Kommentar: Felles klimamål for Rogaland

Rapporten som ble presentert i Næringsforeningens tv-sending tirsdag er utvilsomt det viktigste verktøyet som er laget for å hjelpe oss å nå klimamålet i 2030, og bør være toneangivende for den videre innsatsen. Det naturlige forvaltningsnivået for å samle kommunene i Rogaland om felles målsetting og tiltak er fylkeskommunen. Det er grunn til å forvente et snarlig initiativ derfra for å få koordinert dette arbeidet. Kommunene bør slutte helhjertet opp.

Langt verre

På Solamøtet i 2019 presenterte Lyse en klimarapport for Sør-Rogaland. Det fleste syntes at resultatet var nedslående. Konklusjonen var at dersom alle planlagte tiltak for klimagassreduksjoner i Sør-Rogaland gjennomføres innen 2030 vil de totale utslippsreduksjonene ikke utgjøre mer enn 26 prosent.

I dagens ferske rapport som dekker hele fylket, ser det imidlertid langt verre ut. På grunn av tungindustrien på Haugalandet har vi bare mulighet til å nå ti prosent utslippsreduksjon uten et betydelig taktskifte.

Hva sier dette oss? For det første at det er viktig å gjøre Boknafjorden grunnere og samkjøre tiltakene i sør og nord. Videre framstår det som stadig mindre formålstjenlig at hver kommune i et stort felles bo- og arbeidsmarkedsområde har egne klimamål som i Rogaland varierer mellom 40 og 80 prosents utslippsreduksjon. Folk som bor i Stavanger brenner søppelet sitt i Sandnes, setter seg på flyet på Sola, kjører til jobben sin i Randaberg eller til hytta i Sirdal.

Krevende

Rapportens tre scenarioer viser hvor enormt krevende det vil være å nå det nasjonale målet på 50 prosent. Det naturlige vil derfor være at Rogaland fylke samlet legger seg på det nasjonale klimamålet på 50 prosent (gjelder allerede i fylkeskommunens målsetting). Det er en oppskrift som også næringslivet forstår, et stort fellesskap som nå er klare til å gjøre en innsats for å bidra til betydelige utslippsreduksjoner. Men bedriftsledere vil gjerne se en fornuftig plan og strategi å jobbe mot som er ambisiøs, men også realistisk og oppnåelig. De ser et betydelig verdiskapingspotensial i de framtidige bærekraftsutfordringene, samtidig som de ønsker å ta samfunnsansvar.

Grunn til optimisme

Selv om rapporten viser at vi har en lang vei å gå, er det også grunn til optimisme. Ser vi vekk fra tungindustrien i nordfylket er det transport og jordbruk som representerer de største utslippene. Innenfor transport finner vi nok også de mest lavhengende fruktene med tanke på å oppnå raske resultater. Økt bruk av elbiler har allerede gitt oss et markant resultat, og det skjer mye positivt når det gjeler ferger og hurtigbåter, mye takket være et særdeles framoverlent Kolumbus. Snart kommer Norled med hydrogenferje som skal gå Hjelmeland-Nesvik og Rødne har allerede høstet nasjonal anerkjennelse for sin Rygerelectra. Ser vi på det store bildet befinner vi oss dessuten i et fylke som har satt seg i førersetet for det grønne skiftet, enten det gjelder havvind, karbonfangst og lagring, biodrivstoff, hydrogen eller andre fornybare energikilder. Vannkraften har gjort at fornybar energi tross alt er grunnmuren i systemet vårt. Videre ser vi en rekke industrielle grønne initiativer, spesielt innenfor plass- og kraftkrevende industri, som ville kunne bidra til mindre utslipp.

Arbeidet som fornybarleverandørene Lyse og Haugaland Kraft har lagt ned med denne rapporten er prisverdig. De to selskapene er selv premissleverandører for klimautslipp, spesielt når det gjelder elektrifisering. De har levert det viktigste klimadebatten trenger nå, nemlig fakta. Hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi dit? Kunnskap kan samle kommunene, samkjøre næringslivet og offentlig sektor og dempe populisme og symbolpolitikk.