Energikommentaren: Nå er det på høy tid å lete mer
Kronikk

Energikommentaren: Nå er det på høy tid å lete mer

Vi vil om få år oppleve oppsigelser og økende ledighet i vår landsdel. En opptrapping av leting på norsk sokkel kan begrense frafallet av jobber.
15.januar 2025 Håkon Skretting, direktør Norwegian Energy Partners

Det er flere grunner til at Norge bør åpne for mer leting etter olje- og gassforekomster. I dag letes det bare rundt eksisterende felt. Det holder ikke. Det er ikke nok til hverken å opprettholde dagens produksjon eller arbeidsplasser. Vi må igjen begynne å lete i nye områder. Siste ordinære konsesjonsrunde som var nummer 25 i rekken, ble utlyst i 2020 og tildelt i 2021. Bare de forhåndsdefinerte områdene (TFO-rundene) som deles ut årlig og omfatter de modne delene av sokkelen, er utlyst. De lyses ut årlig. Her er mulighetene større for funn, men disse vil som oftest være små. Skal vi få nye store utbyggingsprosjekter, må det gjøres større funn. Da må det letes i nye områder. Forutsetningen er da at 26. konsesjonsrunde må komme raskest mulig, slik at selskapene får tilgang til mer og attraktivt leteareal.

 

Sysselsettingsargumentet

Jeg vil bare belyse to argument for økt leting. Det første som jeg innledningsvis har vært inne på vil jeg kalle for sysselsettingsargumentet. Industrien langs hele Vestlandet og også her lokalt, lever på en aktivitetsbølge som har nådd toppen i denne omgang og vil falle dramatisk om få år. Vi er allerede for sent ute til å hindre at det skjer, men vi kan dempe de dramatiske følgene om vi raskest mulig åpner opp for leting der energiselskapene helst selv vil lete, enten områdene heter Barentshavet eller Lofoten og Vesterålen. Ikke først og fremst på grunn av energiselskapene, men på grunn av ringvirkningene i hele samfunnet.

 

LES OGSÅ: Minge styreleder i ny nasjonal næringslivsorganisasjon som blir blant de tre store

 

De aller fleste norske teknologibedrifter har verden som sitt marked. Eksportandelen for bedrifter i regionen ligger i flere tilfeller over 90 prosent. Selvsagt vil de merke den nedgangen på norsk sokkel som kommer, men aktivitetene i Mexicogolfen, Guyana, Brasil, Vest-Afrika, for ikke å si Midtøsten – betyr mye mer. Og den ser ikke ut til å avta med det første. Land som Guyana, Surinam og Namibia ser en bonanza komme. Deres holdning er at nå er det deres tur til sårt tiltrengt velstandsøkning. De vil også gjerne bli «et lykkeland». Det internasjonale markedet for avansert norsk olje og gassteknologi er det ingen fare for de nærmeste tiår.

Men de som virkelig kommer til å merke kommende nedgang er alle underleverandører som driver lokal og nasjonal servicevirksomhet. Norske håndverkstimer er lite konkurransedyktige internasjonalt. Der er det andre som sveiser og andre som maler. Mange til halv pris og under det. Og når aktiviteten avtar går det ikke bare ut over de som tilhører det en kan kalle oljeservice. Nedgangen vil ramme mye bredere som hoteller, snekkerfirma, og frisørsalonger for å nevne noen. Dominobrikkene begynner å falle.

 

LES OGSÅ: Statsministerduell på Solamøtet: – Blir full stopp med Sylvi

 

Noen tenker at offshore vindutbygginger på norsk sokkel skal komme inn som en reddende engel. Problemet er at få bedrifter vil komme til å sende noen faktura til nye prosjekter på norsk sokkel før etter 2030. Det er det internasjonale markedet offshore-vind leverandørene lever av. Slik er det i dag, og slik vil det være til godt ut på 2030-tallet.

De som trodde at vi skulle kunne produsere og selge hydrogen i store menger har vel også begynt å bli realitetsorienterte. Når en produserer hydrogen forbruker en cirka den dobbelte menge energi som hydrogen representerer. Markedet er i liten grad villig til å betale prisen sluttproduktet har. Noen hydrogenanlegg kommer, men Equinor har som kjent skrinlagt planene om hydrogenproduksjon i Norge med frakt gjennom hydrogenrør til kontinentet. Hydrogen vil i overskuelig fremtid i hovedsak bli produsert der markedet er på grunn av store transportkostnader.

 

ØKONOMISK RAPPORT: 41 prosent av overskuddet til alt næringsliv i Norge kommer fra Stavanger-regionen

 

 

Realisere våre verdier

Det andre argument for å bore mer, er at vi bør realisere våre verdier mens markedet fortsatt er der. Dersom verden lykkes i transmisjonen bort fra olje og gass og over til fornybar i løpet av det hundreåret vi er inne i, vil det være særdeles uklokt for AS Norge å la våre ressurser ligge igjen usolgt.

I dag har Norge potensielt verdier for mangfoldige milliarder langt under havbunnen. Eksakt hvor stor verdi vet ingen. Men Sokkeldirektoratet beregner at vi har 45 prosent igjen av de ressursene vi kan produsere. 55 prosent er solgt og levert. Med dagens oljepriser har vi med andre ord en oppside på et helt oljefond. Og det lønner seg å lete. I løpet av de senere år har verdien av funnene ifølge Sokkeldirektoratet vært over tre ganger borekostnadene.

 

LES OGSÅ: De vil bli «graskongene» i Europa

 

50 år

Enten en liker det eller ikke, er det liten grunn å tro at olje- og gassalderen tar slutt de neste 50 år. Når den tar slutt vil det ikke være på grunn av at noen selskaper eller noen land bestemmer seg for å avslutte sin produksjon. Det er etterspørselen som i tilfelle må over på andre energiformer. Andre energiformer må vise seg bedre og mer effektive, eller de må subsidieres. Steinalderen tok som kjent ikke slutt på grunn av mangel på stein, men på grunn av at mer effektive materialer overtok. Folk slutter heller ikke å drikke øl om Lervig eller andre bryggerier skulle legge ned sin produksjon. Det er alltid mange andre som fortsatt vil produsere. Er der et marked, vil det være et tilbud. Det samme gjelder olje og gass uten sammenligning for øvrig. Analysebyråene spriker en del når de spår om etterspørselen etter olje og gass frem mot 2050. Men tar vi et gjennomsnitt, vil etterspørselen øke frem mot midt på 2030 tallet for så å flate ut. Hvordan verden ser ut etter 2040 bør en ikke ha for skråsikre oppfatninger om.

Stopper vi å bore og derved bygger ned vår klart mest lønnsomme industri, vil andre overta våre markeder. Ingen må tro at vi får land i Midtøsten, Vest-Afrika, og Sør-Amerika, for ikke å si Russland, til å slutte med noe som er så lønnsomt som olje- og gassutvikling – så lenge markedet er der. USA vil selvsagt også produsere det de kan fremover.

Det finnes store muligheter for framtidig verdiskapning på norsk sokkel. Men vi må ha en aktiv olje og gasspolitikk. Norge er blant de land i verden som produserer med laveste utslipp per produsert enhet. Det gir derfor ingen miljøgevinst i å overlate markedet til stater som produserer med høyere utslipp. I tillegg vil land som Russland bare oppnå høyere priser og dermed være bedre rustet til å holde liv i sin krigsindustri. Det er vi heller ikke tjent med.

Andre liknende nyheter

Prisdryss i Gjesdal: Disse vant Næringsprisen og Årets Vær

Torsdag kveld samlet næringslivet i Gjesdal seg for en storslagen festkveld. ASKO Rogaland vant Næringsprisen. Karles Gilje ble kåret til årets Vær.

Industrien må kunne stole på regjeringsvedtak

Hva skjer med norsk industri og internasjonale partnere dersom man ikke lenger kan stole på milliardvedtak fattet av norske myndigheter?

Ny toppsjef i NHO Rogaland på plass: – Kan bli dynamitt

Christine Sagen Helgø (56) tar over som nye regiondirektør i NHO Rogaland i mai. – Dersom NHO Rogaland og Næringsforeningen i Stavanger-regionen utfyl…

© Næringsforeningen 2019-2025 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner