, tlf: 995 12 623, epost: woie@stavanger-chamber.no Innhold - Velg det næringslivet trenger 6 Rapporten: Ryfylket etter Ryfast 10 KOMMENDE ARRANGEMENTER Ny sentrumsplan i Stavanger 16 MEDLEMSMØTER 5.3: Treffpunkt Sandnes 7.3: Entreprenørskapsdagen 2014 14.3: Kommunikasjonsdagen 18.3: Bedriftsbesøk hos ConocoPhillips 18.3: 18. mars 1814 19.3: Treffpunkt Rennesøy Spleiselag i Sentrum 20 Profilen: Merete Eik 24 – Maritim næring krever oppmerksomhet 28 Sjakkmester til Stavanger 33 Bedriften: Baker Hughes 36 Ny i Næringsforeningen: Solabladet 40 Nye medlemmer siden sist 44 Nytt fra Brussel 46 Styreleder 48 Spaltisten 50 Kilden 52 INN Expats 54 Stavanger rekrutteringsindeks 56 Cegal: Integrerer med egen kulturskole 57 Samarbeid for nyskaping 58 Lunch 60 Nytt om navn 62 For mer informasjon og påmelding, gå til rosenkilden.no. INN ACTIVITIES 7.3: Job training 3-part Programme 10.3: Monday Walk & Talk - Mosvatnet 11.3: Taxation Seminar 12.3: Norwegian Conversation Group 12.3: Introduction to Photography 13.3: Practicalities of Having Children in Norway For sign up, go to rosenkilden.com. Rosenkilden følger redaktørplakaten. Ansvarlig redaktør: Harald Minge. Redaktør: Egil Hollund. I redaksjonen: John Gunnar Skien, Frode Berge, Trude Refvem Hembre og Elianne Strøm Topstad. Utgivelse/produksjon: Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Telefon: 51 51 08 80. Epost: post@stavanger-chamber.no. www.rosenkilden.no. Opplag: 14.000. Trykk/layout: Gunnarshaug Trykkeri AS. Fotografer: Eirik Anda og Kim Laland/BITMAP. Årgang: 20. Redaksjonen avsluttet: 21. februar 2014. 2

L E DE R Ryfylke 2050 I prosjektet ”Strand 2050” jobber Strand kommune med hvordan kommunen skal utvikle seg de neste 46 årene. Det er en spennende og fornuftig arbeids metode det legges opp litt. Likevel hadde det vært bedre om prosjektet ble omdøpt til ”Ryfylke 2050”. HARALD MINGE • Adm. dir. i Næringsforeningen 30 januar arrangerte Nærings foreningen Ryfylke konferansen på Sand. Møtet ble en ubetinget suksess med 140 deltakere fra alle ryfylkekommunene med god representasjon fra både næringslivet og det offentlige. Målet med møtet var å diskutere mulighetene i Ryfylke etter at veisambandet Ryfast til 6,2 milliarder kroner står ferdig. Asplan Viak presenterte mulighetsstudien, som er bestilt av Næringsforeningens ressursgruppe for Ryfylke sammen med ryfylkekommunene. De forskjellige inn lederne bidro til en god debatt, både på selve møtet og i mediene i etterkant. Ingen kan ha gått fra det møtet uten å se betydningen av at Ryfylke må håndtere de enorme mulighetene milliardprosjektet innbyr til i fellesskap. Og at det må tas gode beslut ninger på tvers av kommunegrensene når det gjelder lokalisering av både boliger og næringsområder etter at fastlands forbindelsen kommer på plass i 2019. For å si det mildt; det haster med å komme i gang. Stavanger på 20 minutter. Reisetiden forkortes med en halvtime. Enorme forbedringer gjelder også for de som bor i Årdal eller Hjelmeland. Plutselig befinner alle seg innenfor akseptabel pendleravstand til Stavanger. Og vi minner om at det er samme avstand motsatt vei … Med dette som bakteppe er det kanskje ikke så naturlig at de fem ryfylkekommunene, med totalt 24.500 innbyggere, starter hvert sitt ”Prosjekt 2050”. Tiden er derimot inne til å få etablert prosjektet ”Ryfylke 2050”. Og i et enda større perspektiv må dette inngå i hele regionens ”Prosjekt 2050”, hvor vi klarer å se de store sammenhengene mellom trafikkmønster, regionsforstørring, bosetting og næringsutvikling når avstander bygges ned og arbeidskraftens bevegelighet og fleksibilitet endres. Akkurat det samme gjelder for en for lengelse av dobbeltsporet på Jærbanen som nå er under planlegging av Jernbaneverket. Plutselig vil Egersund være innenfor pendler- avstand fra Stavanger på 45 minutter. I dag kommer du bare til Varhaug på 45 minutter. På sett og vis kan Ryfast og dobbeltsporet over Jæren sammenlignes, men prosessen er forskjellig. Ordførerne i kommunene langs Jærbanen har jobbet tett sammen for dobbeltspor og forpliktet seg til å fortette langs strekningen og i stasjonsområdene slik at trafikkgrunnlaget kommer på plass. Jeg tror det såkalte ”Prosjekt dobbeltspor”, som innbefatter seks kommuner og fylkes Mulighetene er store! Reisetiden forkortes betydelig etter Ryfast. Fra Strand vil du nå Med dette som bakteppe er det kanskje ikke så naturlig at de fem ryfylkekommunene, med totalt 24.500 innbyggere, starter hvert sitt ”Prosjekt 2050”. Tiden er kanskje inne til å få etablert prosjektet ”Ryfylke 2050”. Harald Minge kommunen, på mange måter er et stjerne eksempel på hvordan man håndterer felles muligheter på tvers av kommunegrensene. Og som man helt sikkert kan ta lærdom av andre steder. Det bor 12.000 i Strand kommune. Mot 2050 kan det gå mot en tredobling. Jørpeland er i endring. Den drøyt hundre år gamle hjørnesteinsbedriften Stålverket slåss i et tøft marked. Nylig måtte man gå til oppsigelse av 50 nye medarbeidere og antallet ansatte er nå nede i rekordlave 130. På det meste jobbet 1150 arbeidsfolk der. Det har vært fem tøffe år med negativt resultat, men vi får håpe at det nå snur. Kommunen har erkjent behovet for at det trengs flere bein å stå på og man er inne i en ny diskusjon om å etablere et næringsområde i tilstøtende arealer. Det er spennende tanker, og helt de tråd med de kommunikasjonsmessige fordelene Ryfast byr på. Plutselig kan man tiltrekke seg arbeidskraft fra hele regionen dersom man utvikler interessante arbeidsplasser, samtidig som det er langt enklere å bli boende på strandalandet og pendle til Stavanger når for eksempel Stålverket må gå til oppsigelser. Den samfunnsutviklingen som kan komme i Ryfylke på grunn av Ryfast vil gi et helt annet befolkningsgrunnlag som vil styrke lokalsamfunnet, bety flere arbeidsplasser, styrke og ikke tappe handelsnæringen og gi muligheter til annen næringsutvikling. Muligheten for Ryfylke er nå! Mens det sprenges og graves under fjorden, heier vi på ”Prosjekt Ryfylke 2050”. 3

POSTADRESSE Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Postboks 182, 4001 Stavanger TELEFON: 51 51 08 80. E-POST: post@stavanger-chamber.no NÆRINGSFORENINGEN ER TIL STEDE I HELE STAVANGER-REGIONEN – FRA DALENE I SØR TIL RYFYLKE I NORD.  Næringsforeningen har over 1.700 medlemsbedrifter, og over hele regionen har vi en lokal tilstedeværelse med egne ressursgrupper. Disse fungerer nærmest som lokalkontor og arbeider med lokale utfordringer, men i et regionalt perspektiv. Et grenseløst næringsliv i en stadig mer grenseløs region. Nå arrangeres det egne medlemsmøter i Egersund, Bryne, Gjesdal, Sandnes, Sola, Risavika, Randaberg, Rennesøy, i Ryfylke og selvfølgelig i Stavanger. Vi er på vårt aller beste når vi får til gode samarbeidsprosjekter – ofte sammen med det offentlige. VISJON OG VERDIER ”Gir kraft til vekst” er Næringsforeningens visjon. Våre tre utvalgte verdier er ”modig, dagsordensettende og godt vertskap”. Vertskapsrollen er sentral i en nettverksorganisasjon, og foreningen har lange tradisjoner i å ivareta rollen som samfunnsdebattant og pådriver for å ivareta medlemmenes interesser. STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER De fem viktigste områdene Næringsforeningen skal levere på er infrastruktur, økt boligbygging, kompetanse, de to strategiske næringene energi og mat og Den grenseløse regionen. Herunder er det iverksatt 11 strategiske prosjekt. 23 RESSURSGRUPPER Næringsforeningen er i underkant av 20 ansatte, men ca 250 medlemmer er organisert i foreningens 23 ressursgrupper. Disse jobber med spesifikke fagfelt som bygg- og anlegg, energi, IT eller matbransjen, eller de kan være geografisk basert. Ressursgruppene er viktige temperaturmålere blant medlemsbedriftene, og i egenskap av sin kompetanse og nettverk løfter de fram viktige saker og ulike prosjekter i samarbeid med administrasjonen. De bidrar også til høringsuttalelser, deltar i offentlige utvalg eller arrangerer medlemsmøter. RENNESØY Leder: Joar Gangenes. Tlf: 916 47 323 joar.gangenes@subsea7.com RISAVIKA Leder: David Ottesen. Tlf: 954 95 040 david.ottesen@risavika.no TILRETTELAGT ARBEID Leder: Arild Kastmann. Tlf: 932 67 958 arild.kastmann@jias.no ENERGI Leder: Svein Olav Simonsen. Tlf: 905 96 822 sveinolav.simonsen@eu.weatherford.com FORUS Leder: Svein Ivar Førland. Tlf: 906 44 191 sveinivar.forland@sandnes-sparebank.no ENTREPRENØRSKAP Leder: Else-Marie Sandvoll. Tlf. 979 81 883 97981883@online.no FORNYBAR STAVANGER Leder: Rune Hersvik. Tlf: 916 35 724 rune@vind.no GJESDAL Leder: Silje Eriksen Bølla. Tlf: 928 87 113 silje.eriksen.boella@sr-bank.no KAPITALFORVALTNING Leder: Rolf Johansen. Tlf: 905 40 179 rolf.johansen@formue.no BYGG OG ANLEGG Leder: Egil Skjæveland. Tlf: 900 69 667 egil@oh-tomter.no JÆREN Leder: Per Kverneland. Tlf: 908 53 339 per.kverneland@geograf.no KULTUR OG NÆRING Leder: Anders Netland. Tlf: 478 78 600 an@sandnes-kulturhus.no SYKKELLØFTET Anne-Trine Benjaminsen. Tlf: 951 07 971 anne-trine.benjaminsen@akersolutions.com DALANE Leder: Kolbjørn Rogstad. Tlf: 917 54 988 kolbjorn.rogstad@akersolutions.com STRATEGISK LEDELSE OG KOMPETANSE Leder: Mariann Strandvåg. Tlf: 977 15 449 Mariann.strandvaag@lyse.net MAT Leder: Jostein Soland. Tlf: 480 33 000 soland@stavanger-chamber.no RYFYLKE Leder: Jan Øyvind Jørgensen. Tlf: 911 13 101 jan.jorgensen@scana.no INTERNASJONALE RELASJONER Leder: Steinar OIsen, Tlf: 900 59 794 so1003@online.no STAVANGER SENTRUM Leder: Arild Tvedt. Tlf: 906 35 442 arild.tvedt@tvedt-eiendom.no DEN GRØNNE LANDSBYEN Leder: Bent Bergersen. Tlf: 924 47 789 post@mxsportrandaberg.no LEAN Leder: Christine Wathne Seloter. Tlf: 995 07 261. christine.w.seloter@sr-bank.no SANDNES Leder: Dag Halvorsen. Tlf: 982 67 702 dag@sig-halvorsen.no IT Leder: Hans Bagstevold. Tlf: 911 37 644 hans.bagstevold@hatteland.com NÆRINGSFORENINGENS STYRE Steinar Aasland Leder 4 Nina Lie Nestleder Odd B. Skjærseth Kari Arntsen Ronny Hus Ellen Wiik Lill M. Knutsen Cato Helmersen Ådne Kverneland *)

Stavanger 12 min Gausel Klepp 16 min Sandnes 7 min Bryne 20 min Lei av at medarbeidere bruke tid i kø? Dobbeltsporet har 97%* punktlighet og gjør arbeidsreiser mer forutsigbare og presise. Kontakt oss i dag for et tilbud på kontorlokaler. Lei av at verdifulle medarbeidere må bruke tid i kø? Nærbø 25 min Klepp 16 min Bryne 20 min Nærbø 25 min Dobbeltsporet har 97%* punktlighet og gjør arbeidsreiser mer forutsigbare og presise. Kontakt oss i dag for et tilbud på kontorlokaler. Egersund 55 min Egersund 55 min 997 37 758 Ring 997 37 758 2020park.no fra Jernbaneverket. Jernbaneverket. 2011 2011 *) Tall fra

- Velg det næringslivet trenger - Velg noe dere har lyst til, men samtidig noe næringslivet trenger, sa fylkes ordfører Janne Johnsen til 1500 10. klassinger i DNB Arena – som nå har tatt valget om hva de skal gjøre etter ungdomskolen. TEKST: EGIL HOLLUND FOTO: EIRIK ANDA / BITMAP 1 mars gikk søknadsfristen for å velge videregående opplæring ut. Før den datoen måtte årets 10. klassinger bestemme seg for hvilken vei de vil gå videre. Men før de skulle ta det vanskelige valget, ble de invitert til Utdanningsvalg 2014 i DNB Arena av Næringsforeningen, DNB og Rogaland fylkeskommune. - Næringsforeningen deltar aktivt i motivasjonsarbeid for å få stimulere elever til å velge etterspurt utdanning og studie 6 retning. Det er viktig at vi gir ungdom en utdannelse og fagopplæring som kvalifiserer til deltakelse i arbeidslivet, og spesielt til yrker hvor det vil være stor etterspørsel etter arbeidskraft, sier Harald Minge, adminis trerende direktør i Næringsforeningen. Det er derfor Næringsforeningen har gått sammen med fylkeskommunen og DNB for initiativet Utdanningsvalg 2014. Rundt halvparten av alle 10. klassinger i Stavanger- regionen takket ja til invitasjonen og tok turen til DNB Arena 12. februar. Målet med arrangementet var å informere om hvilke muligheter som finnes innenfor yrkesfagene - og inspirere til å ta et bevist valg. Noe fylkesordfører Janne Johnsen poengterte. - Det er viktig at dere velger noe dere har lyst til. Men samtidig er det viktig at dere velger noe næringslivet trenger. For snart er jeg pensjonist og mange med meg. Og da må noen ta over, sa hun – og la til: - Husk at for hver ingeniør, trengs det tre fagarbeidere. HELDIGE Næringsforeningens Harald Minge og distriktsbanksjef i DNB Stavanger, Lorents Nord-Varhaug, entrer isen i DNB Arena på skøyter og med gullhjelmer – akkompagnert av flammer og heftig musikk. - Næringslivet er heldige som har dere og dere er heldige som vokser opp i en fantastisk by med et fantastisk næringsliv, fastslo Minge.

NRKs Erik Solbakken ledet arrangementet med humor og glimt i øyet. Janove Ottesen fortalte om sin yrkeserfaring som musiker – og avsluttet dagen med ”Hjerteknuser”. Fylkesordfører Janne Johnsen åpnet Utdanningsvalg 2014 sammen med distriktsbanksjef i DNB Stavanger, Lorents Nord-Varhaug og administrerende direktør i Næringsforeningen, Harald Minge – de to sistnevnte på skøyter. Rundt 1500 elever fra 10-klasse i Stavanger-regionen deltok på Utdanningsvalg 2014. Nord-Varhaug fulgte opp: - Vi har mange bedrifter som går godt, men som mangler nok gode fagfolk. Det skal dere få høre mer om i dag. Og så tok NRKs Erik Solbakken over regien. Dagens konferansier dro 10. klassingene gjennom tre timer med informasjon og underholdning. VARIERT KOMPETANSE Blant dem som 10. klassingene fikk høre var SFF-gründer Tore Christiansen. - Olje- og servicebransjen trenger akademikere, men vi trenger også fag arbeidere og vaktmestere, sa han. Før han også fortalte om han og selskapets engasjement for å få i arbeid dem som har havnet utenfor, av ulike grunner. - Det gjør noe positivt med hele arbeids miljøet hos oss, påpekte Christiansen. Helsefagarbeider Celine Håvarstein var blant dem som fortalte om sitt valg og sin erfaring med yrkesutdanningen i Rogaland. - Jeg jobber på Sunde sykehjem og har aldri hatt det så kjekt noen gang, sa hun. Janove Ottesen avsluttet dagen med å fortelle historien om Kaizers Orchestra. - Vi fulgte drømmen og valgte med hjertet. Men samtidig hadde vi en plan. Vi gjorde mye selv, i stedet for å legge mye i andres hender. Det har vært hardt arbeid, men veldig mye har gått slik vi planla, sa han. Før han nær sagt selvfølgelig, spilte ”Hjerteknuser” for 10. klassingene. Harald Minge er godt fornøyd med den første utgaven av Utdanningsvalg. - Jeg tror det var både inspirerende, underholdende og informativt. I så fall ble målet vårt innfridd! UTDANNINGSVALG 2014: DU HAR VALGET! Et felles initiativ fra Næringsforeningen, DNB og Rogaland fylkeskommune, der målet er å inspirere 10. klassingene i regionen før de velger videregående opplæring – og spesielt informere om hvilke muligheter som finnes innenfor yrkesfagene. Arrangementet gikk av stabelen i DNB Arena 12. februar. Konferansier var Erik Solbakken, og blant gjestene var Tore Christiansen og Janove Ottesen. Totalt 1500 skoleelever deltok på arrange mentet, noe som gjør det til det største noen sinne som Næringsforeningen har vært med å arrangere. 7

