Baker pizzaer for over millarden

Pizzabakeren AS
Etablert: 2003
Daglig leder: Jan Henrik Jelsa
Omsetning: 1127,8 MNOK (2018)
Internett: pizzabakeren.no​

I et 42 kvadratmeter stort lokale startet Willam Gulliksen sammen med Erik Bringeland, opp det som den gang het Hundvågkrossen Pizza i 1992. Gulliksen og Arild Ask Bringelan, som drev Pizzabakeren på Tasta) traff i 2002 tilfeldigvis Jan Henrik Jelsa og Hans Georg Jelsa. De fant tonen og bestemte seg for at de i sammen hadde et godt grunnlag for å starte en kjede og etablerte derfor selskapet Pizzabakeren Invest AS som morselskap og franchisegiver. Resten er egentlig historie. I dag har kjeden rett over 200 utsalg, der 181 av dem ligger i Norge og med størst tetthet i hjemfylket Rogaland.

– Det har jo vært et eventyr, det har jo det. Hadde nok ikke sett for meg dette, sier Gulliksen og smiler.

Han har bakgrunn som pølsemaker og selger av kjøttprodukter. Kopanjongen Jelsa er siviløkonom og har bakgrunn innen konsept- og kjedeutvikling. Ikke fra pizzebransjen, men fra kioskmarkedet, videoutleie, dagligvare, frisør og tekstiler. Nå er de størst i Norge på pizza etter å ha fulgt en gjennomtenkt strategi til punkt og prikke over mange år.

– Konseptet vårt har alltid vært ganske enkelt: Takeaway og å være lokalisert i nærheten av der folk bor. Ordinær restaurantdrift er mer krevende og kostbart, mens vår modell gjør det lettere å regne hjem en sunn drift, forklarer Jelsa.

Pizza-regionen

Første franchiseutsalg ble åpnet på Klepp den 17. oktober 2003, med kjempetilbud som tiltrakk seg store folkemengder og dermed lange køer. Så lange at det tidvis grenset til uhåndterbart.

– For å si det sånn så har vi ikke de kjempetilbudene lenger, det er det ingen grunn til, det tar jo av uansett. Jeg tror Jan Henrik ble litt overrasket over responsen, sier Gulliksen.

Da Dolly Dimples ble i sin tid etablert i Sandnes. Pizzabakeren i Stavanger. I dag er tettheten av utsalg naturligvis størst i vår region der det hele startet. De to største utsalgene for kjeden holder også til i Rogaland, og rogalendinger er glade i pizza.

– Vestlendinger er glade i pizza generelt, kanskje det er fordi det regner så mye, spør Gulliksen og humrer.

– Men det har eksplodert, uten tvil. Jeg trodde ikke at vi skulle være der vi er i dag da jeg sto og laget pizza i Hundvågkrossen i det lille lokalet der, sier han.

Nordmenn spiser mye pizza, mye takket være Grandiosa og frossenpizza. Folkene bak Pizzabakeren får frysninger av tanken på Grandiosa, men innrømmer at det hjelper på deres posisjon i markedet.

– Tidligere var pizza noe man spiste av og til, gjerne i helgene. Nå er det en vanlig middagsrett, nesten uavhengig av ukedag, sier Jelsa.

Han mener det er flere faktorer som har dannet mye av grunnlaget for suksessen. Forretningsmodellen gjør at det er økonomisk forsvarlig å starte opp selv på mindre steder, gjerne under 5000 innbyggere. I tillegg  ligger det et suksesskritere i hvordan mange prioriterer, eller nedprioriterer matlaging i hverdagen.

– Pizzabakeren er en del av måltidsløsningstilbudet. Vi er problemløsere for de som vil bruke tiden sin på andre ting enn å lage mat og det er et kraftig økende marked, sier Jelsa.

Ikke mette

Med så mange utsalg skulle man gjerne tro at markedet begynte å bli mettet, men selskapet mener det er rom for enda flere utsalg i tillegg til konkurrentenes satsninger.

– Jeg tror det er rom for 40-50 utsalg til bare fra oss, sier han.

Pizzabakeren har ikke bare vært en suksess i Norge. Nå har bedriften passert 20 utsalg i utlandet. 17 i Sverige, ett Spania, ett i Danmark og ett i Irland. I tillegg finnes et i Kina som akkurat nå er på utgikk etter nye lokaler. Den internasjonale satsningen har ikke vært en del av en bevisst strategi.

– Faktisk er det litt tilfeldigheter sim ligger bak, gjerne folk med kjennskap til de lokale markedene som har tatt kontakt med oss. Vi har konsentrert oss om Norge, men nå har vi jo et btydelig antall utsalg også utlandet, fiorklarer den daglige lederen.

For det krever noe helt annet med drift i andre land. Det er helt andre markeder og det er ulike faktorer som spiller inn fra land til land. I Sverige finnes det for eksempel rundt 5000 pizzeriaer som Pizzabakeren konkurrerer med.

– Sverige er litt spesielt, de har jo blant annet varm lunsj, noe som gjør at vi må tilby sitteplasser for lunsjmarkedet. Det er jo egentlig ikke en del av vårt konsept som er bygget oop rundt takeaway, sier han.

En annen utfordring har vært noe så banalt som pizzabunnen. I mange land foretrekker man tynne bunner, som man ofte får på restaurant. Men nå begynner kundene å tilpasse seg den norske pizzavarianten.

– Svenskene liker vår bunn nå, så handler det også om andre kvalitter ved vår pizza, sier Giulliksen.

Menyen utvikles stadig og denne veganske pizzaen som de nå tester oppskriften på, kan bli neste tilskudd på menyen som inneholder rundt 30 pizzaer.

Hemmelige ingredienser

For å være i forkant av kundenes forventninger i de ulike markedene har Pizzabakeren utviklet en tynn pizzabunn, men som enda ikke er rullet ut på menyen. Om dette skjer er fortsatt usikkert, og det kan godt hende det kun skjer på utvalgte markeder.

– For oss handler det om å hele tiden ligge i forkant og se trendene i markedet. Nettopp derfor er det også vi tester ut den veganske pizzaen. Flere og flere etterspør denne type produkter, selv om våre kunder stort sett er lite eksperimentelle og består av den vanlige, gjennomsnittlige personen i gata, sier Jelsa.

Noen av ingrediensene i pizzasausen og bunnene er hemmelige slik at de ikke kan kopieres av andre. Dermed må hvert enkelt utsalg få tilsendt ferdigblandede ingredienser som de blander med lokale ingredienser. Dette gjelder også utsalgene i utlandet.

– Selv i Kina har dette fungert godt. Vi finner gode råvarer lokalt som vi supplerer med de tilsendte ingrediensene, sier Gulliksen.

Neste stopp for Pizzabakeren er i USA, nærmere bestemt i Spring Hill sør for Nashville. En familie har flyttet over Atlanterhavet og vil starte opp utenfor Nashville når alt er på plass. De har også sikret seg rettigheter til å utvikle dette videre dersom det skulle bli en suksess.

– Lokalet er under bygging og vi håper på å ha alt klart til åpning i løpet av januar neste år, sier Jelsa.

For kort tid sidn ble bedriften nominert til EY Entrepreneur of the Year 2019. De vant den regionale prisen i sin klasse, samme som de gjorde i 2014. Siden den gang har både omsetning og resultat doblet seg. Finalen går av stabelen 2. desember i Oslo.

– Litt irriterende å bli nominert til alle disse prisene, men aldri vinne, sier Gulliksen og humrer videre før Jelsa skyter inn:

– Selvsagt er det hyggelig både for oss og de ansatte å få en slik oppmerksomhet. Det gir oss en følelse av at vi gjør det bra, hele organisasjonen, forklarer Jelsa.

–  Ja, det er kjempekjekt, ikke misforstå. Jeg bare tuller litt, sier Gulliksen og smiler.

Miljøfokus

Inn på møterommet kommer deres produktutvikler Jone Erevik med en rykende fersk pizza. Han tester blant annet nye oppskrifter. På bordet står det som ser ut som en helt vanlig pizza. Helt vanlig er den imidlertid ikke, da den er 100 prosent vegansk og har ingredienser som skal ligne på kjøtt, men laget av mat fra planteriket. En gang kommer den kanskje på Pizzabakerens meny.

– Vi må stadig utvikle oss, følge med på trendene og være bevisst på endringer, forklarer Jelsa.

Menyen har vokst litt etter litt fra Hundvågkrossens fire ulike pizzaer. Nå rommer den rundt 30 varianter, mens noen av de eldste fortsatt er favorittene blant kundene.

– Nummer fire er fortsatt den mest solgte, selv om den ikke dominerer som før. Den gikk fra å være Hundvågkrossen spesial til Pizzabakeren spesial, sier Gulliksen.

I tillegg har de etablert en grossistvirksomhet i Flekkefjord som sørger for at alle utsalgene får leveranser fra kun én bil, ikke fra flere ulike aktører. På den måten håper de å strømlinjeforme logistikken og kutte i utslipp når varene skal leveres til hvert enkelt utsalg.

– En del av bilparken blir også elektrifisert, og noen steder kan sykkel være mer hensiktsmessig. I tillegg har vi fokus på å velge materialer som er bedre for mijøet og gjenvinnbare. Så er det viktig å påpeke at de aller fleste råvarene er norske og gjerne lokale, sier Jelsa.