Alt som går ut kan komme tilbake og gjenvinnes
Fra toppen kan man se store deler av det enorme anlegget til Velde AS på Kylles i Sandnes. Her leverer de totalt 1,2 millioner tonn med pukk, betong og asfalt i året og har som mål at alt de selger skal kunne tas tilbake og resirkuleres og brukes på nytt. Foto: Lars Idar Waage

Alt som går ut kan komme tilbake og gjenvinnes

De knuser stein, lager betong og asfalt og er et foregangsfirma innen bærekraft. Kongstanken for Velde er at 1,2 million tonn som selges fra Kylles i Sandnes, skal kunne komme tilbake, og gjenvinnes for å brukes på nytt.
27.februar 2020 Av Lars Idar Waage

Velde AS
Etablert: 1984
Konsernleder: Egil Velde
Forretningsområde: Bygg, anlegg og bergverk
Lokalisering: Sandnes
Omsetning: 600 MNOK (2019)
Antall ansatte: 270
Internett: veldeas.no
Inne på det enorme området gjør en lastebil seg klar for å laste asfalt. På en vanlig hverdag passerer mellom 200 og 400 lastebiler portene. Enten for å hente produkter som pukk, asfalt eller betong, eller levere dem tilbake for gjenvinning. Teknologien som brukes på asfaltgjenvinning er nå så god at gammel asfalt kan brukes mange ganger og dermed redusere CO2-avtrykket tilsvarende.

– På det beste kan vi ligge på mellom 70 og 80 prosent gjenvunnet asfalt i den nye asfalten der vi får anledning til å bruke den, sier Egil Velde stolt.

Han er konsernleder og sammen med brødrene Harald og Reidar eier og driver han selskapet Velde som faren startet på samme sted i 1984. Å investere langsiktig og i miljøvennlige løsninger har vært viktig for bedriften. Men det er ikke alle steder de får lov å bruke denne mer miljøvennlige asfalten.

– Noen anbud inneholder dessverre begrensninger, men her kan man altså bruke oljen i asfalten flere ganger, og man slipper å tilsette like mye ny olje som igjen gir enorme besparelser i CO2-avtrykket over tid, forklarer han.

 

Sirkulær økonomi

I dag leverer bedriften asfalt fra Kristiansand i sør til Stord i nord. I tillegg til fabrikken i Sandnes har de ekspandert med to nye fabrikker i Mandal og i Haugesund. I dag utgjør asfalt den største delen av omsetningen selv om det hele startet som et pukkverk.

– I 2006 innså vi at vi måtte være noe mer, og integrere oss mer i verdikjeden. Vi har et brudd der vi tar ut stein fra naturen, og når vi først gjør dette så vil vi gjøre det på en skikkelig, langsiktig og bærekraftig måte, sier han.

Asfaltfabrikken kom først, og året etter var de aktive innen asfaltlegging også, ikke bare som produsent. Betong var neste marked, og først ut var produksjon av betongtilslag. Betong består av nesten bare stein og litt sement. I 2009 laget de et betongblandeverk, som også har blitt en stor suksess.

– Kundene i dag er store deler av betongindustrien på Nord-Jærensom blant annet Block Berge, Multiblokk, Spenncon og Sola Betong, sier Velde.

Hele sju prosent av verdens totale CO2-utslipp kommer fra betong, noe som gjør gjenvinning av gammel betong til et stort bidrag i utslippsreduksjonen. Samfunnsmessig har det også vært behov for å begrense antall deponier for overskuddsmasse i regionen. Fylkeskommunen laget en masseplan for Nord-Jæren, noe som satte fart i Veldes planer om å skape en mer sirkulær økonomi.

– Teknologien fantes og vi investerte i et anlegg som tar i mot deponimasser som vi vasker og renser før vi sorterer i ulike fraksjoner som kan brukes igjen som byggeråstoff, sier han.

 

Langsiktighet

Denne måten å gjenbruke gamle masser, reduserer deponibehovet i regionen med 70 prosent. Gravemasse blir sortert ut, og de rene massene kan gå rett ut til nye byggeprosjekter uten å måtte knuses på nytt. Anlegget tar også mot forurensende masser, som renses før de gjenvinnes.

– Produktene gir 90 prosent lavere CO2-avtrykk når vi kun trenger å vaske dem, og disse produktene har god kvalitet og kan til mange formål erstatte ny pukk. Vi forlenger også levetiden på fjellet vi tar ut stein fra, forklarer han.

Teknologien finnes, kvaliteten er god og løsningene er både mer fremtidsrettet og miljøvennlige. Likevel ble kun fem prosent av kapasiteten på miljøanlegget utnyttet i 2019. En nedgang fra 2018. For lite masse inn og for lite omsetning ut er årsakene.