…og slik har fire 10- Camilla Dybdal, Revheim skole Kenan Buhic, St. Svithun skole - Har du bestemt deg for hva du skal gjøre etter ungdomskolen? - Jeg har bestemt meg for å gå studiespesialisering etter ungdom- skolen på St. Olav videregående skole. Etter det ønsker jeg å studere noe innen realfag, uten at jeg konkret vet hva jeg har tenkt til å bli. - Hva vil være viktig for deg når du skal velge yrke? - Jeg synes tekniske yrker virker spennende og interessante. Som ingeniør er faget ditt i konstant utvikling og du kan selv bidra til utviklingen. I mange andre yrker har jeg ikke inntrykk av at ting utvikler seg på samme måte. Men jeg får se når jeg er ferdig med videregående. Kanskje liker jeg ikke realfag like godt likevel. - Vil muligheten for jobb bety mye for ditt yrkesvalg? - Jeg kommer til å se på hvordan ting er når jeg er ferdig med videregående. Det vil for eksempel være litt feil å bli oljeingeniør dersom det er dårlige tider i oljen. Men først og fremst vil min interesse avgjøre hva jeg kommer til å studere. - Har du vurdert en yrkesfaglig utdanning? - Jeg har ikke vurdert en yrkesutdanning i stedet for studiespesial- isering. Det er fordi jeg er ganske sikker på at det jeg vil er å studere realfag, ettersom jeg har stor interesse av det og synes det er kjekt. - Hva synes du om arrangementet Utdanningsvalg 2014? - Jeg synes arrangementet var læringsrikt og interessant. Det var kjekt å få høre om historien og valgene til andre, og hvilke veier og linjer de har tatt. Jeg likte opplegget godt også fordi det var underholdende og en god avbrekk fra en vanlig dag på skolebenken. Noen ganger ble det hele litt langtrukkent og tungt å høre på, men alt i alt koste jeg meg veldig. - Har du bestemt deg for hva du skal gjøre etter ungdomskolen? - Ja, det har jeg. Jeg skal få meg generell studiekompetanse og skal derfor gå på Hetland videregående skole i tre år, med spesialisering innen realfag. Etter de tre årene på Hetland, har jeg planer om å søke meg til NTNU i Trondheim. - Hva vil være viktig for deg når du skal velge yrke? - Jeg vet ikke helt ennå. Det blir en teknisk ingeniørutdannelse, men jeg har ikke bestemt meg noe mer enn det. Nå fokuserer jeg mest på videregående, selv om jeg har en liten plan. - Vil muligheten for jobb bety mye for ditt yrkesvalg? - Teknologiske fag og yrker er i konstant utvikling, så jeg regner med at det alltid vil være jobbmuligheter innenfor det feltet, enten i Norge eller et annet land. Så jeg mener jeg tar en sikker utdannelse. - Har du vurdert en yrkesfaglig utdanning? - Det har jeg. Jeg vurderte å ta elektrofag og bli noe som heter ROV-pilot. Men etter hvert falt valget likevel på en lengre utdannelse. Det avgjørende var nok at jeg er veldig interessert i teknologi og har lyst til å være med å utvikle teknologi, og derfor tror jeg elektroingeniør passer bedre for meg. - Hva synes du om arrangementet Utdanningsvalg 2014? - Det var kjekt at så og si alle ungdommene i Stavanger var samlet. Dermed møtte jeg nye mennesker som jeg skal gå på skole med om et år. Innholdsmessig var det veldig bra, og veldig morsom underholdning! Det varte ganske lenge, så mange mistet konsentrasjonen mot slutten. Men alt i alt en veldig underholdende skoledag med mye viktig informasjon om arbeidslivet! 8

klassinger valgt Miranda Radoniqi, Revheim skole Ferdinand Gabrielsen, Kristianslyst skole - Har du bestemt deg for hva du skal gjøre etter ungdomskolen? - Jeg har ikke bestemt meg for noen yrkesvei ennå, men jeg har bestemt meg for å søke studiespesialisering. Når jeg er ferdig med videregående, vet jeg egentlig ikke helt hva jeg kommer til å gjøre videre. Men siden jeg ønsker å gå studiespesialisering, har jeg noen år til å tenke på. - Hva vil være viktig for deg når du skal velge yrke? - Jeg ønsker i alle fall ikke å jobbe på kontor fra ni til fire. Jeg ønsker frihet i den jobben jeg kommer til å velge. Så har jeg lyst til å jobbe med mennesker. Ut over det, har jeg ikke tenkt så mye mer på yrkesvalg. - Vil muligheten for jobb bety mye for ditt yrkesvalg? - Det vil i alle fall bety litt. Jeg bør nok velge noe til slutt som sikrer meg en jobb. Jeg har jo ikke lyst til å bli arbeidsledig. Det viktigste er nok uansett at jeg finner noe jeg trives med. - Har du vurdert en yrkesfaglig utdanning? - Jeg vurderte ikke å velge yrkesutdanning. Grunnen er at jeg ikke har bestemt meg ennå for hva jeg ønsker å jobbe med. Ved å velge studiespesialisering, har jeg flere muligheter åpne. - Hva synes du om arrangementet Utdanningsvalg 2014? - Jeg syns Utdanningsvalg 2014 var et bra arrangement. Jeg likte at det ble presentert personer fra forskjellige yrker, på denne måten fikk jeg bedre forståelse for yrkene og hvordan deres arbeidsdag er. Jeg syns det var kjekt at Erik Solbakken fra NRK var med på arrangementet, han lagde liv og fanget alles oppmerksomhet. Det var også kjekt å høre vokalisten fra Kaizers Orchestra synge. - Har du bestemt deg for hva du skal gjøre etter ungdomskolen? - Jeg har tenkt å søke Hetland videregående skole på studie spesialisering. Jeg vurderte idrett, men landet til slutt på vanlig allmennfag. Jeg synes det passer best for meg. Da har jeg tre år til å tenke på før jeg trenger å bestemme meg for yrkesretning. For så langt har jeg ingen planer om hva jeg skal studere videre. - Hva vil være viktig for deg når du skal velge yrke? - Det viktigste vil være å finne noe jeg trives med. Jeg liker å jobbe blant folk og sammen med andre. Jeg liker også matte og realfag. Så kanskje noe der jeg får kombinere dette kunne vært noe for meg. - Vil muligheten for jobb bety mye for ditt yrkesvalg? - Ja, det vil bety noe. Dersom det står mellom to ulike studieretninger, og jeg vet at det er vanskelig å få seg jobb i det ene yrket, vil det bety en del for valget mitt. Det aller viktigste er uansett at jeg finner noe jeg liker. - Har du vurdert en yrkesfaglig utdanning? - Jeg har tenkt på yrkesretningen teknikk, industri og produksjon (TIP) ved Stavanger offshore tekniske skole. Jeg har også satt det opp som et av alternativene på ”ønskelisten”. Men ellers så tror jeg ikke at jeg kommer til å gå et yrkesrettet utdanningsprogram. - Hva synes du om arrangementet Utdanningsvalg 2014? - Det var lærerikt og interessant. Jeg ble litt mer obs på hva jeg skal velge og hvordan jeg skal tenke i valget jeg skal ta. Det var også bra at det var litt pauser med underholdning slik at det var lettere å konsentrere seg når de snakket om utdanning. 9

RAPPORTEN: RYFYLKE ETTER RYFAST – Utfordringen er å tenke stort Når den firefelts motorveien mellom Stavanger og Ryfylke åpner i 2019, blir det omveltninger på begge sidene av tunnelene, men særlig i Ryfylke, viser Asplan Viaks "Mulighetsstudie Ryfylke etter Ryfast". Folketallet øker, det må bygges flere tusen boliger – og det er en viss fare for handelslekkasje. TEKST/ FOTO: JOHN GUNNAR SKIEN D et blir en økt befolkningsvekst med Ryfast, som krever planlegging og tilrettelegging for å kunne håndtere. - Hjelmeland og Forsand må legge spesielt til rette for å en høyere befolkningsvekst, de må skape noe som gjør det spesielt attraktivt å flytte dit, sier Jan Øyvind Jørgensen, leder for Nærings- foreningens ressursgruppe for Ryfylke. 10 – Næringsutvikling blir et enda viktigere tema i årene fremover, ellers risikerer en at alle nye innbyggere vil pendle ut av Ryfylke. Konsentrert boligbygging i hovedsentra er viktig for å sikre best mulig offentlig transport. STOR BEFOLKNINGSVEKST På oppdrag fra ressursgruppen har Asplan Viak utarbeidet studien som ser på virkningene av Ryfast-forbindelsen. Perspektivet er langsiktig, rapporten ser helt fram mot 2050. De fem Ryfylke-kommunene Forsand, Hjelmeland, Suldal, Sauda og Strand har i dag 24.500 innbyggere. Prognosene varierer, men når den mest vekst-intensive legges til grunn, kan befolkningen være mer enn fordoblet i 2050. Den definitivt største veksten kommer i Strand, som kan tredoble antall innbyggere fra dagens 12.000 til hele 37.000. Slår det til, øker kommunen befolkningsandelen i regionen fra 48 prosent til et sted mellom 80 og 90 prosent, skriver Asplan Viak i rapporten. Hva realiteten blir, vet vi selvsagt ikke nå, men Jørgensen er klinkende klar på hvilken retning utviklingen i Ryfylke tar etter 2019. – Utfordringen er å tenke stort nok! Jeg tror at det store flertallet av politikerne i

Illustrasjon: Statens vegvesen – Jeg tror at det store flertallet av politikerne i Ryfylke er ansvarlige og setter i gang nødvendig planlegging på tvers av kommunegrensene, sier Jan Øyvind Jørgensen. RYFAST Tidenes største samferdselsprosjekt i Rogaland. Når Ryfast står ferdig i 2019 er Ryfylke og Nord-Jæren knyttet sammen med et fastlandssamband som avløser ferjene. Samtidig står en ny vegforbindelse klar mellom Hundvåg og Stavanger sentrum, som supplement til Bybrua. Ryfast-prosjektet består av: Ryfylketunnelen: 14,3 kilometer lang undersjøisk tunnel mellom Solbakk i Strand og Hundvåg i Stavanger. Verdens lengste undersjøiske vegtunnel. Hundvågtunnelen: 5,7 kilometer undersjøisk tunnel under Byfjorden mellom Hundvåg og Stavanger (Gamlingen). Begge tunnelene bygges med to tunnelløp med to felt i hver retning. Ryfast-prosjektet henger nøye sammen med Eiganestunnelen, både med tanke på finansiering, planer og anlegg. Byggingen av Eiganestunnelen skal avlaste lokalvegnettet. Prosjektet består av fem kilometer ny firefelts veg, der altså 3,7 kilometer er tunnel. Ryfast er kostnadsregnet til 6,2 milliarder kroner, Eiganestunnelen til 2,5 milliarder. nok! Ryfylke er ansvarlige og setter i gang nødvendig planlegging på tvers av kommunegrensene. Ryfylkekonferansen i januar var et viktig middel for å åpne øynene til politikere og næringsliv. Engasjementet i media etter konferansen viser at dette er tilfelle. KORTERE REISETID Ryfast åpner muligheter, men rapporten peker også på effekten kombinert med en rekke andre samferdselsprosjekt i regionen: "Når de mulige prosjekt er gjennomført, blir reisetiden fra Stavanger til • Strand på 20 minutt (forbedring 30 min.)  • Årdal på 40 minutt (forbedring 33 min.)  • Hjelmeland 50 minutt (forbedring 35 min.) • Sand 1 time og 20 minutt (forbedring 1 time) • Sauda 2 timer (forbedring 1 time og 10 min.) Pendlingsomlandet internt i Ryfylke påvirkes i svært liten grad av de fremtidige de regionale arbeidsmarkedene på Nord- Jæren til at det får betydning." vegprosjektene i forhold til dagens arbeids- plasser. Effekten som følge av å tilknytte seg det eksterne regionale arbeidsmarkedet er svært stor for Strand og stort for Hjelmeland. Mens for de øvrige sentrene forventes mindre endringer. Disse vil enten, som for eksempel Forsand ikke få noen forbedret tilgjengelighet til regionalt arbeidsmarked. Andre, som Sand og Sauda er for langt unna SKEPSISEN I STRAND Strand-ordfører Helge Steinsvåg er svært skeptisk til en utvikling som medfører en prosentvis årlig veksttakt som er dobbelt så høy som i dag– og vel så det (se eget intervju). Jørgensen er ikke så overrasket. – Han gikk jo til valg på å stoppe Ryfast. Men planleggingen må gjennomføres uavhengig om det tar 20 eller 30 år å nå et visst antall innbyggere. Veksten kommer og ordfører Steinsvåg kan ikke stoppe den, men han kan være med og legge til rette for den. – Hva bør kommunene i Ryfylke nå gjøre for å forberede seg på den nye hverdagen som kommer i 2019? – Legge overordnede planer for hvor utviklingen skal skje i Ryfylke, både for sentrumsområder, boligområder og næringsområder – uavhengig av kommune- grensene, avslutter ressursgruppelederen for Ryfylke. 11

RAPPORTEN: RYFYLKE ETTER RYFAST – Må ta styringen Helge Steinsvåg styrer en kommune med 12.000 innbyggere. Innen 2050 kan befolkningen være tredoblet, viser prognoser. En slik utvikling er Strand-ordføreren svært skeptisk til. V i har én ting å gjøre, og det er å styre retningen på utviklingen! I Strand kommune har vi et bevisst forhold til dette gjennom prosjektet Strand 2050. Der skal vi definere framtidsbilder, styringsverktøy og involvere innbyggerne når vi skal bestemme oss for hvilken retning Strand skal ta, sier Steinsvåg. VEKST ER BRA, MEN... Strand-ordføreren er politisk toppsjef i kommunen som etter alle solemerker får den største veksten som følge av Ryfast. Men når den ivrigste prognosen antyder en tredobling, rynker Steinsvåg på nesen. – Vi har hatt en privilegert situasjon i Strand helt siden stålverket ble etablert for 100 år siden. Det har vært vekst hvert eneste år – med et par unntak. Snittet de siste ti årene er på 1,2 prosent, og det er en fin befolkningsvekst. At framtidsutsiktene våre tilsier vekst, det er positivt, men det betinger at det ligger på et nivå som ivaretar kvalitetene med å bo og leve i Strand. Sammen med innbyggerne skal vi identifisere de kvalitetene. – Kan dere håndtere en tredobling av befolkningstallet fram mot 2050? – Det er ikke en målsetning å holde tritt med en utvikling der vi er nesten 40.000 innbyggere på det tidspunktet. Det er helt uinteressant, fordi det vil forandre lokalsamfunnet vårt og gjøre at vi utvikler oss mot by. Det kan godt hende vi kommer til å definere en maksimal vekst, på for eksempel 1,2 prosent. Det er en vekst vi håndterer og som ivaretar de kvalitetene vi har i kommunen. STRANDALANDET KAN BLI ATTRAKTIVT Strand-ordføreren har aldri vært begeistret for Ryfast-prosjektet, men flertallet i eget kommunestyre gikk inn for bygging. Steinsvåg ser likevel fordelen med veisambandet som er under bygging. – Pendlertilværelsen blir enklere, men nivået på bompengene kan legge visse begrensninger på utferdstrangen. Kommer vi på nivå med Finnøy og Finnfast kan det bli mer attraktivt og lettere å være pendler. Jeg mener det er positivt at folk reiser ut for å jobbe, men barrieren for å pendle inn tror jeg kan bli lavere. Og vi har et spennende område rundt stålverket på Jørpeland som godt kan bli et attraktivt alternativ til Forus for bedrifter på Nord-Jæren. Det blir raskt og lettvint å reise fra Stavanger-området når du har en firefelts motorvei, sier Steinsvåg. DET ER MYE Å TENKE PÅ FOR EN SOM FØRER REGNSKAP PROPLAN SERVICES TAR SEG AV DET! LØNNS- OG REGNSKAPSTJENESTER 12 T: 815 00 715 E: firmapost@proplan.no W: proplan.no/services Johanne Marie Dirdal Daglig Leder

– Litt pessimistisk på våre vegne Det er ingen statshemmelighet at Forsand kommune har vært innbitt Ryfast-mot- stander, i all hovedsak begrunnet i nedleggingen av ferjesambandet Lauvvik-Oanes. Ryfast-motstanderen mener mulighetsstudien er for defensiv for Forsands vegne. M en det var fram til byggevedtaket var fattet. Guse innså at han tapte det slaget, da gjelder det å se framover og gjøre det beste ut av situasjonen. Like fullt antyder mulighetsstudien at konsekvensene av Ryfast-forbindelsen knapt blir merkbare i Forsand. Folkeveksten blir i beste fall noen få hundre fram mot 2050. Det tror ordfører Ole Tom Guse er for defensivt. – Jeg tror heller ikke at Ryfast i utgangspunktet betyr all verden for Forsand, med mindre vi jobber aktivt for å vise folk at de kan få noe i vår kommune som de ikke får i Strand, Hjelmeland eller de andre Ryfylke-kommunene. Vi skal jobbe aktivt framover, sier Guse til Rosenkilden. GODE KVALITETER Folk har mulighet til å komme tett på de store naturopplevelsene i Forsand. Preikestolen kjenner vi, det samme kan sies om Lysefjorden. Dette er merkevarer som bidrar til et godt omdømme for kommunen, og betydningen av det skal ikke undervurderes, mener Guse. – Vi kan profilere oss med turistattraksjoner som er kjent langt utenfor landegrensene, jeg tror ikke det er feil når vi skal få folk til å flytte til Forsand. – Dersom du tar på deg regionbrillene, hva bør Ryfylke gjøre da? – Jeg tror vi må være flinke til å fordele veksten i Ryfylke. Ser vi på kollektivtilbudet, blir det viktig å sikre pendlerruter ikke bare til Strand, men også videre til Forsand og Hjelmeland. De 14 minuttene mellom Forsand og Strand betyr ikke så mye når du kan sette deg på en buss og sove hele veien fram til Forus. Jeg ser også for meg at lavere boligpriser hos oss kan bidra til at veksten blir spredd mer enn mulighetsstudien viser. MENTALITETSENDRING Da Lysefjordbrua åpnet i 1997 var det mange i Forsand som var skeptiske. Den 640 meter lange broen knytter Forsand og Strand sammen, men hva var poenget med det? Forsandbuen drar i dag til Sandnes. Når Ryfast åpner og ferjen forsvinner, blir Stavanger byen man drar til, sier Forsand-ordfører Ole Tom Guse. Men mulighetsstudien er for defensiv på kommunens vegne, synes han. – Jeg tror vi må være flinke til å fordele veksten i Ryfylke. Ole Tom Guse Det var jo til Sandnes og Kvadrat folk reiste, ikke til Jørpeland. Stemningen snudde, for plutselig var det mulig å dra til Jørpeland og kjøpe seg en kebab, gå på kino eller handle. Trafikken endrer seg fort når det åpnes et nytt samband, det utviklingstrekket kommer vi til se når Ryfast åpner også, mener Forsand-ordføreren. Mentaliteten endrer seg. – I dag reiser forsandbuen til Sandnes. Det kommer til å endre seg. I framtida blir Stavanger og kulturtilbudet der mye nærmere. – Har du snudd og blitt Ryfast-tilhenger? – Vi ville ikke ha Ryfast, vi har hele tiden ment at det finnes bedre alternativer. Det mener jeg fortsatt, men når det er bestemt, må vi jo søke etter det som er positivt. Vi slipper ferjer som stoppes på grunn av vind. Dessuten oppleves ferje som en stor barriere for mange. Med fastlandssamband kommer folk på Nord-Jæren til å oppleve at vi kommer nærmere og er lettere tilgjengelig. Dette er fordeler vi ikke skal legge skjul på. 13

