Det store strømoppgjøret

En av fem bedrifter mener høye strømpriser vil få konsekvenser for bedriftens fremtid. Svært mange bekrefter også at høye strømpriser vil innebære stor reduksjon i driftsresultatet. Det viser en undersøkelse Rosenkilden har foretatt blant 582 medlemsbedrifter.

– Det er alvorlig, men på ingen måte overraskende, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.

Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.

Spørsmålet som ble stilt til bedriftene var: Hvilke konsekvenser vil vedvarende høy strømpris ha for din virksomhet? På samme spørsmål svarer 17 prosent at vedvarende høy strømpris vil føre til redusert aktivitet i bedriften, og 14 prosent stor reduksjon og nær 24 prosent middels reduksjon i driftsresultatet. Undersøkelsen viser også at en av tre bedrifter anser de høye strømprisene som en større trussel for bedriften enn hva tilfellet var med coronapandemien.

Alarm
En rekke bedrifter i Rogaland har denne høsten slått alarm på grunn av ekstremt høye strømpriser, spesielt for Sør-Vestlandet. Konsekvenser er store for mange. For noen handler det om likviditet og lønnsomhet, for andre dreier det seg om planer for investeringer eller at man taper i konkurransen med tilsvarende bedrifter andre steder i landet. Enkelte bedrifter har også begynt å se på muligheten for helt eller delvis å flytte investeringer eller produksjon ut av regionen. Strømprisene rammer mange bransjer, men spesielt de bedriftene som er avhengige strøm som en del av produksjonen..

Fra pluss til minus
– I vår medlemsundersøkelse i august svarte 45 prosent at de økte strømkostnadene ville svekke inntjeningen og 15 prosent av disse at det ville redusere aktiviteten. Men utslagene i resultatet vil variere mye, sier Dørum.

– Små bedrifter innenfor dagligvarebransjen har en gjennomsnittlig driftsmargin på tre prosent. Hvor sårbare er disse for vedvarende høye strømpriser?

– Dersom man har en driftsmargin på tre prosent, bruker tre prosent av omsetningen på strøm, og så opplever en femdobling av strømprisen, så sier det seg selv at pluss snus til minus i regnskapet. Utslaget blir imidlertid ikke så stort, ettersom bedriften vil sette opp sine priser, hvis mulig, redusere energibruken, igjen hvis mulig, og kanskje også redusere aktiviteten.

Verdien
– Vil regjeringens forslag til strømstøtte være nok til å redde disse bedriftene slik du ser det?

– Regjeringens strømstøtteordning er etter vårt syn relativt raus for de småbedriftene som omfattes, men tilsvarende lite raus for de større bedriftene, ettersom det på grunn av EU-regler maksimalt kan gis fem millioner kroner per bedrift. Tilsvarende har ordningen ingen verdi for bedrifter med strømintensitet i første halvår 2022 under tre prosent.

Regjeringen la 16. september frem en pakke for næringslivet som tar sikte på å «hjelpe strømintensive bedrifter i en overgangsperiode». Pakken er på tre milliarder kroner og inneholder blant annet lånegarantier og en ny energitilskuddsordning. Målet er å kunne hjelpe 20.000 bedrifter i områder med spesielt høye strømpriser. Etter planen skal regjeringen legge frem en sak for Stortinget 30. september.

En av fem bedrifter mener vedvarende høye strømpriser vil få konsekvenser for bedriftens fremtid, viser Rosenkildens undersøkelse.

Inflasjon
Da strømpakken ble lagt frem på en pressekonferanse sa næringsminister Jan Christian Vestre blant annet at arbeidet med strømstøtte for næringslivet har vært en krevende balansegang, blant annet for å unngå å skape ytterligere press i norsk økonomi. Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, er uenig i at økt strømstøtte bidrar til økt inflasjon.

– Etter vår oppfatning vil den strømstøtteordningen som nå er lagt på bordet neppe bidra til verken høyere inflasjon eller rente.

En rekke bedriftsledere har utrykt frustrasjon og skuffelse over regjeringens tilskuddspakke. For lite, for sent og den bidrar ikke til å løse det konkurransefortrinnet bedrifter i andre deler av landet har som følge av svært lave strømpriser, mener mange.

Enorme forskjeller
De regionale forskjellene er og har vært store. I august var snittprisen på strøm i region Sørvest-Norge på 543,11 øre. I Vest-Norge var prisen 426,97 øre. I Sørøst-Norge var prisen samme måned 430,36 øre, i Midt-Norge kun 23,61 øre og i Nord-Norge 2,82 øre. Mange bedrifter i Rogaland konkurrerer på det samme nasjonale markedet som bedrifter i eksempelvis Trøndelag, spesielt innen matvarebransjen.

– Hvor mye betyr konkurranseaspektet når en bedrift som ikke engang kvalifiserer til strømstøtte, må betale 300 ganger mer for produksjonsstrømmen enn en konkurrerende bedrift i samme land?

– Jeg tenker at dette er en av de mange uheldige sidene ved et strømmarked i alvorlig ubalanse. Bedrifter i ulike regioner innen samme land bør ha de samme konkurransevilkårene, med mindre det er politisk tilsiktet, som med differensiert arbeidsgiveravgift. Dette vil heller ingen fagfolk være uenig i, sier Øystein Dørum.

Begrensninger
En forutsetning for direkte støtte er at den søknadsbaserte ordningen som skal administreres av Enova, kun omfatter bedrifter som hadde minst tre prosent strømintensitet første halvår i 2022, da målt som faktiske strømkostnader som andel av omsetningen i første halvår. Samtidig er makstaket for støtte til hver enkelt bedrift satt til 3,5 millioner kroner. Regjeringen har også varslet endringer i skattereglene som skal gjøre det gunstigere å tilby langsiktige og forutsigbare fastprisavtaler. De vil uansett ikke tre i kraft før på nyåret. En annen betingelse i fremlegget fra regjeringen er at for å motta én krone i tilskudd må bedriftene kartlegge strømforbruket sitt, slik at de kan spare og gjerne også produsere strøm. Bedrifter som gjennomfører energikartlegging vil kunne få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober, november og desember 2022, mens bedrifter som i tillegg velger å investere i enøktiltak vil kunne få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. I tillegg kommer enøk-støtte på inntil 50 prosent av investeringskostnaden.

Følger med
Så langt har ikke strømprisene fått alarmklokkene i bankene til å ringe. Kommunikasjonsdirektør Øyvind Knoph Askeland i SpareBank 1 SR-Bank sier at banken så langt ikke har sett foruroligende trekk på kassakreditter, stresset likviditet eller økte låneforespørsler som indikerer store negative konsekvenser for bedriftene.

– Men vi har tett dialog med bedriftskundene våre om situasjonen, som selvfølgelig er opptatt av å planlegge og tilpasse seg utviklingen. Fra vår side følger vi nøye med på hvordan dette går videre utover høsten og vinteren. I et litt lengre perspektiv ser vi at en vedvarende inflasjon, med høyere renter, høyere energipriser og høyere lønninger med mer, vil kunne påvirke kundene i større grad. Vi oppfordrer dem til å kontakte oss tidlig dersom de trenger sparring og planlegging fremover.