Energi, energikrise og ONS

To forskere ved SSB, Mads Greaker og Lars Lindholt, har beregnet ressursrenten eller grunnrenten av utnyttelse av naturresursene i Norge. Deres definisjon av resursrenten er: «Ressursrenten er den inntekten fra å utnytte en naturressurs som blir igjen etter at alle nødvendige innsatsfaktorer har fått sin markedsmessige avlønning. Ressursrenten er altså merinntekten av å disponere en naturressurs, eller med andre ord; det man tjener utover det man normalt ville tjent ved å investere realkapital og humankapital i andre virksomheter».

Ikke uventet troner olje og gass suverent på topp. I 2021 var den på 579 milliarder kroner. Det blir over 100.000 kroner per nordmann, og vi kan allerede slå fast at dette tallet vil være høyere når 2022 tallene foreligger. Nummer to på listen er kraftproduksjon fra vann, varme og vind med 59 milliarder. Altså så vidt over 10 prosent av olje og gass. Det aller meste her kommer fra vannkraft. Ressursrenten av vindkraft er cirka 1,8 milliarder, mens varme bidrar helt ubetydelig.  Akvakultur, som bruker våre fjorder til oppdrett, er ellers nummer tre i norgesmesterskapet om å skape verdier fra våre ressurser. Men de bidrar med mindre enn 12 milliarder. Norge er en energinasjon, men vi er først og fremst en olje- og gassnasjon.

Nedgang
Det tragiske er at manglende tilgang til leteareal medfører at vi om få år vil se en nedgang i aktiviteten på norsk sokkel, mens etterspørselen er økende. Andre land som ikke har samme miljøfokus, vil kapitalisere på denne økningen. Det er ikke slik at olje- og gassforbruket i verden går ned om Norge slutter å produsere. Er det etterspørsel vil det være et tilbud. Det er for tiden et stort internasjonalt press på å holde produksjonen oppe og prisene lave for å unngå resesjon og uroligheter. En skulle tro at alle land som produserer olje og gass er interessert i høye priser. Det er ikke tilfelle. USA, som er verdens største produsent av olje og gass, frykter konsekvensene av dagens priser – eller priser som er enda høyere. Tross massiv internasjonal kritikk etter likvideringen av journalisten Jamal Khashoggi i 2018, er Saudi Arabia i dag tilsynelatende på vei inn i varmen igjen. USAs president Joe Biden møtte Saudi Arabias kronprins Mohammed bin Salman i juli. Bidens hovedoppgave var å overtale Saudi Arabia til å øke oljeproduksjonen for å begrense inflasjonen som rammer verden over. På hjemmebane må Biden få kontroll på inflasjonen for å ha en reell sjanse til å bli gjenvalgt. Vi kan ikke se bort fra at Iran også kan bli trukket inn i varmen igjen, om ikke olje- og gassproduksjonen øker tilstrekkelig for å begrense inflasjonen en ser i store deler av verden.

Et paradoks
Når vi i Norge snakker om å ikke åpne nye områder på grunn av miljøet, er det et paradoks at Kongo samtidig planlegger å auksjonere bort torvområder og regnskog til oljeselskaper, slik at de kan bruke områdene til å bore etter olje og gass. Shell og Total har gjort store funn utenfor Namibia. I Sør-Amerika opplever de en bonanza. Brasil har verdens høyeste investeringer innen petroleumssektoren i årene som kommer. Guyana og Surinam er på full fart opp som nye oljenasjoner. Saudi Arabia følger Bidens oppfordring og planlegger produksjonsøkning.

EU godkjente i sommer gass- og kjernekraft til å være bærekraftige energiformer (environmentally sustainable). Det medfører at banker og andre finansinstitusjoner som har som mål å bidra til det grønne skifte også kan finansiere investeringer innen gass- og kjernekraft.

Det er for lett å peke på krigen i Ukraina når en skal forklare skyhøy gasspris. Men gassprisen var også høy før invasjonen startet 24. februar.  Europa har i årevis underinvestert i energi. Tyskland har satset fullt på russisk gass og fornybar, og har lukket tre av seks kjernekraftverk. Det er planen at de tre siste skal lukkes til nyttår. Dersom Tyskland ikke snur og utsetter planene om å lukke de tre resterende kjernekraftverkene, og Russland samtidig skrur av gasskranene, kan det bli strømpriser i Norge vi ikke ønsker å tenke på. Når til og med energiministeren varsler strømrasjonering, er ikke krisen langt unna. Norge bør benytte anledningen til å bygge ut det vi kan av både gassressurser, offshore vind og vannkraft.

Energimesse
USA har flere LNG-prosjekter under utvikling, hvor Europa er primærmarkedet. Nytt er det at også Newfoundland LNG er bevilget 250 millioner kanadiske dollar for å utvikle et prosjekt hvor assosiert gass fra feltene utenfor østkysten av Canada kjøles ned til LNG for frakt til Europa.  På kort sikt har EU fått de fleste land med seg på å kutte 15 prosent i gassforbruket – uten klare planer om hva det skal erstatte denne gassen med. Det tragiske er at det er kullkraft som har økt mest i Europa i år.

ONS er Norges aller viktigste møteplass for energiindustrien. Fra å være en oljemesse, har ONS utviklet seg til å være en energimesse, med utstillinger, konferanser, workshoper og teknologisesjoner. At ONS nok en gang har fått Elon Musk til å komme og dele sine tanker om fremtiden – sier sitt om hvilken posisjon ONS etter hvert har fått internasjonalt. Men viktigere for industrien er at internasjonale kunder kommer til ONS. ONS og Norwegian Energy Partners har sammen invitert viktige kunder som Petrobras, Woodside, Petronas, Saudi Aramco, BP, ENI, Ørsted og mange andre til ONS for å bygge relasjoner med norsk industri. Disse vil industrien kunne møte på ONS International Markets – Norwep. Det er bare å kjenne sin besøkelsestid.