RAPPORTEN: RYFYLKE ETTER RYFAST – Folk må bo tett – 2019 er rett om hjørnet, så kommunene må komme i gang med planlegging og samarbeid nå, oppfordrer fylkesordfører Janne Johnsen (H). F ylkesordføreren mener vekst- utsiktene i Ryfylke viser hvor privilegert hele regionen vår er. Vi rigger til vekst og ikke nedgang. Når vi er i en så heldig situasjon, må vi i alle fall klare å planlegge og forberede oss på det som kommer, legge til rette, mener Janne Johnsen. I Asplan Viaks ferske mulighetsstudie som ble presentert på Ryfylkekonferansen 30. januar, skisseres en vekst som bare for Strand kommunes del, betyr en tredobling av folketallet i 2050. – Bare på Nord-Jæren kan vi vente oss en befolkningsvekst på 130.000 fram mot 2030. Men når vi vet hvor god vegforbindelsen til Ryfylke gjennom Ryfast blir, vil jeg slett ikke utelukke at noe av denne veksten flyttes over til strandalandet. Det er det vi må planlegge for, påpeker Johnsen. – KOM I GANG! Politisk sett er 2019 rett rundt hjørnet, mener Høyres fylkesordfører. Derfor nytter det ikke med noen vente og se-holdning. Her gjelder det å komme i gang med planlegging umiddelbart. – Jeg vil oppfordre Ryfylke-kommunene på det sterkeste til å samarbeide. Vær kjappe på labben i planleggingen, og sett av nok areal til næring og bolig – og ikke minst til nødvendig sosial infrastruktur som skoler og barnehager. – Det er vel ikke bare lokalpolitikere som må ta ansvar for å håndtere forventet vekst? – Nei, vi i fylket skal rullere areal-og transportplanen for Ryfylke. Per i dag har vi ikke på noen måte tatt innover oss at Ryfast kommer! Slik kan vi ikke ha det. Vi må se på sammenhengen mellom arealbruk og transportpolitikk. Når vi lover et ekspressbuss-tilbud mellom Ryfylke og Nord-Jæren, kan ikke dette omfatte et hvert grisgrendt strøk. Skal det fungere, må folk 14 bo tett enkelte steder. Da kan et godt kollektivsystem forsvares. HANDELSLEKKASJE I rapporten til Asplan Viak påpekes det at Ryfast-forbindelsen gjør det lettere for ryfylkingene å dra på handletur i Stavanger- området og at en viss handelslekkasje er sannsynlig. Johnsen tror ikke det trenger å bli så alvorlig. – Det må tas på alvor. Men nærings drivende på strandalandet må heller tenke at de skal posisjonere seg for å ta noe av veksten som kommer. Skap gode lokale sentre på Jørpeland, Tau og Hjelmeland slik at folk slipper så store transportavstander! – Når vi lover et ekspressbuss- tilbud mellom Ryfylke og Nord- Jæren, kan ikke dette omfatte et hvert grisgrendt strøk. Janne Johnsen Men vi skal ikke være naive og tro at det ikke kan bli en viss lekkasje til Stavanger på enkelte ting. Det kan godt hende at noe av befolkningsveksten på Nord-Jæren flyttes til Ryfylke, mener fylkesordfører Janne Johnsen (H) RYFYLKE OVERTAR FOR SANDNES ØST Den store boligutbyggingen på Nord-Jæren er det Sandnes øst som er tiltenkt de neste tiårene. Men kan det tenkes at veksten på strandalandet reduserer boligbyggingen i gaukebyen? – Bare tiden vil vise hva Sandnes øst blir. Det blir helt opplagt en utvikling der, men førsteprioritet akkurat nå er uansett fortetting i bybåndet mellom Stavanger og Sandnes. Vi bygger bussvei og da må det bo og jobbe folk nok langs den aksen. Når det er gjort skikkelig, kan vi for alvor begynne å tenke Sandnes øst. Der skal det bygges ut etappevis fram til 2030 og 2040. Det ligger et stykke fram i tid.

ill: Berit Sømme Vi bygger en flyplass som skal bli akkurat passe stor. Solaløftet Aldri har så mange passasjerer vært innom flyplassen vår. Og aldri har det vært så mange steder å dra direkte til. Derfor er vi i gang med et stort løft for hele flyplassen. Det eneste vi kan love er at vi bygger en ny og bedre – og at det kommer til å skje noe nytt hver eneste dag. Se hva på solaløftet.no 15

Ny sentrumsplan i Stavanger Et hav av muligheter Hva sier du til kanal gjennom Klubbgata eller teater på Jorenholmen? Siden høsten 2012 har arbeidet med en ny sentrumsplan for Stavanger pågått. Snart er planforslaget ferdig og sendes ut på høring. Her ser du noen av de spenstigste forslagene! TEKST: JOHN GUNNAR SKIEN FOTO: EIRIK ANDA A rbeidet med sentrumsplanen har vært lærerikt, innholdsrikt og gjort oss langt bedre kjent med utfordringene, men også mulighetene i sentrum, sier prosjektleder Kristin Gustavsen. I slutten av mars legges planen ut på høring, et arbeid som ble formelt igangsatt av Stavanger-politikerne i 2011. Forhåpentligvis – og sannsynligvis – skaper den debatt, et sunt og godt tegn på at folk bryr seg om byen. Det er liten tvil om at det er mange hensyn å ta. – Vi må finne en måte å følge utviklingen på i en vekstregion, samtidig som vi ivaretar egenarten som vil være sentrums fortrinn i årene som kommer, sier Gustavsen. Prosjektleder Kristin Gustavsen legger snart fram for- slaget til ny sentrumsplan for Stavanger. 16 12.000 ARBEIDSPLASSER Perspektivet er 2030. Skal sentrum holde tritt med utviklingen ellers i regionen, opererer sentrumsplanen med et samlet arealbehovet i sentrum på 500.000 kvadratmeter. I all hovedsak dreier dette seg som arbeidsplasser og boliger, men også noe mer til handel. 12.000 flere arbeidsplasser og 3.000 sentrumsnære boliger er ønsket. Det må til for å skape et mer bærekraftig sentrum. – Vi mangler næringsarealer som er store nok til å huse attraktive aktører som vi ønsker i byen. Det er et problem at de som trekker kunder ikke får plass i dag. Samtidig må vi sørge for at langt flere mennesker får sentrum som sitt nærområde. Da er vi nødt til å legge til rette for langt flere arbeidsplasser og boliger tett opp til dagens sentrum. – Hvorfor det? – Vi kan ikke nøye oss med å sikre lokaler til de store og attraktive aktørene. Vi må også gjøre noe med kundegrunnlaget. Flere må ganske enkelt bruke byen, det er den eneste måten å sikre økonomisk bærekraft på, mener Gustavsen. FEM OMRÅDESTUDIER Sentrum har blitt oppdelt i fem geografiske områder, noe som har munnet ut i like mange områdestudier. En mulig plassering av et nytt teater har vært en del av bestillingen i alle studiene. Noe av det viktigste i planen, mener Gustavsen, er å få på plass en forståelse for en komplett strategiplan for sentrum. Det å finne nytt utbyggingsareal og tilrettelegge dette er helt sentralt, på lik linje med bedre tilgjengelighet. – Planen kommer også til å vektlegge hvor viktig programmering er for sentrum. Vi kan selvsagt ikke styre dette i en plan, det handler mer om å bevisstgjøre sentrumsaktører om hvor viktig det er å tenke på denne måten. Hvor bør butikkene ligge, hvilke butikker er det mest gunstig å ha som nabo? Kjøpesentrene er kjempegode på dette, og det må sentrum også bli. Det er ikke tilfeldig at du finner to eller tre skobutikker i nærheten av hverandre i kjøpesenteret. Finner du ikke noe du liker i den ene, går du til den andre eller tredje. Da er sjansen liten for at du forlater senteret i skojakten. VERNESTRID? Tidlig i fasen var tanken å utvide sentrums

Mange har falt for denne illustrasjonen, der Klubbgata er omgjort til kanal og rekreasjonsområde. Illustrasjon: LINK arkitektur AS og Alliance arkitekter. SENTRUMSPLANEN • Formålet er å utarbeide en kommune delplan som gir nye rammer for utviklingen av Stavanger sentrum. grensene enda mer enn i dag. Det er en tanke man stort sett har forlatt. De store grepene som presenteres ser vi først og fremst i bykjernen – og Bergelandsgata, Pedersgata, Løkkeveien, østre havn og Holmen-området. Det er ikke tilfeldig. – Utviklingen i Europa viser at det beste er å tenke kompakt og ikke spre sentrum for mye, særlig i nedgangstider. Derfor er det bedre at sentrum ikke vokser med mer enn en løkring til. Det er å foretrekke å ha et høyt press på enkelte områder, gjøre disse kompakte og gode. – Legger planen opp til hard konflikt med vernemyndighetene? – Både ja og nei. Det er viktig å få tilført nok areal tett opptil sentrumskjernen. I dag står hele middelalderbyen under press, så jeg tenker at vi må i dialog med vernemyndighetene for å se hvor vi kan bygge og fortette. I en slik prosess må vi gi • Planarbeidet skal ha et strategisk og langsiktig utviklingsperspektiv og utarbeides i nært samarbeid mellom offentlige og private sentrumsaktører. • Gjeldende kommunedelplan for Stavanger sentrum ble vedtatt i 1996 og hadde en planhorisont fram til 2005, men bystyret forlenget planperioden ved to anledninger. I januar 2008 vedtok formannskapet: "Kommunedelplan for Stavanger sentrum og ta, men resultatet blir forhåpentligvis at noen områder åpnes, mot at verne bestemmelsene fortsatt er strenge i andre deler av sentrum. I dag råder det stor reguleringsusikkerhet. – Hvor skal teateret ligge da? – Hehe, vi har pekt på fem alternativer, så det får bli ett av dem. Vårt ansvar er ikke vurderes tatt opp til rullering med utbyggingspotensial og mulige sentrums utvidelser, med særlig fokus på infrastrukturtiltak". • Arbeidet med en ny sentrumsplan ble formelt vedtatt i 2011 og kom i gang i 2012. • Planforslaget er klart i mars/april og skal deretter førstegangsbehandles og legges ut på høring i vår og sommer. Arbeidet har blitt ledet av sivilarkitekt Kristin Gustavsen. Kilde: Kommunedelplan for Stavanger sentrum. Planprogram - høringsutkast (2012). å bestemme, men å peke på hvor det kan være plass. – Forslaget om kanal eller bekk gjennom Klubbgata er mange begeistret for. Realistisk? – Vel, det er faktisk usikkert om det er vann som vil gjennom der. Men vi kommer med forslag til hva som skal gjøres med den gata. 17

Ny sentrumsplan i Stavanger En av arbeidsgruppene har jobbet med hele havnestrekket fra Badedammen til Bjergsted. Langs hele strekket er det et mål å flette vann og land med nye byfunksjoner – også på utsiden av Havneringen og Verksgata. Østre havn kan som kjent få helt nye funksjoner når biloppstillingsplassen til Tau-ferja forsvinner. – Mer overraskende er de spenstige forslagene på Holmen, som både styrker dette område og tilrettelegger bedre for havnedrift, sier Gustavsen. Illustrasjon: Helen & Hard/LÉVA BEKHUSKAIEN Bekhuskaien har ofte vært nevnt som aktuell plassering av nytt teater. Illustrasjon: Helen & Hard 18

HOLMEN Med en utvidelse på Holmen ble også dette området aktuelt for nytt teaterbygg. Dersom teateret plasseres på et av de andre alternativene, skal dette område brukes til andre formål som skaper aktivitet og byliv, eksempelvis butikker, spise steder og arbeidsplass intensiv næring. Illustrasjon: Helen & Hard JORENHOLMEN Jorenholmen er også foreslått som teatertomt, og studiene viste at dette er gjennomførbart når parkeringsanlegget en dag skal bort. Illustrasjon: LINK arkitektur AS BREIAVATNET Flere sjøtomter er lansert som potensielle områder som kan huse et nytt teaterbygg. I områdestudiene ble også alternativet ved Breiavatnet lansert. Illustrasjon: KAP & Alexandria Algard Architects AS 19

Spleiselag i sentrum Business Improvement District (BID) er et spleiselag for å vitalisere sentrum. Nå er forslaget til en egen BID-lov ferdig utformet, og saken ligger i politikernes hender. TEKST: FRODE BERGE R osenkilden har ved ulike anledninger de siste to årene omtalt arbeidet med å etablere en Business Improvement District (BID)-ordning i Stavanger. En slik ordning er kort fortalt et obligatorisk spleiselag inngått mellom en gruppe gårdeiere i for eksempel Stavanger sentrum. Hensikten er å skaffe tilstrekkelige inntekter til tiltak for å gjøre sentrum mer attraktivt for handlende, og å sørge for at alle næringsdrivende i området bidrar økonomisk til dette. Bakgrunnen for initiativet er at sentrumsområdene over hele landet sakker akterut i konkurransen med handlesentrene. For lite ressurser til miljøtiltak og for mange eiendomsbesittere og forretningsdrivende som inntar rollen som gratispassasjerer når fellestiltak skal finansieres, er viktige årsaker til denne utviklingen. LOVFORSLAG FERDIG Karl Jan Søyland er i rollen som prosjektleder for Norsk Sentrumsutvikling og Stavanger Sentrum AS sentral i arbeidet med å utforme en BID-ordning. Han forteller at dette arbeidet nå er over i en ny fase. Ved hjelp av Kommunenes Sentral forbund har vi nå utarbeidet et komplett forslag til lovtekst for en norsk BID-ordning. Et viktig kjennetegn ved forslaget er at det er spisset mot gårdeierne, og ikke driverne i sentrum. Vi erkjenner stadig tydeligere at veien til et attraktivt sentrum går gjennom gårdeiere som har ressurser og engasjement til å tiltrekke seg de beste leietakerne, sier Søyland. Han understreker at en BID-ordning vil være et redskap for gårdeiere i sentrum. Et redskap som de selv vil velge om de skal ta i bruk. 20

DETTE ER BID: Et Business Improvement District (BID) er et offentlig-privat kompaniskap hvor eiendoms- og virksomhetseiere velger å sammen bidra økonomisk for å opprettholde, utvikle og markedsføre et felles/samlet næringsområde. Det spesielle med ordningen er at den er hjemlet i lov slik at alle private aktører innenfor det definerte området er pålagt å delta i samarbeidet og dekke sin del av kostnadene. Hvis et flertall av gårdeierne i et gitt område gjennom en demokratisk avstemning beslutter å etablere et BID-område, må alle eierne i området være med. Alle involverte må da bidra i et spleiselag, og vil samtidig ha innflytelse på hvilke sentrumstiltak ordningen skal finansiere. Søyland understreker at det økonomiske bidraget fra den enkelte gårdeier vil avhenge av ambisjonsnivået for tiltakene. De som er omfattet av ordningen vil sammen bestemme hvilken type tiltak som settes i verk for å gjøre sentrum enda mer attraktivt. Dette skal gjøres gjennom en egen vitaliseringsplan. Vitaliseringsplanen kan inneholde tiltak som fjerning av tagging, festivaler, markedsdager, julebelysning, blomsterutsmykning, felles nettsider og annonser, kundeundersøkelser og gavekortordninger. Prosjektleder Karl Jan Søyland (t.h.) og ressurs gruppeleder Arild Tvedt tror en BID-ordning vil være et velegnet redskap for å vitalisere Stavanger sentrum. HÅPER PÅ POLITISK STØTTE Arbeidet med å skape grunnlag for en BID-ordning i Norge har altså tatt viktige skritt framover. Ordningen forutsetter imidlertid en egen lovhjemmel. Denne kan sikres enten ved å supplere eksisterende lov om jordskifte, eller gjennom en egen, ny lov. Uansett hvilken juridisk løsning som velges, håper jeg at regjeringen i løpet av våren beslutter å fremme et lovforslag som åpner for BID-ordninger i Norge. Hvis det skjer kan Stavanger bli pilotkommune, sammen med steder som Trondheim, Lillehammer og Ørlandet. Både etableringen og driften av en BID-ordning vil for øvrig kreve aktiv medvirkning fra Stavanger kommune. Dette kan bidra til å styrke det viktige samarbeidet mellom kommunen og de næringsdrivende i sentrum, avslutter Karl Jan Søyland. Arild Tvedt er en aktiv næringsaktør i Stavanger sentrum, gjennom eierskapet i Magasin Blaa. Han er også leder av Nærings foreningens ressursgruppe for sentrum. Tvedt tror en BID-ordning kan være et velegnet bidrag til et mer attraktivt sentrum. En slik ordning vil gi større økonomisk handlingsrom for sentrumstiltak, og en mer rettferdig fordeling av de økonomiske bidragene sentrumsaktørene imellom. Erfaringene fra byer som Toronto, Liverpool og Aberdeen er svært gode. Det er viktig å understreke at det vil være en demokratisk flertallsbeslutning som skal danne grunnlaget for et spleiselag som alle eierne i området må delta i. En BID-ordning kan bli et viktig bidrag i arbeidet med å vitalisere Stavanger sentrum, sier Tvedt. 21

Dette mener andre sentrale sentrumsaktører: Vil BID være et nyttig redskap i arbeidet med å vitalisere Stavanger sentrum? VICTOR HUSEBØ, daglig leder, Breitorget AS ARNE JOAKIMSEN, daglig leder, Herlige Stavanger – Jeg har i utgangspunktet vært negativ til å innføre ordninger som kan minne om “tvang”, av rent prinsipielle grunner. Etter å ha fulgt prosessen med innføring av BID som en prøveordning i Stavanger, med utgangspunkt i liknende saker fra utlandet, ser jeg at BID kommer til å bli en vinn-vinn situasjon for så vel publikum, de næringsdrivende og huseierne. Tvang blir heller ikke tema idet BID-ordningen legger opp til en stor grad av frivillighet, og den evt “binding” som måtte forekomme er av begrenset kronebeløp og varighet. Essensen for meg er at med en fornuftig BID- ordning vil Stavanger sentrum kunne styres mer effektivt hvor alle drar i samme retning til glede for kundene og de næringsdrivende. – En BID-ordning vil gjennom en vitaliseringsplan bidra til å gjøre Stavanger sentrum enda mer attraktiv for byens innbyggere, tilreisende og næringslivet og skape forutsigbarhet for brukerne av Stavanger hele døgnet. Enten man handler, spiser og hygger seg på byens mange gode spise- og utesteder, eller benytter de mange kultur- og opplevelsestilbudene, skal byen være førstevalget og oppleves som trygg, ren og trivelig. BID-ordningen har som mål å få enda flere til å bruke Stavanger sentrum, få enda flere virksomheter til å etablere seg sentrumsnært og flere til å bo her i gåavstand. For å lykkes med dette må alle eiendoms besittere være med og dermed også alle næringsdrivende. Det skal være attraktivt, positivt og lønnsomt for alle å være med i en BID-ordning. HANNE BERENTZEN, daglig leder, Ostehuset JOHN PETER HERNES, Høyres gruppeleder i Stavanger bystyre – For at en organisasjon skal være en suksess må de ansatte bidra og ta ansvarlig og vite hva som er målet og visjon for bedriften. Bedriften blir ikke bedre enn det svakeste leddet. De samme suksess kritikerne gjelder for Stavanger Sentrum. Derfor må vi alle engasjerer oss og bidra til fellesskapets beste. – Fra Honolulu til Toronto og bydeler i London ser vi at BID-ordningen fungerer i praksis. De næringsdrivende gir i samarbeid publikum bedre opplevelser og får selv bedre lønnsomhet. Stavanger sentrum var en av omsetningsvinnerne i 2014. Et BID-samarbeid kan styrke denne positive trenden. Neste konferanse holdes på brygge- kanten i Østhusvik! Særpreget konferansehotell med vekt på god mat. De beste overnattingsfasiliteter (26 dbl.rom), og en restaurant for opp til 100 gjester. 30 min. med bil fra Stavanger. tlf. 922 33 900 Se mer: www.fjordbris.no 22

For en enklere og raskere arbeidsdag Altibox Bedriftspakken Med vår totalpakke er bedriften din klar for dagens og fremtidens kommunikasjonsbehov. Den inneholder markedets råeste internett via lynrask og stabil fiber, telefoni og de mest populære TV-kanalene. Ta kontakt med din Altibox-leverandør i dag ALTIBOX LEVERES AV Ønsker du tilbud på fiber til din bedrift? Kontakt oss på bedriftfiber@lyse.no

Cruisetrafikken er ganske enkelt viktig for verdiskapingen i regionen vår. Merete Eik Merete Eik er den første kvinnelige havnedirektøren i Stavanger, men er ikke så opptatt av det. – Jeg vet jo at jeg er det, men det er ikke viktig for meg. 24

PROFILEN – Vi kan ta imot enda flere cruiseskip! Havnevesenet og teateret er likere enn mange tror, mener den nye havnedirektøren i Stavanger. Merete Eik hadde 16 års fartstid fra Rogaland Teater da hun overtok jobben i høst. Det var på tide å finne på noe nytt. TEKST: JOHN GUNNAR SKIEN FOTO: EIRIK ANDA/ BITMAP J eg stilte meg spørsmålet om jeg ville være ved teateret i 15 år til? Svaret ble at elleve år som direktør og fem år som administrasjonssjef var lenge nok. Arne Nøst valgte å fortsette som teatersjef, det sikrer kontinuitet i ledelsen, da var det et greit tidspunkt å finne på noe annet, sier havnedirektør Merete Eik, og tilføyer raskt: – Jeg er forferdelig glad i teateret, det er et evigvarende forhold. En stund var jeg redd at jeg ikke skulle klare å mobilisere et tilsvarende engasjement for min nye jobb. Men det har gått fint! – TÅLER MER CRUISETRAFIKK Et lederskifte kan skape ny energi. Det er sunt å få inn mennesker som ser med nye øyne på organisasjonen, mener den nye havnedirektøren. Hun tar imot oss i havnevesenets gamle, staselige bygg fra 1840 på Strandkaien, i hjertet av Stavanger. Det er bare 900 meter unna den gamle arbeids plassen hennes i Teaterveien, men utsikten over en trafikkmaskin er byttet ut med et triveligere syn av sjø og båtliv i Vågen. Skjønt utsyn. Fra mai til oktober er det vel stort sett cruiseskip man ser herfra. – Stavanger er en havneby. Og vi er oljehovedstad. Dette er en viktig del av historien og identiteten vår. For meg er det selvsagt at eksempelvis supplyskip er en del av bybildet vårt. – Hva med cruiseskipene da? – Byen har stor glede av cruiseaktivteten, byen trenger dette. Turistene skaper aktivitet, liv og røre på dagtid! Cruisetrafikken er ganske enkelt viktig for verdiskapingen i regionen vår. – Det ventes 170 anløp i år, litt færre enn i rekordåret 2013. Er taket nådd, synes du? – Nei, kapasiteten er langt ifra sprengt. Nå skal ikke jeg proklamere hvor mange flere skip vi skal ta i mot, men det er fortsatt rom for cruisevekst i Stavanger, det er noe jeg vil jobbe for. Vi har absolutt noen travle dager, men også mange dager og flere helger uten cruiseskip. MANNSDOMINERT Uniform følger jobben som havnedirektør, men den tas bare i bruk når det er påkrevd. Skipsdåp er en slik anledning. Men Merete Eik foretrekker sine egne klær, 46-åringen legger ikke skjul på det. Hun er oppvokst og bosatt på Gausel i Stavanger, gift og har tre sønner på 13, 17 og 21 år. En mannsdominert hjemmebane, med andre ord. Det samme kan sies om havnebransjen hun nå er en del av. – I havne-Norge er jeg en kuriositet! Havnedirektøren i Oslo er også kvinne, men det er ingen tvil om at det er en manns dominert bransje jeg har blitt en del av. – Er det et problem? – Nei, jeg har aldri vært spesielt opptatt av kjønnsaspektet i ledelse. Som leder har jeg heller aldri opplevd at det å være kvinne har vært et problem. – Så det er ikke et stort poeng for deg at du er den første kvinnelige havnedirektøren i Stavanger? – Jeg vet jo at jeg er det, men det er ikke viktig for meg. Det er ikke det. LANG HISTORIE Stavanger havns historie går helt tilbake til 1600-tallet. I 1670 vet vi at den første havnefogden ble ansatt i byen. Stavanger har altså en flere hundre år lang havnetradisjon. MERETE EIK Aktuell: Ny havnedirektør, Stavangerregionen Havn IKS Alder: 46 Sivil status: Gift, tre barn. Bosted: Gausel i Stavanger. Dagens organisering er derimot av nyere dato. I 1992 ble selskapet Stavanger Interkommunale Havnevesen etablert med kommunene Stavanger, Randaberg og Rennesøy på eiersiden. Sola kommune kom med åtte år senere, mens Sandnes har valgt å stå utenfor det regionale havnesamarbeidet som i dag heter Stavangerregionen Havn IKS. Koordinering og samarbeid er nøkkelen til suksess, mener Eik. – Jeg mener samarbeid med andre havner er en forutsetning for å lykkes som den foretrukne havnen på Vestlandet. Alle havnene kan ikke være flinke på alt, de må spesialisere seg. 17 kaier i distriktet sorterer under selskapet til Merete Eik, da medregnes også Risavika, der Stavangerregionen Havn IKS eier 49 prosent (direkte og indirekte) av Risavika Havn AS. HELIKOPTERBLIKKET Man skulle kanskje tro at havn og teater var to ulike verdener for Merete Eik. Slik er det ikke. Hun innså fort at hun måtte skifte bransje dersom hun ikke skulle jobbe på Rogaland Teater. Stavanger er ikke som Oslo i så henseende, men det har vist seg å være overraskende mye likt mellom teater og havnevesen. 25

Den nye havnedirektøren mener Stavanger kan ta i mot flere cruiseskip enn byen gjør i dag. Foto: John Gunnar Skien. – Begge er offentlig eide virksomheter. Vi har et oppdrag på vegne av offentligheten, vi må forholde oss til politikere, departementer og myndighetspålagte oppgaver – og ikke minst ulike interessenter. Det er jo sånt jeg liker, for meg er det helt sentralt å ha en jobb med et klart samfunnsoppdrag. Jobben må oppleves som viktig og meningsfull for meg. Som leder handler det uansett om de samme tingene enten du jobber her eller der: Strategisk tenkning og organisasjons utvikling. Jeg må ha helikopterblikket på virksomheten, kunne tenke langsiktig og tenke ut hvor vil skal. Og ikke minst hvordan vi skal komme dit. – Det ligger vel i sakens natur at det må bli sjøveien. Teateret har mange morsomme skue- spillere, er det like morsomt i havnevesenet? – Det er utrolig mye humor og latter blant kollegene mine. Det er ikke bare teateret som har komiske talenter, det har vi faktisk her også. Og godt er det, for latter og smil er viktig i hverdagen. – Hvilke mål har du satt deg som havnedirektør? 26 – Man må tenke langsiktig dersom man skal få noe gjort, det har jeg lært. Nå skal vi i gang med en strategiprosess, så jeg vil ikke mene for mye akkurat nå. Men det er jo ingen hemmelighet at Stavanger får ny sentrumsplan. Hvilken rolle skal havnen ha i framtiden? Mer gods fra vei til sjø har det blitt snakket om i årevis, nå må det vel snart skje noe? Risavika havn har en topp moderne og effektiv containerhavn som står klar til å ta imot atskillig mer gods enn det som kommer inn i dag. Da har jeg antydet hva som kan komme til å prege jobb hverdagen min framover og hva jeg mener er viktig i saker. MÅ DELE Som leder håper og tror Eik at hun oppleves som interessert, oppmerksom, blid og engasjert. Det kan jo ikke være det verste utgangspunktet når du skal lede og forholde deg til andre mennesker. – Jeg liker å få til ting sammen med andre. Da må du være raus og inkluderende – og kunne dele alt fra erfaring og tid. Det er forresten kjekt å jobbe med folk som er bedre enn meg! – Jaha, det er det ikke alle ledere som fikser like godt? – Mulig det, men det gir i alle fall meg mye. – Har du tid til fritid, eller blir det mest jobb? – Jeg liker å trene og lese litteratur. Jeg er ganske altetende, leser både klassikere og nye bøker. I tillegg er jeg glad i å lage mat – og jeg elsker alt som er fransk! En årlig tur til Frankrike er derfor obligatorisk. – Frankofil, der altså. Sånn ellers da? – Jo, en ting til. Det har ikke vært noen markedsføringstradisjon i havnene. Det må vi endre på. I dag kalles det brukere, men de er kunder! Vi må fokusere mer på markedsføring og hvilke tjenester vi tilbyr kundene våre. – Hvorfor det? – Havnene har så langt fått besøk. Vi må snu tankegangen til at vi skaffer oss besøk og dermed sikrer høyere aktivitet, slik vi har gjort det med cruiseskip. Større aktivitet i havnene betyr bedre infrastruktur for næringslivet. Det må vi ta med i et intervju som dette.

www.grand-egersund.no Legg ditt neste møte til nye Grand Hotell Vi er stolt av å kunne ønske deg velkommen til våre nye møte- og konferansesaler. Hos oss får du en profesjonell ramme rundt dine møter. Vi håper å se deg på Grand Hotell til neste kurs eller firmaarrangement. Avslutt gjerne kvelden i vår stemningsfulle vinkjeller med kulinariske mat- og vinopplevelser. Med våre dyktige kokker og imøtekommende personale, skulle det være duket for en innholdsrik dag. Ta gjerne kontakt for mer informasjon og en hyggelig prat. Velkommen til oss! Bestill showpakke og få 1/2 pris på rom fredag 20. og lørdag 21. juni. Tilbudet må bestilles i løpet av mars måned. Oppgi KAMPANJEKODE «Lygn2021» 28. mai - 28. juni Grand Hotell Egersund Postboks 16 / Johan Feyersgate 3 4379 Egersund Tlf. 51 49 60 60 booking@grand-egersund.no www.grand-egersund.no 27

- Til sjuende og sist handler det om våre rammevilkår, innovasjonskraft og vår mulighet til å utvikle næringen. Anne Jorunn Møkster 28 Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i Simon Møkster Shipping, tror ikke det store flertallet er klar over hvilke omfang maritim næring fortsatt har i Stavanger-regionen.

Omsetter for 80 milliarder i Stavanger-regionen: - Maritim næring krever oppmerksomhet Maritim sektor er både Stavanger-regionen og landets nest største eksportnæring. Nye tall fra Maritimt Forum viser at næringen omsetter for over 80 milliarder kroner i vår region. – Dersom vi ikke er oppmerksomme og bevisste nok overfor næringens utfordringer, er det ikke sikkert at vi klarer å beholde posisjonen i framtiden, påpeker Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i Simon Møkster Shipping. TEKST: EGIL HOLLUND A t Norge og Stavanger har en stolt og viktig sjøfartstradisjon, vet vi. Men at det er landet og regionens nest største eksportnæring også i dag, er det kanskje ikke like mange som er klar over. Det handler selvsagt om at store deler av maritim næring opererer innenfor olje- og gassindustrien. Men like fullt, 12 prosent av landets verdiskaping – eller 160 milliarder i 2012 – ifølge Maritimt Forums nye Verdiskapingsrapport for 2014, kommer fra rederiene, verftene og de andre maritime virksomhetene. Det er alle selskaper som eier, opererer, designer, bygger, leverer utstyr eller spesialiserte tjenester til alle typer skip og andre flytende enheter og rigger. - Maritim næring utvikler stadig ny teknologi og kompetanse og den norske maritime næringen er langt framme internasjonalt, påpeker i Møkster. Det er også en næring i vekst. Omsetningen her i Stavanger-regionen har tredoblet seg siden 2004 – og økt med 10 prosent fra 2011 til 2012. Antall ansatte i Stavanger-regionen er over 18.000. Det eneste negative i utviklingen er at drifts marginen er fallende og sank fra 12,2 prosent i 2011 til 9,9 prosent i 2012. Rogaland er også det største verdiskapingsfylket i næringen, og står for 41,1 milliarder kroner. - Vi er en næring i vekst, men kostnadsnivået er en stor utfordring og noe vi må ta inn over oss. Den er med på å svekke vår konkurransekraft i forhold til utenlandske operatører, sier Møkster. 700 ANSATTE Selv leder hun et rederi med 23 supply-skip, beredskap-, ankerhåndtering- og spesial fartøy. Totalt har rederiet rundt 700 ansatte. - Jeg tror ikke folk flest er helt klar over alt som foregår rett utenfor stuedøren sin. En ting er plattformene i Nordsjøen. Men tenk på all den maritime aktiviteten det kreves for å drive og frakte utstyr til og fra olje- og gassvirksomheten offshore, sier Møkster. Hun kunne gjerne ønsket seg mer omtale av den maritime næringen og næringslivet generelt i mediene. - Til sjuende og sist handler det om våre rammevilkår, innovasjonskraft og vår mulig- het til å utvikle næringen også i framtiden. Hun minner om at mye av grunnlaget for at olje- og gasseventyret i Norge også ble et industrieventyr, var den lange og tunge tradisjonen og kompetansen vi hadde som skipsnasjon og verftsnasjon. Det er nok å nevne Smedvig, Rosenberg, Bergesen og Fred. Olsen, for å skjønne hvilke rolle de gamle rederiene og verftene har spilt i utviklingen av den moderne olje- og gassnasjonen. - Og den maritime næring spiller fortsatt en viktig rolle. Selv om vi er en næring som ikke selv forsker så mye, er vi svært gode på utvikling og det å ta i bruk nye tekniske løsninger. Dermed utvikles nye produkter som også eksporteres. Vi samarbeider selv med Rolls-Royce om en ny broløsning på et av vår nybygg som blir lever til sommeren. Dette fartøyet blir det første som blir levert med denne ny utviklet bro løsningen, forteller Møkster. STABILE RAMMEVILKÅR Foruten kostnadspresset, som alle i norsk industri sliter med for tiden, etterlyser rederiene stabile og konkurransedyktige forhold. - Vi forlanger ikke verdens beste ramme vilkår, men vi må ha ordninger som er forutsigbare og på linje med våre naboland. Ett eksempel som er en utfordring for oss per i dag, er nettolønnsordningen. Den er lovfestet i Danmark uten tak, mens vår er en bevilgningssak over statsbudsjettet som er usikker fra år til år – og som det også er et tak på, forteller Møkster. Det er heller ikke overraskende at også maritim sektor etterlyser oppmerksomhet rundt rekruttering til næringen. - Det handler om hele utdanningsfeltet, fra skoleskipene, lærlingeplasser, de maritime fagskolene, høyskolene og antall doktorgrader. Vi må tenke langsiktig også innenfor de maritime fagene, påpeker Møkster. - Vi ser også at flere går på land og over til rigger. Vi trenger maritim kompetanse begge steder, men vi trenger også å beholde sjøfolkene! MARITIM NÆRING I STAVANGER-REGIONEN 22 % av verdiskapingen 18.820 ansatte 80,7 milliarder i omsetning 9,9 prosent driftsmargin 29

- Mer kan fraktes sjøveien - Stavanger-regionen har et stort potensiale knyttet til å frakte mer gods sjøveien, sier daglig leder Fride Solbakken i Maritimt Forum. Hun peker på rekruttering og høyt kostnadsnivå som de store utfordringene for bransjen. Energi Ren FLERE LÆRLINGEPLASSER Det er Maritimt Forum som står bak verdiskapingsrapporten for næringen. Organisasjonen representerer hele verdikjeden i den maritime næringsklyngen i Norge, med både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Rekruttering og høyt kostnadsnivå er utvilsomt på dagsorden i organisasjonen. - Olje og gassnæringen og maritim næring konkurrerer ofte om de samme kloke hodene. Vi ser at det framover vil bli en økt konkurranse om folk og da vil det være viktig både for den maritime næringen og olje- og gassnæringen å tilby flere lærling- og kadettplasser, sier Solbakken. Og legger til: - Det er også viktig å jobbe med kvaliteten på utdanningen innen maritime fag. Det trengs en oppgradering av læremateriell og en større satsing på gode fagmiljø. Både næringen og det offentlige har et felles ansvar for å gi dagens unge et godt faglig utdanningstilbud. HØYT KOSTNADSNIVÅ Maritim næring konkurrerer i et internasjonalt marked, og det er ingen tvil om at vi har et høyt kostnadsnivå i Norge. - For å styrke norske bedrifters Fride Solbakken konkurransekraft er det derfor viktig at norske myndigheter bidrar med forutsigbare rammevilkår for næringen og at de opprettholder og styrker ordninger som gjør at vi har de samme betingelsene som våre internasjonale konkurrenter, sier Solbakken. Konferansepakker med energipauser! Hos oss ligger alt til rette for gode kurs- og konferanseopplevelser. Vi tilbyr lyse lokaler med store vindusflater, sjøutsikt, ren luft og en behagelig atmosfære. Hjelmeland Spa, tlf.: 48 05 06 00 www.spahotellvelvaere.no 30 STAVANGER AFTENBLAD: FOTO RITA LINDÅS I en region der vi ofte snakker om store køproblemer på veiene, vil en større andel gods på sjø bidra til økt sikkerhet og bedre fremkommelighet. I tillegg vil det også gi oss en miljøgevinst, sier Solbakken. I dag er situasjonen slik at mye av varestrømmen går til Gøteborg og Oslo, for deretter å fraktes med bil til Vestlandet. - Målet må være at mer av dette godset og den framtidige veksten fraktes direkte til Vestlandet og distribueres videre herfra. Gjennom en god infrastruktur knyttet til havner og en strategisk god plassering i forhold til kontinentet har vi et stort potensiale med tanke på å få dette til, sier Solbakken. Risavika havn er selvsagt helt sentralt i så måte, som en av landets aller største internasjonale havner. - Vi har også et stort potensiale knyttet til å synliggjøre hvilke jobbmuligheter som finnes innen maritim næring. Det finnes muligheter både på land og på sjø, med praktisk arbeid, langsiktig planlegging og innovasjon. Næringen utvikler seg hele tiden. Det er kombinasjonen av at ulike fagfolk jobber sammen som har bidratt til at vi i dag er verdensledende, mener Solbakken.

n lo ge E39 r Be HAUGESUND T-FORBINDELSEN Hydro Haugesund Lufthavn Os FREMTIDENS INDUSTRIPARK 34 E1 GISMARVIK E3 9 Kårstø KARMØY Rett nord for Stavanger utvikles nå fremtidens industripark for Vestlandet. Industriparken på Gismarvik ligger midt i aksene Stavanger - Bergen - Oslo. Egen offshorehavn med tilgang til Nordsjøen og kontinentet. Haugaland Næringspark tilpasses samfunnets krav til utvikling og miljø. Arsvågen Skudesneshavn Mortavika ROGFAST HNP Gismarvik er en moderne industripark på mer enn 5000 dekar. Parken har egen havn med dypvannskai. Sentral plassering, bare 10 minutters kjøring fra Hydro Karmøy og vel 15 minutter fra Haugesund sentrum og Haugesund Lufthavn, Karmøy. Når Rogfast står ferdig vil kjøretiden til Stavanger bli redusert. Gå inn på QR-kode for å se nettsider og videopresentasjon Mekjarvik E3 STAVANGER 9 www.haugaland-park.no 3D: Kraftværk URBANE NÆRINGSLOKALER. EN FOT I SENTRUM. EN FOT I SJØEN. VANNKANTEN FØRSTE ETASJE gir mindre bedrifter helt unike muligheter midt i Stavangers mest vitale vekstområde. Fantastisk utsikt. Helt i vannkanten. Nær sentrum. Nær det aller meste. Ideelt for bedrifter med 5 til 25 ansatte. Opparbeidet uteområde. Også servicefunksjoner som kafé, skjønnhets- eller velværetilbud egner seg svært godt i dette prosjektet. Gjennomgripende kvalitet i bygg som nekter å være som alle andre! Interessert? Ta kontakt med Torill Sevild hos Kruse Smith Eiendom på telefon 916 69 530 31

ROLLUP Rollups med bilde - fra kr. 1.490,- ferdig levert adr. i Rogaland. Format 85x200cm MESSESTAND Messevegg/popup med bilde - fra kr. 13.250,- ferdig levert adr. i Rogaland. Format 260x225cm KOMPLETT DIGITALT TRYKKERI. Det du trenger - når du trenger det! Levering i Rogaland - 24 timer fra godkjent PDF. Rolf Arild Ims, e-post: rolf.arild@kgfosshagen.no - tlf.: 976 81 376, Michael Hald, e-psot: michael@kgfosshagen.no - tlf.: 932 15 435 32

NORWAY SUMMIT 2014: Sjakkmester til Stavanger – I næringslivet, som i resten av naturen, er det alltid «status quo» som dør. Din jobb er å utforske situasjonen, tilpasse deg og overleve, sier Garry Kasparov. Han er en av verdens høyest rangerte sjakkspillere. I juni kommer han til Stavanger Summit for å snakke til toppledere i næringslivet om kompetanse, kunnskap og utdanning. TEKST: ELIANNE STRØM TOPSTAD G arry Kasparov blir regnet som en av verdens sterkeste sjakkspillere. Han har høyest ELO-reiting på FIDEs liste fra april 2005 og hadde tidenes høyeste reiting inntil Magnus Carlsen gikk forbi i 2012. Etter at han la opp som sjakkspiller har han forsket på strategisk tenkning, utdannelse og teknologi. Kasparov ble på 90-tallet kåret til en av verdens smarteste med en IQ på 190. 2. juni kommer han til Stavanger i forbindelse med en konferanse som Næringsforeningen arrangerer i samarbeid med Conventor og Norway Chess. We can’t change our hardware, that’s our DNA. But we can definitely upgrade our software! Garry Kasparov – Han er en meget ettertraktet foredrags holder som har snakket med statsoverhoder og utdanningsministre verden over. Vi er utrolig glade for at han vil komme til Stavanger, sier Kjell Madland, mannen bak Norway Chess. EIERSKAP I REGIONEN Det er i forbindelse med Norway Chess, som arrangeres i Stavanger 2. til 13. juni, at konferansen blir arrangert. Norway Chess er en verdens mest prestisjetunge sjakk turneringer og er et viktig arrangement for regionen. Næringsforeningen og Conventor Garry Kasparov, en av verdens høyest rangerte sjakkspillere gjennom tidene og en av verdens mest respekterte intellektuelle, kommer til Stavanger i juni. 33

I næringslivet, som i resten av naturen, er det alltid «status quo» som dør. Din jobb er å utforske situasjonen, tilpasse seg og over leve, har han tidligere uttalt. Kjell Madland, driveren bak sjakkturneringen Norway Chess gleder seg til å ønske Kasparov velkommen til Stavanger. ønsker å spille med og bygge opp under et slikt initiativ. – Det legges ned et stort antall timer for å trekke til seg gode arrangementer og turneringer i vår region og disse gir stor ringvirkning for næringslivet forklarer Anne Woie, strategisjef i Næringsforeningen. – Et av næringsforeningens viktigste satsingsområder er å hjelpe næringslivet å tiltrekke, beholde og utvikle kompetanse slik at vår region fortsatt skal være attraktiv for næringsutvikling. Denne konferansen vil være med å sette søkelyset dette arbeidet sier hun. Også for Conventor er det viktig å skape møteplasser som bidrar til utvikling av regionen. Daglig leder i Stavanger, Torbjørn Olufsen, sier at det å gjøre regionen mer attraktiv, også medfører økt aktivitet og vekst. – Ved å sette kunnskap på dagsorden synliggjør vi regionens næringsliv og de muligheter regionen tilbyr. I gode tider må vi forberede oss på endringer og økt konkurranse fra nasjonale og internasjonale aktører, legger Olufsen til. Ved å fokusere på kunnskap og komp etanse, vil man kunne påvirke framtiden og styre utviklingen dit man ønsker. Garry Kasparov er nettopp opptatt av dette. Han mener at næringslivet må forberede seg og være klare til å møte utfordringene vedrørende større krav til kompetanse i næringslivet. – Det er ikke den sterkeste som overlever, heller ikke den mest intelligente. FRAMTIDENS NÆRINGSLIV Framtidens næringsliv er avhengig av at barn og unge får et helhetlig læringsliv med stimulerende utfordringer. – Ved å utvikle og støtte opp under utdannelse og kompetanse, legger vi grunnlaget for verdiskaping, innovasjon og omstillingsevne. Derfor er programmet på årets Norway Summit spennende og viktig, sier Woie. Garry Kasparov har gjennom en årrekke reist rundt på skoler for å snakke og undervise i sjakk. Gjennom sin egen sjakkstiftelse har Kasparov utviklet et dataspill, MiniChess. Dette er det mest vitenskapelige programmet i verden for å knytte sammen sjakk og utdanning. Ved å få sjakk ut i klasserommene, mener han elvene vil få mestringsfølelse, selvdisiplin og bli kreative. VARIERT PROGRAM På talerstolen står også Henrik Carlsen. Henrik er pappa til Magnus Carlsen og med bakgrunn i egen erfaring forteller han om oppvekst, miljø og læring kombinert med talent. Klaus Mohn, tidligere sjeføkonom i Statoil og nå førsteamanuensis II ved Universitetet i Stavanger er også blant innlederne. Konferansen blir avholdt 2. juni på Scandic Hotel Forus. Målgruppen for konferansen er næringslivsledere, politikere og organisasjoner. Sponsorer er Lyse Infra, Jadarhus, Flor & Fjære og Global Office AS. KOMPETANSE I FØRERSETET Tema for konferansen er kunnskap og kompetanse. – Næringslivets viktigste ressurs er kompetansen som deres ansatte har. Derfor er det viktig å sette kompetanse og kunnskap høyt på agendaen, sierWoie. Torbjørn Olufsen, daglig leder i Coventor AS, mener det er viktig å støtte opp om arrangement som styrker regionen. 34 Anne Woie, strategisjef i Næringsforeningen, synes programmet for nyskapningen Norway Summit er meget spennende.

RSM FASADE Vi tilbyr fasadevask, betongrehabilitering og maling av fasader Vi har lang erfaring med oppussing av næringsbygg, rekkehus, blokker og eneboliger. Vår kundeliste inneholder Bate boligbyggelag, OBOS prosjekt Rogaland m.m. Sjekk våre priser - vi har ledig kapasitet i vår og sommer. Kontakt Rolf Scheffler, 957 35 516 RSMFASADE.NO Arbeidsrett – Erstatningsrett – Fast eiendom – Kontraktsrett Verksgata 7 4013 Stavanger Postboks 155 Sentrum 4001 Stavanger Telefon +47 51 89 96 00 • post@ebtas.no Vår erfaring – din fordel www.advokatene.no 35

Nytt flott bygg i 2011 ligger synlig langs Tanangerveien med 36.000 m2 36 kontorplasser på en tomt på 90 mål.

BEDRIFTEN Vil overgå kundenes forventninger Baker Hughes har som visjon å forutse og overgå sine kunders forventninger. Selskapet har tydeligvis bevist at de duger, for nylig tildelte Statoil dem igjen en kjempestor kontrakt. I fjor dreide det seg om brønnboring. Denne gang gjelder det komplettering. TEKST: TRUDE REFVEM HEMBRE FOTO: DAG MYRESTRAND / BITMAP V i vant anbudet og er stolt over å få en så stor kontrakt, sier Baker Hughes-representantene som tar imot Rosenkilden. Vi sitter i styrerommet med plass til minst 24 rundt bordet. Og rundt bordet sitter Barry Jones, Sales Director, Jone Norenes, Manager Completion & Prod uction, Elin Undheim, Manager Operational Support og Linda Sævild, Marketing Communications Specialist. Alle har titler på engelsk og lang fartstid i Baker Hughes med henholdsvis 16, 12, åtte og fem års erfaring. GLOBAL OG LOKAL Baker Hughes har over 60.000 ansatte på verdensbasis. Hovedkontoret ligger i Houston, Texas og det norske hovedkontoret ligger i Risavika, Tananger. I Baker Hughes Norge er 1.430 medarbeidere fordelt på off- og onshore, verksted og støttefunksjoner. Rundt 80 prosent er norske, og hele 53 ulike nasjonaliteter er representert. Baker Hughes Norge har kontorer og verksteder i Bergen, Gulen, Oslo, Stjørdal, og siste nål på kartet var Hammerfest i 2013. I tillegg opererer Baker Hughes basefasiliteter i Tananger, Dusavik, Gulen, Mongstad, Averøy, Kristiansund og Sandnessjøen. RETT TID OG RETT STED Baker Hughes tilbyr pålitelige, praktiske løsninger på rett sted og til rett tid med det mål for øyet å redusere risiko, senke kostnader og øke produktiviteten for sine kunder. Fra reservoaret til raffineriet skaper de verdier med industriledende produkter Fra venstre: Barry Jones, Jone Norenes, Elin Undheim og Linda Sævild i Baker Hughes Norge tenker kvalitet og sikkerhet i alle ledd med real-time data for å ta bedre beslutninger er det mye å vinne og mye å tape. og servicer som analyserer, borer, evaluerer, kompletterer og produserer olje og gassreserver. I over ett århundre har innovasjon vært en del av Baker Hughes grunnleggende bestanddeler. Grunnleggerne R. C Baker og Howard Hughes Sr. var ekte innovatører med oppfinnelser som endret oljeindustrien i sin spede begynnelse. Baker Hughes Norge har en lang historie på den norske kontinentalsokkelen. - Vi var her som selskap allerede i 1973. Den norske sokkelen er viktig for Baker Hughes, og for å underbygge vårt engasjement åpnet vi et nytt hovedkontor på Tananger i 2011. Siden den gang har vi bare fortsatt å jakte på løsninger for å overvinne neste utfordring, sier Barry Jones, opprinnelig waliser, men som trives godt her og har lært seg språket. Han forteller at Norge er et av Baker BAKER HUGHES NORGE Etableringsår: 1973 Forretningsområde: Oljeserviceselskap Daglig leder: Peter Murphy Antall ansatte: 1430 Omsetning: 4,7 milliarder (2012) Internett: www.BakerHughes.com Hughes globale satsingsområder, både fordi det er ekstremt stabilt politisk og regulatorisk. - Dette er viktige forhold som gir forutsigbarhet for operatører og lisenseiere. I tillegg har Norge en historikk for å bruke nye teknologiske løsninger for å utnytte oljeressursene påpeker salgsdirektøren. 37

HSE-DAG I Baker Hughes er alle opptatt av å ta de rette forhåndsregler for å redusere risiko og optimalisere driften. De har et eget prosjekt som kalles «en perfekt HSE-dag», og nå har de hatt 60 sammenhengende dager uten noen skader eller uhell. Selskapet har økt fra rundt en 900 ansatte i 2008 til 1430 ansatte i de siste fem årene, og planlegger fortsatt vekst. - Vi har en ekstremt åpent, transparent og flat struktur med kort vei til leder gruppen, forteller Norenes. Jones legger til at det kun er seks nivå fra bunn til toppsjefen i Houston. KOMPETANSE Baker Hughes globale operasjoner består av fire produktsegmenter som utvikler, produserer og støtter industriledende teknologier innen ”Integrerte operasjoner”, ”Drilling & Evaluation”, «Completion & Production» og «Industrial Services”. - Vi har kontinuerlig fokus på kompetanseutvikling og har tilrettelagt for deling på tvers i organisasjonen for å bruke de menneskelige ressursene best mulig, forteller Undheim. - I tillegg har vi 58 lokale lærlinger, og er visstnok en av de største lærlingbedriften i regionen innenfor vårt felt, legger Sævild til. Både Undheim og Sævild deltar i Baker Hughes’ kvinnenettverk med det for øyet å dele kompetanse og styrke mangfoldet på arbeidsplassen. - Vi ønsker at flere kvinner skal ta lederroller. Det er kjekt å se at Nærings foreningen også styrker dette aspektet og arrangerer interessante seminarer som Kvinneplassen og Lederskolen, sier Undheim. Med den nye Statoil-kontrakten vil selskapet få anledning til å utvikle nye system og ny kompetanse i et langsiktig perspektiv. To av Baker Hughes’ lærlinger i aksjon. Hele 58 lærlinger er på plass i Baker Hughes og gir et godt rekrutteringsgrunnlag. returmetaller.no til beste for deg og miljøet 38 Håndtering av returmetaller Enkelt Sikkert Effektivt Harestadvika // post@returmetaller.no 51 41 81 00 // 416 39 228

BYEN DIN. BYEN DIN. NÆRT OG EKTE. EKTE. NÆRT Små store drømmer går Små og og store drømmer går i i oppfyllelse med gavekort oppfyllelse med gavekort til til 200 200 butikker byopplevelser. butikker og byopplevelser. HER KJØPER DU SENTRUMSGAVEKORTET: HER KJØPER DU SENTRUMSGAVEKORTET: Mæhle, Østervåg 4 Mæhle, Østervåg Østervåg Adr.Østervåg, 4 Adr.Østervåg, Østervåg 3 Vakkert, Salvågergata Vakkert, Salvågergata Straen Senteret Gavekortautomat, 3 Stavanger Sentrum, Nygata 15 Gavekortautomat, Straen Senteret Stavanger Sentrum, Nygata 15 stavangersentrum.no/gavekort stavangersentrum.no/gavekort

– Journalistikk koster. Vi kan ikke fortsette å gi bort gratis på nett det samme vi tar betalt for på papir! Bernt Eirik Rød 40

NY I NÆRINGSFORENINGEN – Tiden for gratispassasjerer er over To eldre damer etterlyser garn. De strikker og sender plaggene til hjelpe trengende. Leserne reagerer med å lete i skuffer og skap. Det er ultranært, og det er en perfekt historie for en lokalavis som Solabladet. TEKST/FOTO: JOHN GUNNAR SKIEN D en saken skapte lokalt engasjement, og det prioriterer vi selvsagt. Det er en strålende sak for oss! Det fine med lokalaviser er at vi kan gi folk historier som de større avisene ikke tar i. Vi kan være ultranære. Men for meg er det samtidig viktig å understreke at avisen skal speile samfunnet på godt og vondt. Sier Bernt Eirik Rød, redaktør og daglig leder i Solabladet. Den erfarne journalisten, med mange års erfaring fra blant annet Stavanger Aftenblad og TV Vest, kom til Solabladet etter påske i fjor. Han forteller at det ikke alltid er like enkelt for en lokalavis å få folk til å skjønne at det ikke bare er glansbildet som skal trykkes. Da gjør ikke avisen jobben sin. – Vi hadde en sak der vi fortalte at nisjebutikker forsvinner i Solakrossen. Da fikk vi reaksjoner. Tenk at lokalavisen trekker fram slike negative saker! Men det er jobben vår, det også. LOKAL IDENTITET I EN VEKSTKOMMUNE Sola kommune har i dag 25.000 innbyggere, fem tusen flere enn for ti år siden. Men det er ikke slik at den store folkeveksten har ført til lange køer med folk som skal tegne abonnement på Solabladet. Tvert i mot. Opplaget har gått noe tilbake de siste årene. Riktignok ikke dramatisk, opplaget var 3.812 i 2012, men man skulle tro at den store befolkningsveksten kompenserte noe for endrede medievaner med mer nett og mindre papiravis. Kanskje er det Sola- identiteten som er i ferd med å vannes ut? – Tja, jeg vet ikke helt. Papiropplaget har gått marginalt ned, men økningen på nett gjør at Solabladet aldri har hatt flere lesere enn nå. Mitt inntrykk er at solabuen er stolt av være fra Sola. Håndballspilleren Camilla Herrem nevner jo Sola så snart anledningen byr seg! Men vi skal også huske at mange innflyttere er fremmedspråklige. Da er gjerne ikke et abonnement på en norskspråklig lokalavis det som står øverst på agendaen når de bosetter seg her, ler Rød, og legger til: – Solabladet treffer nok best de som er oppvokst i kommunen. Vi prøver selvsagt å være relevante for tilflytterne, men det er utfordrende. – Hvem abonnerer da? – Det er ofte de som har en tilhørighet til Sola og er engasjerte i lokalsamfunnet. Og det er ikke bare politikk jeg sikter til. Sola har dyktige idrettsutøvere innen stuping, squash og håndball. Og innen lagidrettene er det viktig for oss å være til stede og dekke kampene som andre medier ikke prioriterer. LEGGER OM Solabladet har gått godt økonomisk i mange år, men i 2012 og 2013 ble det røde regn skapstall. Den trenden skal snus i år, for selv om avisen har en solid eier i ryggen (Nordsjø Media AS), forventer ikke Rød at konsernet aksepterer tap år etter år. Redaktøren, som også er daglig leder, må tenke både børs og katedral. – Å ha et solid, lokalt medieselskap på eiersiden er en trygghet i et ustabilt marked. Det skal ikke legges skjul på at mange lokalaviser, Solabladet inkludert, merker at annonsemarkedet har blitt tøffere. – På hvilken måte? – Detaljhandelen blir stadig mer sentralstyrt. De lokale butikkene bestemmer dermed mindre og mindre hvor det skal annonseres. Det har uten tvil rammet lokalavisene. Kostnadskontroll er derfor viktig for meg, jeg tenker at det er lettere å spare en krone enn å tjene den! Har vi ikke råd, så har vi ikke råd. I februar sluttet Solabladet å komme ut tirsdag og torsdag, slik de har gjort siden 2009. Nå er det torsdagen som gjelder framover. Noe er det å spare, men det er ikke hovedpoenget. Dette er et strategisk grep. Det skal satses på hyppigere nettoppdateringer, og totalt sett blir antall avissider omtrent det samme, forteller Rød. – Vi har valgt å satse på torsdagen, med en dobbelt så tjukk avis som i dag. Det er den mest attraktive dagen for våre annonsører. De har ikke protestert på omleggingen, men enkelte abonnenter sier de ikke vil bruke oss digitalt. Da føler de nok at tilbudet vi gir dem blir dårligere. – I tillegg innfører dere betaling på nett som så mange andre aviser? – Ja, hvorfor skal vi gi bort gratis på nett det du må betale for på papir? Det er ikke rimelig. Tiden for gratispassasjerer er over, det må nok folk innse. SOLABLADET Omsetning: 10,2 millioner. Ansatte: 10 Etableringsår: 1991 Forretningsadresse: Postboks 86, 4097 Sola Beskrivelse: Solabladet eies av Nordsjø Media AS og er en politisk uavhengig lokalavis som kommer ut i Sola kommune. Avisen ble etablert 24. januar 1991. Fra 1. januar 1996 er Solabladet registrert som abonnementsavis. Utgivelsesdag er torsdag. Ifølge tall fra TNS Gallup har Solabladet cirka 12.000 lesere hver uke. Nettavisen solabladet.no har nesten 40.000 sidevisninger i uken. 41

... det skjer mye i regi av Næringsforeningen. Derfor meldte vi oss inn. Bernt Eirik Rød Helene Pahr-Iversen har vært journalist i Solabladet åtte år. Rød overtok redaktørjobben i fjor etter Hilde Garlid som gikk til Jærbladet. – Men dere tjener ikke så mye på nett? – Nei, 20 prosent av annonseinntektene kommer der. Jeg tror det blir en større andel i framtiden, men papirutgaven gir oss de største annonseinntektene i mange år framover. Men jeg håper og tror at en betalingsløsning på nett gjør at flere velger å abonnere for å få tilgang. Det har i alle fall skjedd i flere andre aviser. JORDVERN Sola har flyplass, Sola har arbeidsplasser. Ved utgangen av 2012 var tallet hele 22.892. Det er nesten på nivå med antall innbyggere i kommunen. Men Sola er også landbruk. 42 – Jordvern er derfor en viktig sak i Solabladet nå. Det viser seg at det eksisterer opsjonsavtaler mellom utbyggingsselskap og bønder som omfatter store jordbruksareal i kommunen. Det skal vi ikke klandre utbyggerne for, de gjør bare jobben sin, men det utfordrer politikerne i en press- kommune. Vi trenger boliger og bedrifter, men vi har også behov for jordbruksjord i Sola. Det må politikerne være framsynte nok til å ta konsekvensen av, synes jeg. NYTT MEDLEM Næringsforeningen har valgt å satse i Sola med egen ressursgruppe slik det også gjøres i Dalane, Gjesdal, Jæren, Ryfylke, Rennesøy, Sandnes og Risavika. Det skaper et godt møtested for de næringsdrivende. Det vil Solabladet være en del av. – Vi har et symbioseforhold til næringslivet. Næringslivet har nytte av oss, og vi har nytte av næringslivet. Vi vil være der det skjer, og det skjer mye i regi av Næringsforeningen. Derfor meldte vi oss inn. Vi må være der næringslivet er, det er viktig og interessant, både redaksjonelt og markedsmessig. Man må bruke litt penger for å tjene penger. Så enkelt er det.

FOTO: StiG Håvard dirdal dTurbine BRITISK HUMOR På SITT BESTE! SOMMERAVSLUTNING? AVDELINGSFEST? UT MED VENNEGjENGEN? LYST På EN TITT INN I KULISSENE? PANIKK I KULISSENE AV MICHAEL FRAYN PREMIERE 9. APRIL – HOVEDSCENEN Billetter: 51 91 90 90 WWW.ROGALAND-TEATER.NO 43

NYE MEDLEMMER SIDEN SIST SCANDIC CITY STAVANGER PERSONALKONTORET ROSNES ENERGY AS Beliggenhet: Stavanger Kontaktperson: Odd Petter Meinseth, direktør, 91 62 44 90, OddPetter.Meinseth @scandichotels.com Web: Scandichotels.com Beliggenhet: Sola Kontaktperson: Berit Opgård, berit.opgard@personal-kontoret.no, 911 13 429 Web: personal-kontoret.no Beliggenhet: Stavanger, kontor i Kirkegaten 3 hos Econ Oil & Gas Kontaktperson: Jan Rosnes Web: www.rosnesenergy.com Scandic Hotel City åpner 30. april 2014. Hotellet vil ha en beliggenhet midt i byen med gangavstand til havnen, byens handlegater og Stavangers beste restauranter- og utelivsområde. Hotellet får 226 komfortable og moderne rom, restaurant, bar og konferanseområde. Scandic Hotel City vil være et naturlig møtested både for forretningsreisende, ferie/fritidsreisene og byens lokalbefolkning. Hotellet setter lokale råvarer i fokus! Vår kjøttleverandør, slakter Albert Idsøe og vår kjøkkensjef Stig Juelsen, vil sørge for spennende retter fra vår kullfyrte Josper Grill. Velkommen innom!. Personalkontoret er et personalkontor utenfor kontoret, med små og mellomstore bedrifter som spesialitet (10-80 ansatte). Deres mål er å få hverdagen for og med de ansatte til å fungere på best mulig måte. Personalkontoret har ansatte med over 25 års erfaring som kan bistå med råd og tilrettelegging i forhold til rekruttering, kompetanse-, medarbeider-, og fraværsoppfølging, avvikling, lønns- og tariffspørsmål, karriereplanlegging, skift og rotasjonsordninger, dokumentasjon, m.m. Deres abonnementsordning gir din bedrift et rimeligere alternativ enn ansettelse av egen personal- rådgiver. Kontakt dem gjerne for en uforpliktende samtale. EMPATIA ARKITEKTKONTORET STAV AS HEADVISOR AS Beliggenhet: Sandnes Kontaktperson: Torben Dyhr-Nielsen, torben@empatia.no, tlf: 99039955 Web: empatia.no Beliggenhet: Stavanger Kontaktperson: Henning Bøe, daglig leder, 95 21 49 28, henning@stavark.no Beliggenhet: Stavanger Kontaktperson: Terje Fauske, 51861000, terje.fauske@headvisor.no Web: headvisor.no Empatía har som forretningsidé at det ligger god forretning i å styrke relasjonen mellom leder og medarbeider. Ved å styrke den relasjonelle siden av ledelsen styrker man også forretningen. Empatía leverer tjenester så som rådgivning og bistand i konkrete saker der ekstern bistand er nødvendig. De leverer kurs og foredrag, samt samtaletjenester for leder og ansatte som har behov for en nøytral part å lufte hverdagens utfordringer overfor. Torben Dyhr-Nielsen har 15 års erfaring der mennesker og relasjoner har vært sentralt. Han har jobbet som prest i Den norske kirke. Gjennom disse årene har han opparbeidet seg inngående kompetanse og erfaring med mange utfordringer vi møter gjennom livet, på godt og vondt. Han har i tillegg erfaring som personalsjef, vært leder for en konsulentavdeling, samt jobbet som bedriftsrådgiver for IA- virksomheter ved NAV Arbeidslivssenter Rogaland. Empatía tar utgangspunkt i at mennesker er motiverte av arbeidsoppgaver og mål å strekke seg mot, og ønsker å bistå ledere til å styrke deres arbeid med deres medarbeidere. 44 Arkitektkontoret Stav AS ble etablert i sin nåværende form i 1996. Arkitektkontoret Stav AS er et arkitektkontor med engasjerte og dedikerte ansatte. Selskapet påtar seg ulike oppdrag, særlig innenfor boligprosjektering og regulering. Arkitektkontoret Stav AS er en mulighetsarena for videreforedling av gode idéer. De henter inspirasjon fra sine verdier og naturens stedbundne forutsetninger. En stav er en strek hentet fra naturen, og er en bruksgjenstand som i generasjoner har blitt brukt som et redskap og som en trofast følgesvenn på utallige vandringer gjennom livets rom. Staven er en brikke i en tradisjonell nordisk byggeteknikk som Arkitektkontoret Stav AS ønsker å videreføre i en nyskapende form med en fremtidsrettet og bærekraftig arkitektonisk strek. Arkitektkontoret Stav AS ønsker at deres selskap skal være et redskap for å gjennomføre sin visjon om å skape levende rom for mennesker. Arkitektkontoret Stav AS sin strek definerer alt selskapet gjør. Deres filosofi er å skape prosjekter som definerer rommene vi lever i, og gjøre dem levende for mennesker som ferdes i dem. Over alt vi ferdes, både inne og ute, beveger vi oss i rom. Rosnes Energy AS tilbyr strategisk rådgivning og beslutningsstøtte for olje- og gassindustrien. Jan Rosnes er styreformann, daglig leder og eneste ansatt. Rosnes Energy AS vil ha samarbeidsavtale med andre konsulentselskaper, og gjennom disse vil være i stand til å lede eller delta i større oppdrag. Rosnes har tidligere jobbet for Petoro AS (2002-2013), Statoil ASA (1995-2002) og Shell International (1990-1995). Rosnes var en del av Petoro lederteam fra 2006-2013. Fra januar 2014 er Rosnes uavhengig styreleder /-medlem i kombinasjon med å være strategisk rådgiver og konsulent. Headvisor AS er et konsulentselskap som arbeider innen rekruttering, organisasjons og lederutvikling. De er i alt 15 konsulenter, og har kontorer i Stavanger, Oslo, Bergen, Trondheim og Sarpsborg. Selskapets etablering i Stavanger gjør dem enda sterkere i en region som de allerede har arbeidet i gjennom flere år. Headvisor har en historie tilbake fra 1983 og er et av de mest erfarne rekrutteringsselskapene i Norge. Selskapets totale omsetning i 2013 var på rundt 31 millioner kroner, noe som også gjør Headvisor til et av de større. Kundene er hele næringslivet, kommuner, fylkeskommuner, offentlig eide selskaper, organisasjoner. Headvisor sine konsulenter har betydelig leder og konsulenterfaring og arbeidet som rådgivere ved en rekke større fusjoner og endrings/ omstillingsprosesser i norsk næringsliv, offentlig sektor og organisasjonsliv, så vel som rekruttering til fag-, leder- og topplederstillinger. Med bakgrunn i deres kontorer flere steder i Norge har selskapet en lokal-kunnskap som gjør dem lettere i stand til å finne kandidater over hele landet.

ATTRAKTIV TOMT SENTRALT I RISAVIKA Kan bebygges med 15.000 m 2 - Kontor / kombinasjonsbygg Ønsker du lokaler her ta kontkakt med næringsmegler Øyvind Mikalsen Mob.: 907 55 420 | E-post: oyvind.mikalsen@dnb.no Nabovarsel 16.05.13 Perspektiv fra Energiveien Tegn.nr: Engelsminnegt. 16a, 4008 Stavanger Tlf: + 47 51 91 11 00 .1 dato: 24.05.13 Målestokk: Faks: + 47 51 91 11 01 Epost: post@bda.no www.bda.no

NYTT FRA BRUSSEL Gir EUs nye klima- og energipolitikk forutsigbarhet? HEIDI KRISTINA JAKOBSEN • Direktør ved Stavangerregionens Europakontor • www.stavangerregion.no EU-kommisjonen lanserte nylig sitt forslag til klima- og energipolitikk fra 2020 til 2030. Får vi nå den etterspurte forutsigbarheten for investeringer og næringsliv som Stavanger-regionen trenger? D et var en fornøyd Barroso som nylig presenterte forslaget til EUs klima- og energipolitikk for perioden 2020 til 2030. Forslaget innebærer utslippskutt for klimagasser på 40 prosent (av 1990-nivå), et mål på EU-nivå for fornybar energi på 27 prosent - samt reform av klimakvotesystemet. Samtidig presenterte kommisjonen en melding om skifergass, og i 2014 skal EU ta stilling til et energi effektiviseringsmål. PLANEN Barroso har vært opptatt av å få lansert rammeverket innenfor mandatperioden. Dette for å vise handlekraft og sikre godt ettermæle, men også for å sende et politisk signal i forkant av europaparlamentsvalget og oppnevning av nytt kollegium i Europa- kommisjonen. Håpet er at landene velsigner 40 prosentmålet i 2014, slik at et EU har felles front når en ny runde globale klima forhandlinger starter i Paris. Dersom planen holder, blir rammeverket kodifisert i juridiske forslag i 2015. RAMMEVILKÅR Europakommisjonens president leverer tilsynelatende også på næringslivets unisone krav om forutsigbarhet. Et ønske som ikke minst kommer fra aktører i Stavanger- regionen med 50.000 til 60.000 arbeidsplasser bare innen petroleumsklyngen. Gitt EUs klima- og energipolitikks sentrale betydning for norske nasjonale interesser, er det underlig at norske myndigheter kom så sent på banen med en uttalelse (selv om den nye regjeringen reagerte raskt). Uansett, mye tyder på at det vil ta tid før næringslivet får tydelige og endelige svar på sine spørsmål. MEDLEMSLANDENE SPLITTET For landene er uenige på flere punkter. Danmark og Tyskland, og til dels Frankrike, ønsker en mer ambisiøs klimaprofil med både et fornybarmål bindende på medlemsstatsnivå, og et energi effektiviseringsmål. Polakkene og britene derimot, er mot et bindende fornybarmål. Polakkene synes også at 40 prosent-målet er for ambisiøst. Enkeltland kan i prinsippet blokkere 40 prosent-målet, men mye tyder på at Polen vil gi etter for politisk press. USIKKERHETSMOMENTER Rammeverket vil bli tydeligere når landene blir enige om de mest sentrale forslagene, men realiseringen avhenger av flere momenter. For å nå 40 prosent-målet, må blant annet utslippskvotesystemet fungere bedre. Landene må dessuten bli enige om byrdefordeling for sektorene utenfor Dersom ulykken rammer! • Har bedriften nødvendige beredskapsplaner? • Har bedriften nødvendige ferdigheter i kriseledelse, informasjons-/mediehåndtering, samt i pårørendestøtte? • Vekker svaret uro, kan Optimal Sikkerhet bidra til at din virksomhet blir bedre beredt ved uønskede hendelser. 46 utslippskvotesystemet. Videre kan et fornybarmål som kun er bindende på EU-nivå, fort uthules av landene, og det er vanskelig å forutse om EU går for et energieffektiviseringsmål eller ei. Omfang av eventuell skifergassutvinning er også ukjent. Foreløpig har Tyskland og Frankrike gått langt i å ville forby utvinning, mens Polen har vært mer positive. EU- landene står fritt i dette spørsmålet, så lenge de oppfyller felles krav til miljø- og sikkerhet. UFORUTSIGBART POLITISK LANDSKAP Som poengtert i forrige kommentar går også EU inn i et uforutsigbart og til dels radikalisert politisk landskap som blant annet vil reflekteres i Europaparlament svalget i mai. Eksisterende og nye EU- skeptiske, populistiske partier som Gyllent daggry, Nasjonal front og Sverige demokratene har fått økt oppslutning i kjølvannet av krisen. Klarer disse partiene å skape en blokk i parlamentet, kan det bli mer komplisert å få til politiske avtaler om saker som behandles. Og det er som kjent dette nye parlamentet som skal sluttbehandle det nye klima- og energirammeverket. I Stavanger-regionen følger vi spent utviklingen videre. “Ledelsen bedømmes ikke for krisen, men for hvordan den håndteres” Jærveien 144, 4344 Bryne, tlf: 934 22 765 www.optimal-sikkerhet.no

STYRELEDER Fremtidsrettet byplanlegging med gjennomføringskraft STEINAR AASLAND • Styreleder i Næringsforeningen Det raser for tiden en het debatt om byutvikling i Stavanger. Mer eller mindre saklige argumenter konkurrer om spalteplass. Om ikke annet, så er det i alle fall egnet til å få i gang tankene rundt dette viktige temaet. N æringsforeningens ressursgrupper jobber aktivt med problemstillingene, enten det gjelder sentrums utvikling, Forus-området, boligbygging eller infrastruktur. Selv om det er ulike problemstillinger, så henger disse nøye sammen, og det kunne vært ønskelig med en mer samlende generalplan. Det nytter ikke å bygge en haug med boliger uten samtidig å tenke infrastruktur. Det samme gjelder områder for nærings utvikling, tog, buss eller bybane, - samt balansen mellom bevaring og utbygging i sentrum og fremtidige handelsmønstre – for å nevne noe. Dersom utfordringene deles i tilstrekkelig små delområder, har særinteresser lett for å vinne frem og de større konsekvensene kommer først til syne på et senere stadium. ROBUSTE HELHETLIGE LØSNINGER «Me meiner det bør tenkjast store og frie tankar. Det finst meir enn nok puslete reguleringsplanar», sier trendanalytiker Ståle Økland. Uten å ta stilling til hans mer provoserende innspill om å rive bydeler og fylle igjen Mosvatnet og så videre, er det lett å være enig i at en må tenke mer helthetlig i byplanleggingen. Det er mange gode krefter i sving. Offentlig nedsatte utvalg, private utbyggingsselskap, interesse organisasjoner og ulike næringsaktører kjemper for sine syn og behov. Utfordringen ligger i å koordinere initiativene og sørge for robuste helhetlige løsninger. Det tenkes mye og spenstig om Stavangers byutvikling blant arkitekter, trendanalytikere, eiendomsbesittere og Det er viktig at sentrumsplanen ikke bare forblir en plan! Steinar Aasland politikere, men her må byplanleggerne mer på banen med en klar og fremtidsrettet retning. Det er veldig mange som passer på at det ikke blir gjort noe galt, men ikke like mange som passer på at noe blir gjort. Det må være mulig å planlegge helhetlig og fremtidsrettet med god gjennomføringskraft. Stavanger er ikke den eneste byen i verden som har stått overfor disse utfordringene. SAMARBEID Når nå sentrumsplanen for Stavanger snart skal diskuteres politisk og vedtas, er det derfor viktig at det ikke bare stopper med en plan – men at det faktisk blir mulig å gjennomføre den i praksis. Og siden det i mange tilfeller er det private næringslivet som skal finansiere og i praksis gjennomføre en stor del av den utbyggingen og byutviklingen som skal vedtas, er det viktig at både næringslivet seg i mellom og det private og det offentlige samarbeider godt. Det handler om alt fra koordinering av åpningstider og markedsføring, til en felles innsats og avklaring med vernemyndig hetene om hva som tillates. Et viktig bidrag i så måte er planene om business improvement district (BID), som det jobbes meget godt med i Stavanger Sentrum AS og som du kan lese mer om i denne utgaven av Rosenkilden. Jeg er også overbevist om at næringslivet er interesserte i et så godt og tett samarbeid som mulig med både stat og kommune, slik at utbyggingsprosesser i sentrum ikke trenger å ta så lang tid som vi har sett en rekke eksempler på de senere årene. Jeg tror ikke det er nødvendig å nevne navn... Lokal tilstedeværelse – global aktør Vår lokale konsulent kan være din partner internasjonalt via våre 70 kontorer i 24 land www.mercuriurval.no 48