– Vi har bygget opp butikken på en måte som vi selv mener er veldig, veldig fremtidsrettet. Vi har funnet en mer bærekraftig løsning, men problemet blir ikke løst før varene faktisk blir omsatt igjen, og her sitter de offentlige innkjøperne på nøkkelen, mener Velde.

Anlegget på Kylles har en tillatelse til 2050. Innen bergverksindustrien er ikke det særlig lang tid. Anlegget har flere ganger blitt utvidet i størrelse, men også med forlenget tillatelse. Velde mener det er stein igjen lenger enn 2050.

– Samarbeidet med både Sandnes kommune, fylkeskommunen og fylkesmannen har vært godt og forståelsesfullt. Vi har hatt lange rammebetingelser, noe som er viktig for både vår bedrift og vår bransje, sier konsernlederen før han fortsetter:

– Vi er andre generasjon i en familiebedrift og vi er opplært til å tenke veldig langsiktig og forvalte familiens verdier på en god måte så lenge vi sitter ved roret. Da er disse rammebetingelsene viktige, påpeker han.

 

Miljøfokus

Fra hovedveien ser man nesten ingenting av de enorme dimensjonene på anlegget. Inne på møterommet har de hengt opp et luftfoto som viser det gigantiske anlegget med alle de mindre anleggene som utgjør Veldes virksomhet.

– Selv om vi ser på dette som et flott bilde, så har vi respekt og forståelse for at andre ser det på en helt annerledes måte og gjerne mener at det er grusomt at vi har tatt ut stein. Derfor skal vi skjøtte jobben vår på beste mulige måte, for både samfunnet, naboer og ikke minst naturen, sier Egil Velde.

Anlegget som vasker og sorterer deponimassene skiller også ut avfall som blir liggende igjen i små hauger før de håndteres som vanlig avfall.

 

For det skal ikke stå på oppmerksomhet rundt deres løsninger. Velde har hatt besøk av to samferdselsministere og to miljøvernministere i tillegg til statsbesøk fra India, Kuwait, Japan, England og Tyskland. Den europeiske pukkunionen har også vært på besøk.

– Konseptet og løsningene våre er interessante og vi føler vi når ut. Men det er en skepsis i markedet, og bransjen har kanskje kommet litt sent etter. Men de kommer nå, og det er viktig, sier han.

Større fokus på miljø i kontrakter, bedre og mer bærekraftige løsninger og økt kunnskap i markedet tror Velde vil gjøre det til et kappløp om å redusere CO2-avtrykket på sikt.

– Tiden er inne for å dokumentere hver respept innenfor både betong, pukk og asfalt for å vise hvor stort CO2-avtrykket er. Jeg tror vi i fremtiden kommer til å bli målt like mye på dette som økonomi, påpeker Velde.

– Hva med elektrifisering?

– Ja, der har vi også planer og faktisk noen søknader inne. Først og fremst er det knusing av stein som er det mest aktuelle og automatisert lasting. På denne måten slipper man hjullastere som må laste opp masse på lastebilene, som da heller kan kjøre under en silo og få full last på den måten, sier han.

 

Rett miks

Idéene til nye løsninger får de fra ulike hold, gjerne flere gode idéer som blir satt sammen og prøvd ut. Velde er ikke redd for å dele kunnskapen med andre.

– Vi har som sagt mange på besøk, og vi plukker opp litt her og litt der fra andre som vi igjen setter sammen til nye idéer. Jeg håper også det er interessant for de ansatte å være med på noe som er mer meningsfylt, sier han.

Innerst på anlegget og helt øverst ligger anlegget som gjenvinner deponimassene. Denne tirsdagen står det uvirksomt. På veien inn ligger det hauger med stein, grøftesingel og sand som kan brukes på nytt. I små hauger ligger også gravemassen ferdig sortert. Fiks ferdig, resirkulert masse. Omsetningen er det derimot verre med.

– Vi trenger at miljø vektes bedre i kontraktene. Det kan ikke selges mer pukk enn det er behov for, men det handler om å finne den rette miksen mellom ny og gjennvunnet masse, avslutter Velde.

Andre liknende nyheter

Roboter på styremøtet: Fremtiden er nå!

I det pulserende forretningslandskapet for 2024 tar bedrifter steget inn i en ny æra, der roboter ikke bare er medhjelpere, men også støtter beslutnin…

NTP: En seier for Østlandet og Jernbaneprosjekter rundt Oslo

– Uten innsatsen til Rogalendinger i regjeringsapparatet hadde dette vært katastrofalt. Nå har vi fått noen plaster på såret, men såret er likefult åp…

Stavanger-selskapet Lingu vinner nasjonalt anbud med innovative løsninger

Stavanger-bedriften Lingu har nylig markert seg nasjonalt ved å vinne et omfattende anbud for digital språkopplæring, en milepæl som bekrefter selskap…

© Næringsforeningen 2019-2024 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner