Man har hørt det før. Utbyggere som irriterer seg over kommuner som stiller for mange krav, for mange utreringer og for strenge regler – og ikke minst kommuner som mener utbyggere pusher grensene og bør holde seg innenfor rammeplanene som foreligger.
Asplan Viak har på vegne av Næringsforeningen i Stavanger-regionen undersøkt hvordan planprosessene oppleves i dag, både for kommunene og næringslivet.
Resultatet ble lagt fram på Boligkonferansen sist onsdag, av Lene Bjørnø, sivilingeniør og arealplanlegger i Asplan Viak.
– Det er en ulik oppfatning mellom kommunene og næringslivet. Det handler om forventinger og rolleforståelse, som er ulikt hos begge parter. Næringslivet ønsker fleksibilitet og romslighet. Kommunene ønsker mest mulig detaljer og at ting er avklart for å sikre så best mulig kvalitet, sier Bjørnø.
Formålet med undersøkelsen er å undersøke hvordan partene opplever planprosessene, belyse erfaringer, utfordringer og mulige forbedringer.
SAGT PÅ BOLIGKONFERANSEN: – Stavanger er den byen jeg har tjent mest penger
Sju råd til begge parter
Da Bjørnø presenterte forslagene til forbedring, siterte hun Michael Jackson: «I´m starting with the man in the mirror. I´m asking him to change his ways.»
Tydeligere og dokumenterte avklaringer av planens rammer, utredningsbehov og dokumentasjonskrav tidlig i planarbeidet.
Bedre løpende dialog og intern kommunal samordning, samt tidligere avklaringer med overordnede myndigheter.
Økt kvalitet på planforslag og tilpass dokumentasjonskravene til planens kompleksitet.
Større forutsigbarhet og fokus på framdrift, særlig ved nye krav og endringer underveis i planprosessen.
Gi tydeligere informasjon om saksbehandlingsfrister og konsekvenser ved fristbrudd, inkludert eventuell gebyrreduksjon.
Legg større vekt på økonomisk og praktisk gjennomførbarhet i planprosessene
Vurder digitale samarbeidsplattformer for dialog, informasjonsdeling og oppfølging.
MELD DEG PÅ: FOLK er konferansen for deg som vil bli inspirert, utfordret og styrket i din lederrolle.
Svarene fra undersøkelsen
Både respondenter fra næringsliv og kommunene oppgir at de ønsker tidlig dialog, avklaringer og samordning.
Næringslivet mener kommunen bør samordne fagmiljøene, gi tydelige tilbakemeldinger og avklare krav tidlig – også med overordnede myndigheter.
Kommunene mener forslagsstiller bør ta tidlig kontakt, delta i arbeidsmøter og følge opp innspill og avtalte rammer.
Begge ønsker unødvendige krav
Både næringsliv og kommunene ønsker et godt beslutningsgrunnlag uten unødige krav.
Næringslivet mener kravene ofte oppleves for omfattende, lite relevante eller at de kommer sent i prosessen.
Kommunene mener planmaterialet bør dokumentere relevante temaer godt, og avvik må begrunnes.
Næringslivet etterlyser fleksibilitet
Næringslivet legger vekt på økonomi, marked og praktisk gjennomførbarhet, og etterlyser fleksibilitet.
Kommuner legger vekt på samsvar med overordnede planer, kvalitetskrav og vilje til å justere forslag og vurdere alternativer.
Sene og endrede krav
Her ser man at svarene fra næringslivet trekker fram sene eller endrede krav og manglende intern samordning.
Man ser også at kommunene trekker fram innsigelser og utredningskrav fra overordnede myndigheter.
Forskjeller på store og små kommuner
Her ser man hvor fornøyd næringslivet har vært med kommunene sine over tid.
– Det er forskjeller på store og små kommuner. Bransjen er mer fornøyd i mindre kommuner, og mindre fornøyd i store kommuner. En forklaring kan være at i de større kommunene er det flere som skal inn i saken og ha noe og si og mene noe. Avdelingene er større. Det er flere saksbehandlere. I små kommuner det er muligens smidigere koordinering, færre saksbehandlere. Man treffer de samme folkene og avklaringene oppleves enklere.