Boligkonsulent Espen Thunes i Kruse Smith Eiendom. Her foran leilighetsprosjektet Tre Taarn i Sandnes. Foto: Anne Lise Norheim Tenk en- inn for sen bok Først når du ser begrensningene, kan du se mulighetene. Kruse Smith er selskapet som identifiserer de gode ideene – og som har gjennomføringskraften til å sette dem ut i livet. Derfor er ”fra idé til virkelighet” vår ledestjerne. Mangler din bedrift denne? Vi produserer dine filmer til ONS, web, messer, konferanser, foredrag, rekruttering, streaming. www.woldcam.no Tlf: 46 86 60 00 49

SPALTISTEN En underkjent arbeidskraft PER ARILD KASTMANN • administrerende direktør i Jæren Industripartner AS og leder for Ressursgruppen for tilrettelagt arbeid Mange har en forstilling om at ledere i privat næringsliv bare er opptatt av penger, å øke resultatet på bunnlinjen og å øke aksjeverdien. Min opplevelse gjennom 30 år i privat næringsliv og ti år som leder av en bedrift som gir tilrettelagt arbeid til personer med nedsatt arbeidsevne, er at næringslivsledere har minst like velutstyrt sosial samvittighet som folk flest. E t sitat fra Söderström og Tøssebro ved NTNU Samfunnsforskning sin rapport om levekårene for utviklingshemmede sier: «Arbeidslivet er en viktig arena for deltakelse og inkludering i samfunnet, og av sentral betydning for den enkeltes økonomiske og sosiale levekår. Det er en overordnet politisk målsetning å legge til rette for at alle som vil og som kan delta i arbeidslivet, uavhengig av funksjonsevne, får muligheten til det». Gjennom HVPU- reformen i 1990 sluttet vi å gjemme bort utviklingshemmede på institusjoner. De skulle integreres i samfunnet, de skulle ha samme rett til bolig, arbeid og sosial utfoldelse som andre. Hvordan har det gått? Er de integrert i samfunnet? Eller har vi bare omdøpt institusjonene til bofellesskap og arbeids- stuene til dagsenter? Vi har i dag 8.200 tilrettelagte arbeids- plasser i 230 skjermete virksomheter og kun 1.000 tilrettelagte arbeidsplasser i privat næringsliv. I cirka halvparten av disse arbeidsplassene er det ansatt utviklingshemmede. Den forrige regjeringen dokumenterte gjennom AFI-rapporten stort udekket behov for tilrettelagte arbeids plasser. På kort sikt var det behov for 5.000 ekstra plasser og på litt lengre sikt 10.000 ekstra plasser. Dette udekkede behovet bør staten og næringslivet klare å dekke i samarbeid. Selv om mange utviklingshemmede gjennom HVPU- reformen har fått det bedre, er det fortsatt et stort gap mellom det som var målene og dagens virkelighet. Verst står det til når det gjelder arbeid. Ifølge rapporten om levekårene for utviklingshemmede er det kun 20 prosent som har tilbud om varig tilrettelagt arbeid i skjermede bedrifter. Noen av de resterende 80 prosentene har et kommunalt dagsentertilbud, men de fleste har ingenting. Tjuefire år etter reformen står med andre ord 80 prosent av de utviklingshemmede utenfor arbeidslivet. Det er dårlig for de det gjelder, men det er også dårlig for samfunnet. Mennesker med utviklingshemming stiller evnemessig svakere og de har mindre og dårligere utdannelse enn gjennomsnittet. På den andre side har de i de fleste tilfeller en arbeidslyst og lojalitet til arbeidet som arbeidsgiver sjelden ser hos andre. Årlig verdiskapning som skjer gjennom produksjon av varer og tjenester i 230 bedrifter som gir varig tilrettelagt arbeid, er på 1.385.000.000 kroner. Dette viser at disse menneskene utgjør en betydelig ressurs for samfunnet. Blant alle de som i dag er henvist til et dagsentertilbud, eller ingenting, er det med andre ord en betydelig ressurs. Det er ikke bare uverdig å stenge utviklingshemmede ute fra arbeidslivet – det er også dårlig økonomi. Fordi staten tilbyr så få utviklings- hemmede et tilrettelagt arbeid, må kommunene bruke mer penger på dagsenter og andre aktivitetstilbud. En tilrettelagt arbeidsplass koster staten 136.000 kroner. En dagsenterplass koster kommunen 330.000 kroner, ifølge analyser gjort i Bergen kommune. Her er det mye penger å spare ved å satse på et tilrettelagt arbeidstilbud til alle de 10.000 som ifølge AFI- rapporten har behov for en tilrettelagt arbeidsplass, og dermed kunne spare tilsvarende antall dagsenterplasser. I tillegg gir arbeid den enkelte økt livskvalitet gjennom personlig identitet, økt mestring også privat, større selvstendighet, sosialt nettverk, mer aktiv fritid og bedre økonomi. Jeg vil slutte med et sitat fra lederen av en regjeringsoppnevnt delegasjon fra Namibia som besøkte Norge for å studere vår velferdsmodell. «Et velferdssamfunn kan ikke alene bedømmes ut fra økonomisk velstand, men også ut fra hvordan det behandler de svakeste i samfunnet». • Teambuilding • Kurs • Konferanse Vi skreddersyr hele oppholdet. 50 Booking: 38 37 74 00 booking.com

Kom med forslag til vinnere av Nørrønaprisen 2014! Norrønaprisen har siden 1990 utviklet seg til å bli en av regionens mest prestisjetunge næringslivs- utmerkelser. Prisen tildeles enkeltpersoner eller firma som i særlig grad har bidratt til stimulans, vekst og utvikling av industri og næringsvirksomhet i Jær-regionen. Tidligere vinnere inkluderer dyktige og driftige personer og selskaper som Cato og Njål Østerhus, Tore Christiansen, Ståle Kyllingstad, Lyse Energi og Kronen Gruppen. Vi vil svært gjerne ha forslag til vinner kandidater for Norrønaprisen 2014. Det er en fordel om disse blir ledsaget av en kort begrunnelse. Forslag til kandidat til årets pris kan du sende til Næringsforeningen i Stavanger regionen v/ Frode Berge (epost: berge@stavanger-chamber.no), innen 28.04.14. I fjor stakk møbelprodusenten Øvstebø Eiendom av med den ettertraktede prisen. Årets pris utdeles under Norrøna konferansen, tirsdag 20. mai i Vitenfabrikken. R A ATTRAKTIVT KONTORFELLESSKAP I STAVANGER SENTRUM ien a gat en Verksgata Klu bb ybru g Vå en ng Ø ste r vå eri vn gk a Ha rb ange Stav Østre havn ata n ela rg Be n ele nn tu ds ate ’s g Olav V Breia- vatnet Kongsg Torget AD. MOMENT E39 Våland E39 Gamlingen Nå kan din virksomhet sikre seg ny forretningsadresse sentralt i Stavanger. Vi har renovert og utvidet i Reidar Berges gate 9 (tidligere Verksgaten 62). Nå tilbyr vi større og mindre kontorenheter, og tilpasser arealer etter leietakers behov. Allerede i dag har flere enn 20 bedrifter kontorlokaler i Business Center Stavanger. Nå har vi plass til flere! Business Center Stavanger, Reidar Berges gate 9, Stavanger For mer informasjon, kontakt: Merethe Svensen, markedskonsulent Tlf: 51 85 40 19 / 948 88 908 E-post:ms@ogreid.no www.ogreid.no 51

KILDEN Om Machiavelli, makt og mennesker i dag JOSTEIN SOLAND Grenser, grådighet og grusomhet – det er det historien handler om når vi snakker om mennesker som jager grenser. Konflikt og krig. I vår egen folkevise «Draumkvedet» synger vi at de som flyttet grensesteiner i levende liv, må bære glødende jord i Dødsriket. V i kan diskutere grådighet og grusomhet i svært så mange retninger. Vi har valgt én: Niccoló Machiavelli slik han leverte den første maktfilosofien med «Fyrsten». – Bokens tilnærming til makt er like aktuell i dag som på 1500-tallet, selv om tankene om temaet både den gang og nå blir kritisert av enkelte for å være kyniske, leser vi i Wikipedia. En 500 år gammel tekst om makt og mennesker skal være like aktuell i dag? For eksempel når vi snakker om kommunegrenser på Nord-Jæren? MACHIAVELLI «Fyrsten» har ligget mellom salongbordets to glassplater i mange år nå. En gave etter et foredrag. Og der har denne illustrerte praktutgaven fått hvile, vakker som den er - innbundet i sin skinnende, gule silke – med en dyptrykt florentisk gullilje på forsiden. Og nærmest bedt om å bli åpnet. Vi føler det er tids nå å lese «Fyrsten» – skrevet i 1513, utgitt første gangen i Firenze i 1532, oversatt av vår nylig avdøde forfatter og rettsprofessor Jon Bing. Forlaget N.W. Damm & Søn AS har fått vår tekst trykt og innbundet i Kina av Regent, leser vi på kolofonsiden i denne utgaven fra 2007. Etter å ha arbeidet oss gjennom Machiavellis tekst, er budskapet klart: Statsmakten har rett til hensiktsløst å gjennomføre sine planer. Konger og fyrster kan gjennom grådig begjær begå de grusomste handlinger i sin higen etter mer makt. Vi spør naturlig nok oss selv om hvorfor «Fyrsten» er vekket til liv igjen? I silke med sine vakre og overdådige illustrasjoner, bilder fra renessansen - med grusomme motiver som bakholdsangrep og massedrap – som «Massakren på de uskyldige» fra 1482? Og det i Kina der Mao langt på vei må ha tatt «Fyrstens» råd til følge ved etableringen av Kommunist-Kina. MAKT «Fyrsten» er skrevet som en tale til en kommende fyrste og framstår som en praktisk håndbok for ledere – som en filosofisk drøfting av begrepet makt. Machiavelli har satt slike spor etter seg at han av mange regnes som statsvitenskapens far. Men han blir også tilegnet realpolitikkens farskap: Han har som mål å diskutere tingene slik de virkelig er, og ikke nøye seg med å diskutere idealer. Uttrykket «målet helliger midlet» skal ha oppstått i diskusjonen rundt «Fyrsten»: Menneskenaturen er korrumpert og samfunnet trenger derfor en sterk leder for å kunne skape orden. Men skal lederen kunne utøve legitim vold, skal den tjene statens interesser, og aldri personlig interesse. Machiavelli skiller slik mellom den personlige moralen som må være upåklagelig, og den offentlige moralen hvor handlingene er legitime når de tjener statens eller fellesskapets interesser. Slik vi leser «Fyrsten» i dag, er fyrsten staten. Videre synes Machiavelli å mene at «Forsynet» - Gud – har sterk innvirkning på menneskelivet. Men «Forsynet» har bare innvirkning på halvparten av våre handlinger, den andre halvparten styrer vi selv. Forstå det, den som kan… OG MENNESKER Nå er verken «Staten» eller «Fyrsten» gudegitte størrelser i vårt samfunn, og «Forsynet» har vi i vår rasjonelle virkelighet for lengst tatt farvel med. Machiavelli overrasker med at han egentlig ville ha republikk framfor fyrsteveldet. Men befolkningen var for passiv. Derfor ble det «Fyrsten», og Machiavelli understreker blant annet hvor viktig det er at fyrsten bosetter seg i den byen han måtte erobre. Leser vi «Fyrsten» som et bilde på forholdene i vår egen region, er parallellene mange – selv om vårt utgangspunkt er et helt annet: Folkestyret. Men det handler om grenser – by- og kommunegrenser – om hvorfor og hvordan vi setter disse. I siste kapitlet av «Fyrsten» skriver Machiavelli: - Et styre som vet å legge bånd på seg og som viser stort tålmod, vil ha fremgang og æres for dette, dersom tidene og de ting som styrer verden gjør et slikt styre mulig. Men slår tidene og tingene om, vil et slikt styre gå til grunne, fordi det ikke vet å omstille seg. Den mann finnes ikke som er så innsiktsfull at han vet å tilpasse seg dette, for det er med største møye man avviker fra sin egen natur, og ingen vet å forlate den vei som har brakt så megen fremgang. Den måteholdne vil aldri, selv ikke når tidene forlanger det, kunne bli uvøren, og deri ligger hans undergang. Hadde man kunnet endre sin natur i takt med tidenes beskaffenhet, ville forsynet alltid stått en bi. Så langt «Fyrsten. I DAG Machiavellis samfunn er historie. Men han viser trekk ved menneskelig atferd som også gjelder i dag – såkalte allmennmenneskelige forhold: - At de som er gitt makt – vår tids «Fyrster» - må legge bånd på seg selv. Her nytter ingen likegyldighet. Vi må være «uvørne» i våre tanker – tenke annerledes og nytt. Selv om det blir avvik fra våre tidligere virkelighetsbilder - vår egen natur. Dette gjelder i særdeleshet når dagens samfunn har brakt «så megen fremgang» for eksempel den enkelte kommunen. Men tidenes beskaffenhet er andre – det er ingen hjelp å få fra «Forsynet». Folket har for lengst avsatt «Fyrsten», i fyrstenes sted har vi fått folkevalgte og forvaltere. Heller ikke for dem helliger målet midlet. Hvordan kan vi så – i vår region – skape et robust og bærekraftig fellesskap når nye grenser skal trekkes mellom dagens kommuner? Da er det kanskje verdt å lytte til Machiavellis råd om at det må være fellesskapets interesser som må styre. Aldri personlige… 53

INN EXPATS Open communication and expression! Through two centuries, the Norwegian society has been following the principles of open communication and freedom of speech. The journey from a once different reality until the principals we today take for granted is both colorful and interesting. BY: TOM E. W. GUNDERSEN O pen communication and expression” is one of several events in 2014, marking the bicentenary of the Norwegian Constitution. As a part of the program held on the 11th of February, guest speakers, Magnhild Meltveit Kleppa and Svein Egil Omdal, offered a historic presentation of the events of 1814 together with a special review of the continuing tension between what is defined as acceptable statements under the right to freedom of speech and conflicting rights of protection. The Norwegian constitution celebrates 200 years in 2014. Norway and The battle between the values of free speech and basic rights of protection is very much alive. Sven Egil Omdal Stavanger are offering several events to enlighten questions around the Jubilee. Borgfrid Møen from Rogaland County Council and Karin Sundrø from City of Stavanger started the evening’s program by 54 Sven Egil Omdal and Adrian Dima in talks after the event on 11th of February. presenting some of the many events to come, urging participants to take part. Individual representation and engage ment was also held as even more important factors than the constitution itself when County Govenor Magnhild Meltveit Kleppa, gave a historic presentation of the events of 1814. Kleppa, being a former Member of Parliament for 20 years, including serving as a Cabinet Minister of three Ministries, shed light on the very foundations of democratic development in Norway. It has proved itself more durable than other constitutions drawn up at the same time in Europe. As Europe’s oldest and the world’s second oldest prevailing constitution, it is now a unifying symbol of freedom, independence and democracy. The Norwegian constitution was inspired by the United States Declaration of Independence in 1776 and the French revolution in 1789 and the subsequent U.S.and French constitutions. The meeting was interesting for both Norwegians and foreigners. In a year celebrating the establishment of fundamental democratic values in Norway however, Kleppa also raises concerns about the general participation at elections peaking at 60% (70% Parliamentary), as a result asking participants “do we take democracy for granted?” She stresses the importance of engaging new citizens and getting young people to vote. The transference of major decisions from political institutions to boardrooms were also mentioned as a direct threat to the values of the constitution, and a

globalized world representing challenges to the traceability of decision-making. Sven Egil Omdal, journalist and colum nist at Stavanger Aftenblad, was invited to the evening’s event to present his lecture, “There shall be freedom of expression - Ideals vs. reality from the Constitution of 1814 to Facebook in 2014.” Through examples from current affairs, he proves that the battle between the values of free speech and basic rights of protection is very much alive. Nowhere, including Norway, is the freedom of speech without limits. It always touches on other basic rights and concerns, also making it subject for debate and control based on infringement, censorship or the consideration of the public moral. The blasphemy paragraph is, on the other hand, an example without any other obvious use than being purely symbolic. With the introduction of the internet in 1996, keeping control over what is published has become an impossible task. The Arab Spring is an example of social media empowering those who have no regular opportunity of public expression to give the world a personal insight on what was happening. INN EXPATS EVENTS IN MARCH: Stavanger Chamber of Commerce has a regional welcome program for newcomers, International Network of Norway (INN) Weekly Area Orientation program (full day program) Weekly events – Cultural awareness and daily life – Networking – Introduction to Norwegian activities and sport – Job training sessions for spouses Monthly newsletter in English www.rosenkilden.com 05.03 Visit Sandnes Garn 05.03 Grocery Shopping Orientation 06.03 The Black Rider (Rogaland Theatre) 07.03 Job training 3-part Programme 11.03 Taxation Seminar 12.03 Norwegian Conversation Group 13.03 Practicalities of Having Children in Norway 19.03 Taxation Seminar 20.03 Starting your own Business Seminar 21.03 Winter and the Northern Lights with Hurtigruten 24.03 Real Estate Seminar 26.03 Norwegian Conversation Group INN team: Randi Mannsåker, Emil Hume, Inger Tone Ødegård and Tom E. W. Gundersen www.rosenkilden.com er firmaet som produserer spesial designet sykkel og sportstøy med ditt personlige preg. Aztec tilbyr komplette kolleksjoner av bekleding for sommer og vinter. Alle artikler har ergonomisk tilpasning for herrer og damer. Vår kolleksjon produseres eksklusivt i Italia og vi er stolte av å si at alle materialer og tilbehør er Made-In-Italy. Exclusive retailer Elastic Interface® Technology www.sykkelfabrikk.no info@sykkelfabrikk.no +47 41375907

STAVANGER REKRUTTERINGSINDEKS Februar 2014 2718 Stavanger Rekrutteringsindeks Februar 2014 2718 ledige jobber Det var 2718 ledige stillinger i Rogaland totalt ved inngangen til februar. Det er noen flere enn ved inngangen til januar, som normalt. Nivået er fortsatt lavere enn for ett år siden. ledige jobber Det var 2718 ledige stillinger feb.13 i Rogaland feb.14 322 totalt ved inngangen til februar. Det er 159 noen Bank, finans og eiendom 18 15 flere enn ved inngangen til januar, som 2 Forskning og utvikling 2 Helse og sosial er fortsatt lavere enn 401 ett 390 normalt. Nivået for Hotell, restaurant, reiseliv 83 57 år anlegg Bygg og siden. 333 247 Administrasjon Industri og produksjon Organisasjoner Ingeniøryrker IKT Administrasjon Kunst og kultur Media og informasjon og eiendom Bank, finans Offentlige forvaltning Olje, gass og maritim og utvikling Forskning Helse og sosial Hotell, restaurant, reiseliv Bygg og anlegg Industri og produksjon Ingeniøryrker Organisasjoner IKT Jordbruk og fiske Konsulenter og frie yrker Personlig tjenesteyting Kunst og kultur Media og informasjon Offentlige forvaltning Olje, gass og maritim Renhold og renovasjon Salg og markedsføring Jordbruk og fiske Konsulenter og frie yrker Personlig tjenesteyting Transport og logistikk Undervisning Varehandel Økonomi og regnskap Øvrige jobber Totalt 65 50 309 171 8 4 131 181 8 8 feb.13 feb.14 19 15 58 322 159 16 6 31 19 18 9 15 56 60 733 2 567 2 390 401 83 57 333 247 65 50 309 171 8 4 131 181 8 8 19 15 58 16 6 31 19 9 56 60 733 567 11 21 275 101 105 84 169 183 134 85 172 133 46 118 3472 2718 Stavanger Rekrutteringsindeks utarbeides av Mosaique Headhunting i samarbeid med søkemotorselskapet Rubrikk.no, og presenteres hver måned i Rosenkilden. Indeksen utarbeides med bakgrunn i utlyste stillinger i annonser, på jobb- portaler, hos arbeidsgivere og rekrutterings- selskapene sine hjemmesider – og viser hvor mange utlyste stillinger det er i Rogaland ved inngangen til hver måned. 56 Cegal er en innovativ og dynamisk IT-leverandør som leverer løsninger for effektiv IT-drift for olje- og gassbransjen. Her med Frank Garneng og Tone Skartveit.

