Et kvalitativt bedre samfunn

Verden står overfor utfordringer av dimensjoner som det er vanskelig å finne maken til i vår tid. Samtidig har vi utviklet og utvikler teknologi som gjør at vi fremfor noen generasjoner har muligheter til å finne løsninger. I dag er det to utfordringer som fremfor andre får global oppmerksomhet; klimakrisen og Covid-19.

Tilgang til energi er en grunnleggende betingelser for å finne løsninger som bringer verden fremover. Fremgang vil først og fremst la seg måle i status for velferd og helse. Vi må mer enn i noen generasjoner tidligere være opptatt av at våre trinn på vår felles klode ikke ødelegger mer enn de skaper. Vi må finne løsninger som er bærekraftige. Det innebærer ikke minst at vi må finne politiske løsninger som samler mer enn de splitter.

Pandemien har forsterket trykket for å finne gode fellesskapsløsninger. Problemene er felles. Mulighetene er dessverre mer ujevnt fordelt.

Samarbeid

I tidligere tider oppsto uttrykket «du store verden». I det lå av man hadde blitt overrasket av noe. Uttrykket hadde nok sitt opphav i en oppdagelse av at verden nok var større enn man kunne forestille seg. I dag bruker vi uttrykk som at «verden er liten» og «større er ikke verden». Avstandene i verden er blitt mindre som følge av kommunikasjon, både den fysiske og den digitale.

En stor verden som er blitt mindre forsterker både problemer og muligheter. Det er her behovet for gode felles løsninger oppstår. I fire år har vi levet med en president som har hatt som mantra «America first». Det ligger mye verdi i å være glad i landet der man bor. Det kan være en drivkraft til samhold og gode fellesløsninger. I vår verden vil likevel ikke alle spørsmål kunne finne sin løsning innenfor nasjonale landegrenser.

Løsningsordet heter samarbeid.

Et tankekors

President Donald J. Trump valgte å vise sin amerikanske eksklusivitet ved å møte klimautfordringene med å si
opp Parisavtalen og å møte pandemien med å melde seg ut av WHO, verdens helseorganisasjon. Hans presidentskap har stort sett bygget på å gi alle andre skylden for de problemer som har kommet hans vei. I tråd med denne tenkning ble forutsigbart nok hans valgnederlag forklart med valgfusk. En av hans siste krampetrekninger var å tilby oljeindustrien adgang til de vernede villmarksområdene (ANWR) i Alaska med kun 30 dagers søknadsfrist. De siste femti årene har alle hans forgjengere i Det Hvite Hus sagt nei til jakt på det svarte gull i disse områdene.

For mange av oss er det et stort tankekors at 72 millioner stemte på Trump. Det gir en utfordring i samarbeidet med vår viktigste allierte. USAs styrke er udiskutabel på mange områder. Samtidig må vi ikke se oss blinde ved å rette blikket ensidig mot vest. USA, med sine knappe 400 millioner mennesker, er ikke alene i en verden der befolkningstallet nærmer seg åtte milliarder. Det handler mer enn noen gang å samhandle globalt og ikke melde seg ut av det globale fellesskapet.

Et vendepunkt

USAs selvforsyning av olje er et definitivt vendepunkt både energipolitisk og geopolitisk. President Trump har ved mange anledninger pekt på fordelene ved å være selvforsynt og ikke avhengig av å importere olje. Dette fører ikke bare til reduksjon av USAs handelsunderskudd. Det gjør også Midtøsten til et mindre brennbart tema på USAs utenrikspolitiske agenda. Trumps tilhengere har argument sterkt med at han er presidenten som ikke har startet noen kriger.

Det siste tiåret har produksjonen av skiferolje og skifergass eksplodert i USA og ført til et overskudd som har bidratt til å senke prisene. I tillegg kommer effekten av pandemien. Det har ført til redusert etterspørsel, noe som har bidratt til ytterligere prisfall.

En begynnelse og en slutt

I Norge har vi store statsfinansielle ressurser som setter oss i stand til å løse de kriser verden står overfor på vår helt spesielle måte. Vi har respondert til pandemien med å stenge ned store deler av samfunnet. Vi har kunnet betale oss ut av problemene ved hjelp av et rikholdig oljefond, som denne høsten for første gang passerte 11.000 milliarder kroner. Mange er likevel urolige og misfornøyde. Det tar tid før verden normaliseres seg. Mange bransjer sliter tungt. Det kan virke som en fattig trøst, men vi hadde hatt det vesentlig verre om vi ikke hadde hatt den oljebaserte skattekisten å høste av.

Regjeringen står overfor mange krav, fra de som mener det brukes for lite penger, eller for mye penger og fra de som mener at det må settes en sluttdato for oljevirksomheten. Alle eventyr har en begynnelse og en slutt. Det er fortsatt olje og gass i havbunnen langt Norges langstrakte kyst, men en dag tar det slutt av naturlige årsaker eller at det settes en sluttdato. Vi er langt fra en felles erkjennelse om at oljeeventyret må avsluttes, men erkjennelsen av at vi må øke produksjonen av fornybar energi og redusere utslippene fra fossil energiproduksjon er økende. Med Joe Biden som president i USA og med John Kerry som klimaminister, vil energipolitikken og klimapolitikken få et vesentlig annet innhold enn det president Trump var villig til å levere.

Kvalitativt bedre samfunn

Skal vi lykkes med å skape større bærekraft i det globale samfunn, nytter det ikke å fordele bare byrder. Også muligheter og gevinster må fordeles med større rettferdighet.

Vi går inn i et nytt tiår med enorme utfordringer. Vi kommer også til å se enorme endringer. Da Norge sto ved inngangen til oljealderen, ble det skrevet mange kloke ord i offentlige dokumenter.
I den berømte stortingsmelding nr. 25 (1973-74) om petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunn, ble de skrevet at oljepengene måtte brukes til å skape et kvalitativt bedre samfunn. Oljepengene har gitt oss muligheter til det, men den store inntektsstrømmen fra havdypet er blir mer og mer konfliktfylt.

Hva skulle vi da ønske oss til jul?

Nettopp. Et kvalitativt bedre samfunn, ikke bare for oss, men for alle. Fanget inn i julens budskap skulle det handle om å ta vare på den ene kloden vi har og å elske vår neste som oss selv.