Come for the job – stay for what?

Det er vanskelig å bli kjent med folk på Nord-Jæren. Det er flaks og tilfeldigheter som gir innpass hos lokalbefolkningen. Når går jeg i meg selv som innflyttet «siddis», og ber deg gjøre det samme.

Jeg visste nesten ingenting om Stavanger før jeg flyttet hit for snaue tolv år siden, jeg var bare litt rotløs og på jakt etter jobb. Men etter ett år i Siddisland var jeg klar til å dra igjen, for det var vanskelig å komme seg «inn», bli en del av noe, og lære byen og folka å kjenne.

Heldigvis traff jeg mannen min, for nå er det ikke noe annet sted jeg vil bo. Etter hvert har både jobbmuligheter, venners venner og kolleger kommet til. Men det har tatt tid. Og skal vi trekke til oss folk med kompetanse og kapasitet kan vi ikke satse på at alle treffer en kjekk siddis de vil slå seg ned sammen med uten at resten av regionen bjudar på.

Relevant

Vi kjemper om å være relevante når verden endrer seg rekordraskt. Og det er en selvfølge at Stavanger-regionen skal satse på energi. Noe annet ville vært en fallitterklæring. Kompetansen er her, gründerånden er her, og mye av infrastrukturen, både den fysiske og ingeniørkunsten bak den, er her.

Samtidig, det er ingen som står parat med insentiver, penger, teknologi eller støtte om de ikke vet at støtten blir forvaltet godt. Og det er få familier som våkner en dag og tenker at nå rykker vi alt opp med rota og flytter til Stavanger fordi en av de voksne har fått ny jobb, selv om det av og til skjer.

By på oss selv

Stavanger har vist at byen kan bygge opp industri, lage gode og spennende arbeidsplasser og forvalte kunnskapen og kapitalen godt. Nå er grunnlaget i ferd med å endre seg. Viser vi egentlig hva annet vi har, byr vi på oss selv og åpner opp? Eller sitter vi rolig og mette og ser at andre tar den plassen?

I Mo i Rana bygger batteriselskapet FREYR en fabrikk som vil kreve mange hundre tilflyttere. Det er snakk om at innbyggertallet kan øke med 10.000 i et samfunn med 26.000 innbyggere i dag. Disse skal ha en jobb å gå til, skoler og velferdstilbud som gjør at de blir boende. Fagfolkene skal komme fra hele verden, og ikke bare må de få mange grunner til å bli, partnere og barn må ha grunner til å bli. I Mo må de bygge dette opp, i Stavanger har vi det meste av dette allerede.

Trenger de som blir

Vi må igjen kjempe om de beste folka innen nye industrigrener, som FREYR nå gjør. Og nå konkurrerer vi med flere. Vi vil fremdeles ha expats som kommer og blir et par år. Men vi trenger de som blir for å lage en levende by, med verdensledende restauranter, helsevesen, musikk- og kulturliv, litteraturscene og teknologiutvikling. Og selvfølgelig energi, men den er liksom gitt...

Så hvordan gjør vi det da?

Vi som bor her må løfte blikket vekk fra vår egen navle og ønske velkommen. Inkludere, invitere og være rause. Hadde ikke jeg begynt å jobbe i NRK Rogaland og presset meg inn i alle merkelige situasjoner med irriterende østlandsdialekt hadde jeg aldri kommet meg «inn» noe sted her i regionen. Men den fremgangsmåten er nok absolutt ikke for alle.

Snakk høyere

Det handler om at barna mine trives, at jeg kan vokse profesjonelt, at mannen min har en jobb han trives i. Men også at det er en by med verdensledende restauranter, et godt helsevesen, musikk og kulturliv, litteraturscene og store muligheter for teknologiutvikling.
Så hvorfor viser vi ikke dette frem, og snakker høyere om alt det andre vi gjør og kan? La oss fortelle om de spennende jobbene i helsevesenet vi kan tilby, et snart splitter nytt sykehus å boltre seg i. Om god kvalitet i skole og barnehager, og alt det andre?

Tenk bredere

Man tukter dem man elsker heter det, og jeg håper du ser kjærlighetserklæringen mellom linjene her. Utfordringen er å få næringslivet og kapitalkreftene som ønsker å posisjonere Stavanger i omstillingen vi nå ser, til å tenke bredere. De må tenke litt som FREYR, hva har vi å tilby, hva skal de som velger å bygge og bo her sitte igjen med?

Utfordringen er her; kom for jobben, men bli for hva?

Hvem skal fortelle folk den velkjente hemmeligheten?

At vår region har «alt».