Integrerer med egen kulturskole Verdier er viktig for IT-selskapet Cegal på Forus, og nå har de etablert Cegal Academy for å sikre at verdiene er med når selskapet vokser. Med 75 nyansatte og en vekst på 60 prosent i 2013, legger de nå til rette for internasjonal satsing. TEKST: TRUDE REFVEM HEMBRE FOTO: EIRIK ANDA/ BITMAP F rihet, balanse og pågangsmot er våre verdier, forteller Frank Garneng. Han er viseadministrerende direktør, men er ikke opptatt av titler, og sier at i Cegal er alle viktige brikker i det store puslespillet. Garneng er en av ildsjelene som var med å starte selskapet for 14 år siden. Tone Skartveit er nå ansatt som leder for Cegal-skolen. De jobber i likhet med de andre 201 smarte datahodene i Cegal for å nå visjonen om å være den mest innovative leverandøren av IT-tjenester til den globale olje- og gassindustrien. Gründerne hadde en felles bakgrunn fra olje og IT, og følte at de i store internasjonale selskaper ikke ble sett, hørt og verdsatt nok. De startet et generisk IT-selskap med nettopp dette som motto. – Vi fant ut at kundene ikke er så opptatt av teknologi men av menneskene. Kundene ønsker at vi tar godt vare på datane deres. Du kan sammenligne oss med en bank. Kundene er ikke opptatt av hvordan hvelvet ser ut, de er opptatt av at pengene blir trygt forvaltet og oppbevart, forklarer Garneng. – Hva er det som gjør dere unike og hvorfor er verdiene så viktige? – Vi samlet alle ansatte på Viking stadion og beskrev oss selv. Dette ga 300 måter å beskrive oss på, og alle var riktige. Målet var å sitte igjen med tre verdier og disse er blitt en slags religion for oss. De påvirker vår atferd og preger oss i det daglige. Vi har maktet å skape en kultur der folk tar godt vare på hverandre. Hvis du i utgangspunktet tror at det ikke går, har du i tapt. Vi må øve – og vi har en øvingskultur. RAUSHET TIL Å LYKKES SAMMEN – Vi skal være en arbeidsplass som stiller opp for våre medarbeidere. Uansett hvordan du har det, skal vi være der for deg, sier Frank Garneng. Cegal er organisert med distribuert lederskap. I fjor ansatte de 75 nye, kun én sluttet. Til de siste 15 stillingene som ble utlyst, var det over hundre søkere. Cegal har 11 medarbeidere i Oslo, og har så vidt startet opp i Bergen. De har et styrevedtak på at de skal satse internasjonalt. – Er du flink på denne bransjen i Norge, er du sannsynligvis også flink i andre land, mener Garneng. OMDØMMEBYGGING. I Cegal jobber de ut fra et femtiårsperspektiv og ønsker at alle skal ha en trygg og trivelig jobb – Om 50 år er situasjonen sikkert en helt annen, vi vil ha andre eiere, andre ansatte, sikkert andre kunder og helt sikkert en annen teknologi. Alt endrer seg, men omdømmet er igjen. Vi må ta beslutninger som sikrer at omdømmet blir ivaretatt, Vi må ha en kontinuitet i filosofien vår og hvordan vi tenker. Vi har derfor etablert en kulturskole og ansatt Tone som rektor, sier Garneng. – Jeg er et verdiorientert menneske og allerede på andre slide i presentasjonen under intervjuet ble jeg presentert Cegals verdier. Etter en tid tenkte jeg at glansbildet ville slå sprekker, men bildet stemmer – det er slik vi har det. Jeg tror ikke jeg har vært i et eneste møte uten at verdiene blir nevnt. Vi sender folk på kurs eksternt og internt, og det som er viktig er å se kompe tansen som et asset som må deles, forteller Tone Skartveit. KOMPETANSEDELING: DELE FRA SEG ER VEL SÅ VIKTIG SOM Å LÆRE SELV – Grunntanken er at vi utvikler talenter. Alle er talenter, alle er gode til noe. Poenget er at du må bli sett, hørt og verdsatt og gjøre de jobbene du er god til. Holdninger og verdier kan være forskjellig, takhøyden er stor og vi kan ha all slags diskusjoner. Vi har fått inn folk som fungerer godt sammen, men de behøver ikke være like, kommenterer Skartveit. Cegal har en åpen stil, lav terskel og er organisert i ressursgrupper og funksjoner. – Det blir litt som hjemme og på jobb – familien din er ressursgruppene, og jobben din er funksjonene. Du tilhører en ressursgruppe og skifter ikke den så ofte. Du har stabiliteten i ressursgruppen, men et fleksibelt system slik at du har mulighet til jobbe og utvikle deg på forskjellige områder, forklarer Skartveit. – Kulturen er konsekvensen av verdiene. Vi bruker lidenskap i kommunikasjonen og har et begrep som går igjen og som skal være ambisjonen vår: World Class Service. Når vi får litt selvtillit, tør vi tenke slike tanker, legger Garneng til. – Hvilke utfordringer har Cegal? – Det er dette som er løsningen på utfordringen! Å etablere Cegal Academy og sørge for at vi har folk med riktig mindset, avslutter de to. Etablert: 2000 Eier: Norvestor (PE Fond) og ansatte Forretningsområde: Leverandør av IT-tjenester til den globale olje- og gassindustrien Sted: Forus Daglig leder: Svein Torgersen Ansatte: 203 Omsetning: 310 Millioner NOK (2013) Internett: www.cegal.no 57

Samarbeid for nyskaping Senter for industriell teknologi og driftsledelse har innledet en tett pardans med Næringsforeningen. Målet er mer innovasjon i regionen. TEKST / FOTO: FRODE BERG B ehovet for industriell omstilling og innovasjon er konstant. I Stavanger-regionen er forutsetningene ekstra gode: Vi har et nyskapende og dynamisk næringsliv, og vi har et universitetsmiljø med mange og tette bånd til industrien i regionen. Relasjonene mellom næringsliv og akademia må være i konstant utvikling. Dette er bakgrunnen for at Senter for industriell teknologi og driftsledelse (Centre for Industrial Asset Management, CIAM) og Næringsforeningen nå har inngått en formell samarbeidsavtale. Avtalen skal danne grunnlaget for felles aktiviteter og prosjekter innen innovasjon, nyskaping, utdanning og næringsrettet forskning. Administrerende direktør Harald Minge i Næringsforeningen har stor tro på at avtalen kan forsterke samvirket mellom industrien og universitetsmiljøet ytterligere. Et slikt samarbeid kan bidra til at vi blir enda flinkere til å anvende forskningen industrielt, til å tiltrekke oss kunnskaps bedrifter, og til å sikre oss høyt kvalifisert arbeidskraft, sier Minge. Professor Jayantha Prasanna Liyanage ved CIAM har på sin side et godt håp om at det nye samarbeidet vil gi konkrete resultater over tid. Næringsforeningen har over 1.700 medlemsbedrifter, og utgjør dermed stort nettverk. Samtidig har vi i CIAM kompetanse og ressurser innen forskning, utvikling og kompetansedeling. Vi kan også spille på det betydelige nettverket innen innovasjon, næringsrettet forskning og kommersialisering som eksisterer her på Ullandhaug. Dermed utfyller Nærings foreningen og CIAM hverandre på en god måte sier Liyanage. KONFERANSE I APRIL Næringsforeningen er blant samarbeids partnerne til CIAMs bredt anlagte, interna sjonale konferanse Vision 2014 - Sustainable Asset Management For The Next Decade. Konferansen arrangeres 1.til 2. april i Stavanger og har et spennende og variert program. For ytterligere informasjon om Vision 2014, se: www.vision-aeam.com 58 Professor Jayantha Prasanna Liyanage ved Senter for industriell teknologi og driftsledelse og Næringsforeningens direktør Harald Minge har god tro på at den nylig inngåtte samarbeidsavtalen skal bidra til et enda tettere samarbeid mellom universitetsmiljøet og næringslivet.

Foto: Monica larsen Rett person på rett sted? Spør de rette om råd. Mosaique har vokst til å bli Stavangerregionens største innen headhunting og rekrutteringstjenester. Med 22 ansatte i Stavanger, Bergen og Oslo er vi en betydelig aktør innen våre områder. Det som kjennetegner de ansatte i Mosaique er at vi har alle har lang og god kjennskap til markedene vi jobber mot - HR, IT, O&G, engineering og ledelse. I dagens marked er det en utfordring å finne nye medarbeidere. Det er ikke bare å finne en person med de rette kvalifikasjonene. Vedkommende skal også være riktig motivert og virkelig ha lyst på jobben. Vi har lykkes i et vanskelig marked, og våre bevis kommer i form av fornøyde kunder og kandidater. Headhunting StavangeR: Reidar Berges gate 9, 4013 Stavanger. OSlO: Dronning eufemias gate 16, vismabygget 0191 Oslo. BeRgen: lars Hilles gate 19, 5008 Bergen. e-post: info@mosaique.no • www.mosaique.no Mosaique ble etablert i 2001 og tilbyr hele spekteret innen headhunting og rekrutteringstjenester. vi bidrar med våre tjenester til olje- & gass-industrien og til It- & konsulent-selskapene, og er mest sannsynlig det rekrutteringsselskap i Stavanger som besitter størst kapasitet på rekrutteringstjenester knyttet til permanente stillinger. våre tjenester varierer fra direkte søk og headhunting av ledere på alle nivå til bistand med rekrutteringen av fagspesialister - og vi finner motivert kompetanse for de fleste fagområdene. 59

RYFYLKE ETTER RYFAST side 10 SE PLANENE FOR SENTRUM side 16 VÅR NEST STØRSTE NÆRING side 28 Rosenkilden NÆRINGSLIVSMAGASINET NR. 3 • 2014 • ÅRGANG 20 Jeg bør nok velge noe til slutt som sikrer meg en jobb. Jeg har jo ikke lyst til å bli arbeidsledig. Miranda Radoniqi, 10. Klasse Deres skolevalg avgjør framtiden side 6-9 På bildet: Camilla Dybdal, Ferdinand Gabrielsen, Miranda Radoniqi og Kenan Buhic. 1 NYTT trykkeri NY layout NYTT format NYE muligheter GUNNARSHAUG TRYKKERI trykk • design • media ADRESSE Auglendsdalen 81, 4017 Stavanger TELEFON 51 82 62 00 E-POST info@gunnarshaug.no www.gunnarshaug.no

NYTT OM NAVN TERJE FAUSKE Seniorrådgiver i Headvisor JANNE RAGE Veileder i smi human Terje Fauske er ansatt som seniorrådgiver i Headvisor AS. Arbeidssted blir det nye Stavanger- kontoret. Han har over 10 års erfaring innen rekruttering og utleie av konsulenter og vikarer. Tidligere var Fauske daglig leder i Logent Orcus Rogaland, som han etablerte og bygget opp med oppstart i 2004. Fauske har også sin bakgrunn fra IKT, finans/forsikring og kapitalvarer. Han har hatt hånden på rattet i etablering av selskaper og nye forretningsområder. Headvisor har også kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Sarpsborg og er et av landets større selskaper innen lederrekruttering og lederutvelgelse. Janne Rage er ansatt hos smi human fra 1. november 2013. Hun skal arbeide som veileder i NAV- oppdrag for å bistå arbeidssøkere i jobbsøkingsprosessen. Rage har en bachelor i sosialt arbeid. Hun kommer fra en prosjektlederstilling i Internasjonalt Hus der hun arbeidet for å sikre økt kunnskap om retur hjem med International Organization for Migration (IOM) til mennesker uten lovlig opphold i Norge. Hun har også arbeidet som nestleder og informasjonsansvarlig hos Hero Norge AS - Stavanger mottakssenter. INGVILD NORDTVEIT LIUBOV FEDOTOVA Ingvild Nordtveit er ansatt som rådgiver i Asplan Viak i Stavanger. Nordtveit er samfunnsøkonom og skal i hovedsak jobbe med samfunnsmessige analyser og utredning. De siste fire årene har hun jobbet med en PhD ved Universitetet i Bergen. Liubov Fedotova er ansatt som SHA-koordinator i Epcon as. Liubov har en mastergrad i samfunnssikkerhet fra Universitetet i Stavanger i 2013. Hun har ansvar for SHA-arbeid på byggeplasser over hele Jærregionen, både for byggherrer og entreprenører. THERESE FOLLESTAD SONJA K. MATHISEN Therese Follestad er ansatt som byggeleder i Epcon as. Follestad har en master i økonomi og en ingeniør-bachelor. Hun har flere år bak seg i NCC i Stavanger. Sonja K. Mathisen er ansatt som ny Managing director i Render. Mathisen har hatt stillingen som Sales & marketing director i to år, med ansvar for salgs- og markedsaktiviteter i regionen. Før den tid har hun 20 års erfaring innenfor HR, administrasjonsleder og salgsansvar. BERNHARD BRUNES ANNE GRETE ESPEDAL Bernhard Brunes er ansatt som Business Develop Manager i Depro AS fra 1. februar 2014. Han kommer fra stillingen Field Sales Engineer hos Omron Electronics Norway AS. Anne Grete Espedal er ansatt hos smi human fra 1. desember 2013. Hun skal arbeide som veileder i NAV-oppdrag for å bistå arbeidssøkere i jobbsøkingsprosessen. Espedal er utdannet sykepleier og har flere års erfaring fra Stavanger Universitetssjukehus der en viktig del har vært oppfølging og veiledning av pasienter, pårørende og studenter. Rådgiver i Asplan Viak Byggeleder i Epcon as Business Develop Manager i Depro 62 SHA-koordinator i Epcon as Managing director i Render Veileder i smi human

NYTT OM NAVN ANNE SOLHEIM KJETIL HELLIESEN Asplan Viak har ansatt Anne Solheim som seniorrådgiver. Solheim er utdannet samfunnsplanlegger og har lang fartstid innen næringsutvikling og innovasjon. Hun har vært prosjektleder for Regionalplan for næringsutvikling i Rogaland og Verdiskapingsprogrammet til Magma Geopark. Hun har også jobbet med Scenarier i framtidsbilder for Nord-Norge. Solheim har tidligere vært i iPax, IRIS og Rogaland fylkeskommune. Hun begynte i Asplan Viak i januar – i avdeling for analyse og utredning.. Kjetil Helliesen er ansatt hos smi human fra 1. januar 2014. Han skal arbeide som avdelingsleder i avdeling for organisasjonsutvikling. Helliesen har sin utdanning fra Forsvaret og er i tillegg utdannet markedsøkonom. Han kommer fra stillingen som daglig leder/eier av H2 Optimist AS og har lang fartstid fra stillinger innen ledelse og salg. Med denne ansettelsen øker smi human bredden i sitt tjenestetilbud gjennom å kunne tilby oppfølging, trening og utvikling av medarbeidere og leder i din bedrift. Seniorrådgiver i Asplan Viak Avdelingsleder i smi human Internasjonale medarbeidere i jobb fra dag én. Relocation AS assisterer ditt firma med å integrere internasjonale medarbeidere. Vi håndterer prosessen med oppholdstillatelse, bistår i boligjakt og ordner med andre nødvendige formaliteter for å få en rask og god integrering i Norge. www.relocation.no Relocation er ISO-sertifisert Vi flytter dine ansatte til og fra Norge! For mer informasjon besøk oss på www.adamsexpress.no, eller send en e-post til: oslo@adamsexpress.no, bergen@adamsexpress.no eller stavanger@adamsexpress.no. ANNONSER OG INNSTIKK Størrelse angitt med BxH. Prisene er medlemspris. Helside: 230x310 mm, 194x280 kr. 19.750,- Halvside: 194x136 mm (liggende) kr. 11.950,- Kvartside: 194x67,5 mm (liggende) kr. 6.750,- Innstikk: Pris etter avtale. Fem prosent rabatt for medlemmer. 63

B-blad Returadresse: Næringsforeningen i Stavanger Regionen Actioncenter Postboks 150, Oppsal 0619 Oslo FOR Å FÅ OVERSIKT TRENGER DU DET BESTE UTSIKTSPUNKTET Pulpit 2014 arrangeres torsdag 18. september i Stavanger konserthus. Vi kan love en feiende flott og inspirerende konferanse. Konferansen arrangeres i 2014 for tredje år på rad, og samler over 800 deltakere. Dette er den nye, store møteplassen for næringslivet i Stavanger-regionen. Det nye, flotte konserthuset vårt danner en perfekt ramme for arrangementet. Pulpit er som kjent den engelske betegnelsen for Preikestolen. Vår lokale naturskatt, og Norges største turistattraksjon. Begrepet Pulpit symboliserer mye av det vi ønsker å formidle: Meningsytring, dialog, utsikt og vidsyn. Den tematiske røde tråden for Pulpit er Konkurransekraft. Dette er et tema av fundamental betydning , og blir belyst fra ulike innfallsvinkler. Pulpit skal sette dagsorden for den næringspolitiske debatten både regionalt og nasjonalt. Torsdag 18. september kan du oppleve en tettpakket og energipåfyllende dag, med topp foredragsholdere, flotte kulturinnslag og nydelig mat i et av Norges lekreste konserthus! www.pulpit.no PULPIT 2014 arrangeres av: Samarbeidspartner: