El-maskiner er dobbelt så dyrt

Det viser en beregning daglig leder i bygg- og anleggsfirmaet Bjelland AS, Joakim Hetland, har foretatt. Hetland har beregnet timeprisen på to tilsvarende gravemaskiner der den ene er elektrisk og den andre går på diesel. I regnestykket er både innkjøp, avskriving og driftsutgifter tatt med. Beregningen viser at mens timeprisen på en fossil maskin er omlag 1000 kroner, vil en tilsvarende elektrisk maskin – selv med innkjøpsstøtte fra ENOVA – ha en timepris som er over dobbelt så høy.

I dag står maskinparken for en stor del av utslippene i bygg- og anleggsbransjen. Elektrifisering av maskinparken er helt nødvendig for å få ned utslippene. Men det er ikke samsvar mellom utslippsmål og økonomien i prosjekter der det stilles krav til bruk av elektriske maskiner, mener Hetland. Han etterlyser flere støtteordninger og et tettere og bedre samarbeide mellom entreprenør, byggherre og strømleverandør om målet skal nås.

Økte krav
I oktober gikk Bjelland AS i gang med bygging av en 2,5 kilometer lang offentlig vei på riksvei 509 Sør-Tjora–Kontinentalvegen nær Risavika. En av forutsetningene for å få anbudet var at selskapet måtte bruke to elektriske gravemaskiner. Bjelland AS gikk derfor til innkjøp to elektriske gravemaskiner av typen Cat 320 Z-Line - som begge ble ombygd og klargjort hos Pon Equipment i Sandnes.

– Når man leser media eller bransjeblader, kan man få inntrykk av at elektriske gravemaskiner er hyllevare. Slik er det ikke. Markedet er prematurt og heller ikke samkjørt. En ting er hva maskinene koster og hva man kunne få i støtte fra ENOVA i forbindelse med innkjøp, noe helt annet er kostnadene med å drifte slike maskiner, sier Hetland.

Ligger bakpå
I følge Hetland er kun 5 prosent av gravemaskinene som selges i dag elektriske..

– De få maskinene som produseres, går stort sett til prosjekt inne i byene. Vår region ligger langt bak byer som Oslo, Trondheim og Bergen på veien mot utslippsfrie byggeplasser. Vi registrerer at man i Oslo i større grad finner løsninger samme, og at Oslo kommune tar en større del av kostnadene, også i form av investeringer, sier Hetland.

Kapitalkostnadene er ikke den eneste utfordringen. Maskinene trenger mye strøm for å lades opp, og har man ikke tilgang der man jobber, må man få strøm tilført.

– Det er mye logistikk rundt dette som ikke er verdiskapning. Det finnes heller ingen støtteordninger knyttet til driften, og det er en redusert kapasitet på slike maskiner blant annet på grunn av mindre driftstid, sier Hetland.

Tok utfordringen
Samtidig stiller både stat og kommune strengere krav til utslipp. Det samme gjør Vegvesenet – som er oppdragsgiver på prosjektet i Sola. Det synes både Joakim Hetland og Ole Bjelland, gründer og eier i Bjelland AS, er bra. De valgte å ta utfordringen med de kravene som forelå på riksvei 509 - først og fremst for å opparbeide erfaringer med el-maskiner. Bruken av el-maskinene tjener de ikke penger på.

– Vi vet kravene kommer, og alle i vår bransje girer seg opp. Men vi kan vel si at dette er en form for et forskningsprosjekt, både for vår egen del og for folk rundt oss, sier Ole Bjelland.

Vegvesenets krav i forbindelse med prosjektet på riksvei 509 var at selskapet som fikk anbudet måtte stille med to utslippsfrie gravemaskiner på over 8 tonn, som ikke skal lades på dieselaggregat. I tillegg ble det stilt krav om mellom 20-25 prosent utslippsfrie firmabiler.

Et valg
– Man stilles overfor et valg: Enten er man med eller så er man ikke. Vi er en entreprenør som har vokst på utfordringer, og vi utfordres av byggherrene til å utvikle oss. Det har også vært spennende. Som leder av bedriften synes jeg kravene til elektrifisering er en utfordring jeg har lyst til å være med på. I dette prosjektet er kravene også edruelige, fordi alt kommer ikke på en gang, sier Hetland.

I motsetning til privatbilmarkedet, der elbiler kan konkurrere med fossilbiler, har utviklingen innenfor el-maskiner knapt startet. Det til tross for at både staten og mange kommuner har vedtatt utslippsmål som tilsvarer fossilfrie byggeplasser allerede i 2030.

Bruk av elektriske gravemaskiner er dobbelt så dyrt som fossile maskiner, mener daglig leder i bygg- og anleggsfirmaet Bjelland AS, Joakim Hetland.

Langt dyrere
– I dag kan du kjøpe en privatbil i form av en BMW X5 med bensinmotor eller hybrid for 1,2 millioner kroner, samtidig som du får en elektrisk IX 50 med bra rekkevidde for samme pris. For vår del kan vi kjøpe en Cat 320 diesel gravemaskin til 2,5 millioner, eller en elektrisk Cat 320 Z-Line til 5,5 millioner – selv etter støtte fra ENOVA. Den er med andre ord over dobbelt så dyr - bare i innkjøp.

