Farvel Facebook

Vi gratulerer hverandre med dagen med stor iver, deler bilder av hva vi spiser og når vi trener. Vi heier på alt vi liker – uten rom for refleksjon eller diskusjon og det vi ikke liker deler vi også. Uten å tenke særlig etter, legger vi enorme mengder med data og sensitiv informasjon ut til alles skue. I seg selv ikke et stort problem, men hva gjør det med oss? Hvem eier informasjonen? Og hva blir den brukt til?

Facebook tjener store penger på at vi brukere blir avhengige, usiviliserte og ulykkelige. Da deler vi mest, får flere likes og trafikken på plattformen øker. Behov for regulering av innhold og etikk på plattformen kan sees på som en umulig oppgave. Facebook er simpelthen ikke interessert i en slik regulering.  Det eneste som kan skape en endring er hvis omdømme eller inntjening kan skades.

Jeg møtte trollet

Lite visste jeg at konsekvensen av å si ja takk til et styreverv i Cultiva – en stiftelse i Kristiansand som skal skape en bedre barndom og by gjennom kunst og kultur – skulle resultere i konspirasjonsteorier rundt mine roller i næringslivet. Cultiva har i dag en forvaltningskapital på to milliarder kroner, der avkastningen blir tildelt til formålet. Det er blant annet besluttet en tildeling på 100 millioner kroner til en kunstsilo, noe som har ført gode debatter, men også destruktive og falske nyheter. Jeg blir beskyldt for å lure til meg byggeoppdrag og være med i hemmelige nettverk der vi har som formål å lure innbyggerne. Jeg blir beskrevet som en som vil ta fra barna og gi til meg selv. Visstnok vil jeg bare ha mer rikdom og makt. Bilder av meg blir lagt ut med de mest forunderlige historier i tekstfeltet. Dette skjer på Facebook og er mitt første møte med «det mørke» nettet – eller Facebook-trollet om du vil. Jeg velger å ikke kommentere sakene som blir lagt ut om meg – det er så innlysende feil det som står og jeg vil ikke gi avsender oppmerksomhet på noen som helst måte. Jeg hadde lest et par artikler om sosiale medier og problemer de fører med seg. Men, nå stod jeg der altså plutselig selv – hva gjør man da – og hva er egentlig problemet?

Problematisk forretningsmodell.

Litt enkelt forklart er Facebooks forretningsmodell å samle informasjon – som de igjen kan selge videre. Facebook er blant verdens mest verdifulle selskaper med sine 2,3 milliarder aktive brukere. De vil vite mest mulig om hva du liker å spise, dine forbruksvaner, hvem din familie og venner er, hvor du drar på ferie og hva du gjør i fritiden din. Og vi deler gladelig!

Facebook skiller i prinsippet ikke mellom kakeoppskrifter eller mørke konspirasjonsteorier. Det er problemet! Jeg skulle gjerne meldt inn det som er skrevet om meg til pressens faglige utvalg (PFU) og vist til at det her er snakk om fri fantasi og at ingen «vær varsom plakat» er fulgt. Men, Facebook er ingen nyhetstjeneste med ansvarlig redaktør – det er bare en sosial delingsplattform. Tjenesten er gratis og dermed blir brukeren av tjenesten produktet. Altså du og jeg. Jeg aner ikke hvor mye informasjon Facebook har om meg og heller ikke hva den er verd.

Strengere regulering!

Et annet problem er at dagens regulering, som er utformet av EU for vår del av verden, ikke går til kjernen av problemet, nemlig selskapets forretningsmodell, som er å tjene penger på ekstrem informasjon. Jo mer vi klikker, liker og deler – dess rikere blir Facebook.

Dagens regulering går ut på at Facebook selv skal evaluere og luke ut hva som er usannheter og «fake news» samtidig som de spesielt skal følge med før politiske valg. En stab på rundt 40 mennesker, ansatt i Facebook, sitter nå i Dublin og har ansvaret for å fjerne villedende informasjon, falske kontoer og innblanding fra fremmede stater som kan påvirke velgerne. Problemet er selvsagt at det er ekstremt vanskelig å finne ut hva som er falske nyheter, hva som er feil og hva som er villedende – og at det gjøres at Facebook selv! Vi snakker om over to milliarder brukere! Og for å si det sånn: Ingen av disse 40 «oppdaget» noen av løgnene eller konspirasjonene jeg ble utsatt for.

Facebook er en kommersiell plattform – og det er vel innlysende at de ikke selv vil ødelegge sitt eget inntekstpotensiale. Det er derfor ikke nok at de skal reguleres – av seg selv.

Bør du slutte med Facebook?

Brukeren er egentlig ikke det store problemet. Det har alltid vært «mørkemenn» blant oss og mennesker som liker å lage konspirasjonsteorier. Problemet nå er at de som velger å leve litt utenfor vårt demokratiske og opplyste samfunn – de har like stor stemme på Facebook som alle andre. De kan bli likt og delt på denne plattformen i et høyt tempo! Det er også slik at skandaler og negative nyheter – det tiltrekker oss mennesker mye mer enn velformulerte utredninger og brede diskusjoner.

Det er også en utfordring at vi alle blir veldig hektiske i våre kommentarer og opplever et naturlig press for veldig raskt enten å like, ikke like, eller kommentere på saker som egentlig fortjener gode dialoger, refleksjons og betenkningstid.

Jeg vil gjerne oppfordre deg til å ha et bredt utvalg av venner og diskusjoner i sosiale medier. På den måten kan du bidra til at det ikke skapes ekkokammer med støyende meningslikhet. Vær gjerne tydelig, men ikke glem nyansene!

Takk for meg

Paradoksalt nok kommer jeg til å dele denne artikkelen – på Facebook. Det som er svakheten med Facebook er jo også det geniale – her kan vi like, dele og nå et stort publikum. Det har jeg nytt godt av og jeg har vært en aktiv bruker – i lang tid. Nå er det slutt.

Det var direkte ubehagelig å bli trollet. Jeg synes ikke det er ubehagelig å stå i uenigheter, det har vært en del av min profesjonelle hverdag i næringslivet i årevis. Men å stå forsvarsløs oppe i usannheter og konspirasjonsteorier, det var jeg ikke forberedt på.

Hva med en sosial plattform der menneske får stå i sentrum – ikke forretningsmodellen? Jeg tror mange med meg er villige til å betale for en slik løsning og jeg håper vi snart får se en på markedet.

Jeg sier herved takk for meg på Facebook – og sletter profilen min. Litt på grunn av trollingen, litt på grunn av forretningsmodellen og mye på grunn av mitt eget ønske om å være mer tilstede i mitt eget liv og ikke i andres digitale liv. Så får vi se hvor lenge jeg klarer meg før jeg er tilbake. Forhåpentlig på en annen sosial plattform enn Facebook. So long – alle mine Facebook venner. Vi snakkes gjerne over hekken!