Onsdag 11. februar arrangerte Næringsforeningen og DNB Utsikter – konferansen for innsikt og fremtidsblikk, i K8 i Stavanger. Rose presenterte utsiktene for kjernekraft i Norge. De blir stadig blir bedre, selv om noen hindre fortsatt gjenstår. Vi tok en prat med henne etterpå.
Se bildene fra Utsikter:
Kompetanse som konkurransefortrinn
— Hovedbudskapet er at kjernekraft er den mest klima-, natur- og miljøvennlige energikilden vi har. Og at vi har masse kompetanse og at dette kan være en viktig mulighet for Norge, spesielt i denne regionen her, begynner Rose.
Hun er klar på at kompetanse er blant Norges viktigste konkurransefortrinn, og at Stavanger-regionen står sterkt i så måte:
— Her er det mye kompetanse. Både på det konkrete, enten det er fagarbeidere innen fag som sveising eller rør, eller folk med utdanning som ingeniører og sivilingeniører. Men sikkerhetskulturen som henger sammen med disse tingene er også ekstremt viktig. Det har vi en veldig god «track record» på, spesielt i denne regionen.
Hun mener erfaringene fra olje og gass også vil være viktige i utvikling av kjernekraft:
— Den generelle kompetansen på det å drive denne typen gigantiske prosjekter er viktig. Vi har snakket med den svenske kjernekraftkoordinatoren Carl Berglöf, og han ser til Norge nettopp fordi prosjektstyringskompetansen innenfor olje og gass er interessant å lære av.
Rose er opptatt av at Norge ikke må gjemme seg bak argumentet om at vi ikke har kompetanse til å utvikle kjernekraft, bare fordi vi ikke har gjort det før:
— Man må tenke mer på at det er behov for en rekke forskjellige kompetanser, og vi har veldig mye. Det er nyttig.
Vinden snur for kjernekraft
Rose innledet presentasjonen sin med å vise til EU-rapporter og forskning som slår fast at dagens kjernekraftverk er en trygg energiform og den med lavest negativ påvirkning på økosystemer, ressursbruk og helse. Og holdningene er i endring. Norsk kjernekraft har fått henvendelser fra nesten 100 kommuner som er interesserte i kjernekraft. Likevel har vi ikke et eneste slik kraftverk i Norge.
Noe handler om en frykt som sitter i fra tidligere, sier Rose. Men den største utfordringen for dem som ønsker å få etablert kjernekraft i Norge i dag er egentlig noe annet.
— Det viktigste hinderet er politisk risiko. De siste årene har det har skjedd masse politisk. Bildet er veldig endret. Per nå er det kun SV av partiene på Stortinget som ikke har politikk på kjernekraft. Alle andre er på ett eller annet vis positive til kjernekraft, eller i alle fall til utredning, med KrF og Frp aller lengst i front. Likevel: første melding med utredningsprogram ble levert 2. november 2023, og den lå lenge uten at noe skjedde. Nå er vi i gang med konsekvensutredning, men det er avhengig av det politiske landskapet. Det har noe å si for hvor fort vi kan jobbe, sier Rose.
Usikkerheten rammer investeringsviljen, og det vet Norsk Kjernekraft AS, som er et privat selskap, godt.
— Politisk risiko er noe av det verste for investorer. Så vi går ikke videre og henter kapital før man er kommet lenger.
Og hun mener vi er på vei:
— For bare et par år siden så var vi på et sted hvor folk tenkte at kjernekraft er skummelt. Den sitter fortsatt litt i ryggmargen, men vi er kommet mye, mye lenger. Nå har vi en debatt som handler mer om hvordan det kan passe inn her i Norge. Jeg håper man får løftet det til en debatt om hvordan man bygger det optimale strømsystemet i Norge - for hele samfunnet.
Utslipps- og subsidiefritt
Norsk Kjernekraft AS planlegger å kjøpe et kjernekraftverk med små, modulære reaktorer med kjent og velbrukt teknologi og uten subsidier.
— Vi ser at det finnes industri som har en annen betalingsvilje for strømmen hvis de får langprisavtaler, fordi de har et veldig behov for stabile leveranser. Datasenter er én slik type industri. Vi ser datasenter og kjernekraft som hånd i hanske, sier Rose.
Lite tro på kjernekraftutvalget
Regjeringens kjernekraftutvalg skal levere sin rapport før 1 april. Rose tror ikke det vil bety en stor endring i norsk kjernekraftpolitikk.
— Jeg holder ikke pusten. Det har blant annet å gjøre med utvalgets sammensetning å gjøre. Lederen av utvalget er tidligere SV-leder Kristin Halvorsen, som er ei veldig flink og bra dame. Likevel har hun en bagasje med seg som tilsier at hun ikke er kjempepositiv. En mulighet kan alltids ses på som en utfordring eller et problem. Jeg regner med at noen av hovedkonklusjonene er at kjernekraft er kjempefint og bærekraftig, men det tar for lang tid i Norge, blir for dyrt og at vi ikke har kompetanse. Jeg håper selvfølgelig på å bli positivt overrasket.
Langsiktige arbeidsplasser
Rose tror kjernekraftverk kan bli viktige satsinger for kommunene:
— Kjernekraft kan bety mye for verdiskaping og er et viktig poeng for kommunene som vi snakker med i podcasten vår (her skal vi få tilsendt lenke). Et kraftverk, typisk på størrelse med en fotballstadion, trenger kanskje hundre ansatte, cirka, i hundre år. Det er hele spekteret, fra vaskehjelper til ansatte med doktorgrad. I tillegg har vi verdiskapingen som kommer med denne som all annen energiproduksjon. Det gir skatteintekter.
Kanskje kan verdiskapingen også starte for det første kraftverket etableres på norsk jord.
— Når vi har samtaler med de store ingeniørselskapene i Norge, så snuser de på å begynne å levere til kjernekraft. De bryr seg ikke om det er i Norge eller andre land de ser at nettopp den kompetansen som finnes her, kan brukes andre steder, sier Rose.
Her kan du finner du to av Norsk Kjernekrafts podcastepisoder hvor de snakker med ordførere i to kjernekraftpositive kommuner:
Historisk steg videre - i dag
Kanskje er den politiske usikkerheten allerede redusert. For omtrent samtidig som Utsikter-konferansen gikk av stabelen, kom pressemeldingen fra Energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet om at de har fastsatt et konsekvensutredningsprogram for planene om et kjernekraftverk i Taftøy næringspark i Aure og Heim kommuner. Dette er første gang noe slikt skjer. Rose ettersender en kommentar i en sms:
— Dette er rett og slett historisk! For første gang har et konsekvensutredningsprogram blitt vedtatt.
— Dette er ikke bare en milepæl for prosjektet i Aure og Heim. Det er en institusjonell milepæl for Norge. Kjernekraft er nå inne i det formelle, regulatoriske løpet - på lik linje med andre kraftprosjekter. Det er et langt skritt fremover, avslutter hun.