I tillegg skal maskinen lades. Det man oftest har tilgjengelig i form av byggestrøm på et anlegg er 32 A og 63 A. Ved bruk av en elektrisk maskin er batteriet tomt og må lades etter 4 til 8 timers drift. Det er også en investering.

– Når vi får 63 A fra Lyse innebærer det at batteriet har en ladetid fra 0-100 % på 5 timer. En dieseldrevet maskin av samme type har 19 timers effektiv drift på full tank. Da jobber den hele tiden, og har en ekstern dieseltank med seg på 1000 liter. I praksis betyr det at samlet kapasitet på denne maskinen er 10 dager. Den elektriske maskinen har samme styrke, men har en driftstid på 4-6 timer. Med en ekstern tank på 225 KW, får vi 4-6 timer til. Det vil si en samlet kapasitet på en normalarbeidsdag på 1,5 dag, sier Hetland. 

Skremmende
Realiteten er  betydelig høyere kostnader.

– Det jeg synes er skremmende er at samtidig med at Norge går i spissen for utslippsfrie arbeidsplasser, så forventer man at det skal koste mindre å bygge vei og få mer vei for pengene. Det går ikke i hop. Vi kunne aldri gått inn det prosjektet vi er i gang med ved Risavika med kun el-maskiner, sier Ole Bjelland.

– Hva må til om byggeplassene skal elektrifiseres for å nå målet om utslippsfrie byggeplasser?

– Byggherren må akseptere en høyere pris på prosjektene. Elektrifiseringen er dyrere. Det må også være et større samspill i tidlig fase mellom byggherre, lokale kraftselskap og entreprenørene.  Og hvert prosjekt må vurderes for seg når kravene settes fra utbygger. Ikke alle prosjekt er egnet for dagens el-maskiner, det gjelder ikke minst prosjekter med store avstander til infrastruktur. I tillegg må vi også få en oversikt over markedet for el-maskiner, og for hvilke prosjekter og med hvilke krav som kommer. Skal vi investere i el-maskiner må vi ha forutsigbarhet. Sist, men ikke minst, må det også være støtteordninger på utstyr som i dag ikke har ENOVA-støtte, sier Hetland.

Må spille på lag
Han får støtte fra Ole Bjelland.

– Skal vi få dette til, må alle spille på samme lag og sette oss ned å evaluere dette arbeidet. Hvis ikke, har ikke dette noen fremtid. Vi ønsker å gå inn i dette, høste erfaringer og ta en lederrolle, men da må vi må ta med oss både de gode og dårlige tingene. Jeg synes dette er spennende, men må samtidig innrømme at jeg synes det er skremmende at en 60 tonns gravemaskin med en 3,5 kubikk skuffe som produserer noe enormt, kan man i dag kjøpe for 4,4 millioner, mens man må ut med 7,5 millioner kroner for en elektrisk maskin som har langt mindre kapasitet, sier Bjelland.

Nytt prosjekt skal sikre omstilling

I samarbeid med Rogaland Fylkeskommune, Risa, og Rental.one har SINTEF startet et prosjekt for å få til en raskere omstilling til utslippsfrie byggeplasser i Rogaland.

Dette skal oppnås med både å utvikle grunnlag for å stille krav og planlegge drift for utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, og identifisere mulighetene innenfor energiinfrastruktur i Rogaland, sier Marianne Kjendseth Wiik, forsker ved Bygninger og installasjoner i SINTEF Community.

Hun viser til at det er flere kommuner og fylkeskommuner i Norge som jobber med å få til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser samt elektrifisering av maskinpark.

– Oslo kommune har kommet lengst og leder an. I 2021 undertegnet Bergen, Drammen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim en storbyerklæring for å bidra til kraftige kutt i klimagassutslipp fra bygge- og anleggssektoren. Innen 2021 skal kommunenes bygge- og anleggsvirksomhet være fossilfri, innen 2025 skal kommunenes bygge- og anleggsvirksomhet være utslippsfri, og innen 2030 skal hele bygge- og anleggsvirksomheten i byene være utslippsfri, også den private delen. Rogaland fylkeskommune har tatt grep ved å sette i gang en prosess for å utvikle og stille krav til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, sier Kjendseth Wiik.

­Utfordringer
– Hva er de største utfordringene slik du ser det for å nå målet om utslippsfrie byggeplasser?

­– Hvis alle anleggsmaskiner og tyngre kjøretøy skal elektrifiseres innen 2030, vil dette kreve store mengder energi og effekt, og vesentlig utbygging av energiinfrastruktur for å imøtekomme behovet. Det er behov for mer robust og fleksibel energiinfrastruktur, energiplanlegging, optimering og ladelogistikk samt fleksible energiløsninger som f.eks. batterikontainere eller hydrogenaggregat. Investeringskostnader i elektriske anleggsmaskiner og tungtransport er høye, men det er forventet at investeringskostnadene vil gå ned over tid når større produksjonsvolumer av elektriske anleggsmaskiner og tungtransport er oppnådd.