Fjell, havet og havnen
Magne Fjell kom fra jobben som kommunedirektør i Randaberg, men har lenge hatt lyst på havnedirektørstillingen. Foto: MARKUS JOHANSSON/BITMAP

Fjell, havet og havnen

Han hadde knapt rukket å synke ned i kontorstolen på Strandkaien, før statsministeren vinket et endelig farvel til både meteren, munnbindet og et to år langt karantemareritt. Magne Fjell kunne knapt drømt om en bedre start. Open Port er back in business.
08.juli 2022 Av Ståle Frafjord

Det er en blå dag i Vågen – av det skyfrie og speilblanke slaget. Langs Strandkaien er det babelske tilstander. Ulike språk blandes i en salig forening av ungt og gammelt, travelt og døsig, arbeid og fritid. Busser står i kø, guider med florentinsk besluttsomhet samler troppene og viser vei gjennom promenaden, og det beste av alt; all denne fargerike travelheten kan regionens nye havnedirektør, Magne Fjell, bivåne gjennom ruten fra innsiden av havnens kontorer.
En blå dag i vågen er en god dag, og det har ikke vært for mange av dem de siste par årene.
Turistene som kommer sjøveien er endelig tilbake, og for en havnedirektør er det godt nytt.

– Det er alltid veldig kjekt for en havnedirektør når det rører seg i havnen. At cruisebåtene har uteblitt har vært et savn. Til og med folk som ikke akkurat har uttrykt veldig stor begeistring for cruisetrafikken har strukket seg til å si at skipene har vært litt savnet. De skaper liv og røre, virksomhet og omsetning på land, og det er jo det havnen er til for. Vi skal være en Open Port, sier Magne Fjell.

Kystbyer
Han har alltid vært opptatt av det maritime. Magne Fjell riktignok født i Fyresdal i Telemark, men oppvokst på Nedstrand i Tysvær. Som 16-åring dro han til Haugesund for å gå på videregående skole, og deretter gikk turen videre til Tvedestrand og Oslo der han utdannet seg både til agronom og kommunalkandidat. De siste 25 årene har han arbeidet som rådmann eller kommunedirektør – alle i kystkommuner med sjø, hav og vind på alle kanter – først Kvitsøy, deretter Rennesøy og så Randaberg.

– Jeg trives både ved og på sjøen. Egentlig burde jeg vært skipper på Hurtigruten. Det blir jeg nok aldri. Men for meg ligger fremtiden og veksten på sjøen.
– Du har båt?
– Jeg har alltid hatt båt.
– Seil eller motor?
– Begge deler – en hurtiggående og en seilbåt.
– Fisker du?
– Mindre og mindre ...

En opptur
Magne Fjell tiltrådte i jobben som havnedirektør i Stavangerregionen Havn 1. februar. Så langt beskriver han den nye rollen og hverdagen som en stor opptur.

– Det er en jobb jeg har hatt lyst på i mange år.
– Hvorfor det?

– Jeg er maritimt interessert, og da er det en fantastisk ting å få lede en av Norges største havner. Det er jo hav, havn og sjø som har bygget opp Norge på mange måter, og jeg blir veldig trigget av den virksomheten. Samtidig har jeg fulgt havnen gjennom mange år som rådmann og kommunedirektør både i Rennesøy og Randaberg. Det jobbes med en rekke store og spennende utviklingsplaner, blant annet utbygging på Mekjarvik basert på fyllmasse fra Rogfast, og utvidelse av kaiene i Risavika. Det er mye spennende som skjer fremover.

– Jeg er opptatt av at vi skal være en Open Port, en positiv region og en ja-havn, sier havnedirektør Magne Fjell. Foto: MARKUS JOHANSSON/BITMAP

Motivasjonen
Også i Stavanger planlegges det nytt, ikke minst i østre havn der havnen er stor grunneier, og i Bjergsted.
– Dette liker jeg å være med på, og jeg mener også jeg har gode forutsetninger til å mene noe om det. Vi er 26 ansatte i Stavangerregionen Havn, det er en dynamisk og sammensatt organisasjon som besitter en utrolig god kompetanse på veldig mange områder.

– Hvor viktig har alle utbyggingsplanene vært som motivasjon for å ta jobben som havnedirektør?

– Det har vært en del av motivasjonen, nettopp fordi dette er alltid noe jeg synes har vært interessant å drive på med. For Stavanger – som Norges fjerde største by – er det naturlig å skape attraktivitet og gode bymiljø. Det er noe hele regionen profiterer på.  Samtidig er jeg opptatt av at når gamle kai-areal forsvinner, må det tilrettelegges for nye. Vi har hatt virksomhet på havnen siden 1850. Tenk på all den aktiviteten og velstanden som havnen har skapt. Slik må det være fremover også. Havnen skal være en positiv medspiller til byutvikling, men det må skje på de rette premissene.

Neste tiår
– Med tanke på de planene som foreligger, hvordan ser havneområdet i Stavanger ut om ti år?
  Da håper jeg at mye av det som ligger i østre havn er gjennomført – på Bekhuskaien og på Holmen – og at området ved Bjergsted har funnet sin fremtidige, varige og gode løsning.
– Hva ser du for deg på Bekhuskaien?
– Boliger, kontorer, forretningslokaler. Det første som nå skjer på Hurtigbåtterminalen, er at Utopia skal utvikle bygget til en fantastisk konsertarena.
– Du har alltid jobbet i det offentlige?
– Det er ikke tilfeldig. Jeg har alltid likt jobben min. Jeg kjenner folk som har sluttet som rådmenn og fått en smal direktørstilling i et privat selskap. De angrer som regel, fordi de savner bredden. Jeg har aldri søkt meg til en jobb i det private, og har alltid likt spenningsfeltet mellom politikk og administrasjon og det å jobbe med forskjellige typer ansatte eller profesjoner. Jobben som havnedirektør blir smalere, og det merker jeg, men denne har jeg alltid hatt lyst på.

I bølger
Tilbake til cruisetrafikken. Diskusjonen har gått høyt i mange år. Båtene er for store, for mange, forurenser for mye, ligger for tett opp til bebyggelsen, er for stygge, de skaper støy, menneskene er for mange, turistene for kjipe. Kritikerne har delvis fått gehør hos flere av byens politikere, men i kommunestyret har ikke alle fått med seg at havnen er et interkommunalt selskap med eget styre og en strategi som slår fast at vi skal være Nord-Europas mest profesjonelle, hyggelige og attraktive havn.

– Diskusjoner om cruisetrafikken foregår over hele verden, og det er en diskusjon også rederiene er opptatt av. Alle forstår at i dagens samfunn må næringen være bærekraftig, og det handler i første rekke om utslipp og noen steder for stor opphoping av mennesker. Nesten all virksomhet i dagens samfunn må tåle å bli sett i kortene. Vi ser at eldre båter skrotes, nye ligger for landstrøm eller er drevet med naturgass. Utslippsproblematikken mens båtene ligger til kai blir mindre og mindre.

Ulike interesser
Som kommunedirektør gjennom mange år er Magne Fjell vant med både uenighet og å få frem problemstillingene. Det er heller ikke alltid at det interkommunale samarbeidet foregår knirkefritt. Ulike kommuner har ulike interesser, og omsetningstallene for de ulike havneområdene som ligger inn under havnedirektørens ansvar samsvarer på ingen måte med eiermakten i selskapet. Stavangerpolitikeres behov for å redusere antall cruiseanløp i byen deles ikke nødvendigvis av det politiske flertallet i Sola, en kommune som lokaliserer det mest lukrative havneområdet i selskapets portefølje – Risavika.

– Jeg ser jo problematikken i forhold til andre eiere. Man kan jo tenke seg at Sola kommune skulle finne på å sette tak på antall anløp av supplybåter til Risavika. Kommunene seg imellom må bli enige i form av en selskapsavtale hvordan man skal håndtere den type problemstillinger. Man har også et lovverk å forholde seg til og som sier at man skal ta imot den trafikken som ønsker å komme til din havn. Samtidig har jeg også forståelse for synspunktene som kommer fra Stavanger, det er en relevant diskusjon. Men Stavangerregionen Havn er et IKS, det er styret som bestemmer over direktøren og det er styret jeg forholder meg til. Den største eieren kan ikke direkte diktere selskapet, men det er viktig for oss i administrasjonen å være lydhøre for politiske signaler.

Vanskelig farvann
– Er dette et vanskelig farvann å manøvrere i for en havnedirektør?
– Jeg synes det er spennende, og jeg liker å være i dette spenningsfeltet. Og jeg tror også det kan være en fordel at jeg har den bakgrunnen jeg har i denne jobben.

På sikt skal cruisebåtene legge til kai lenger ut i vågen, og kravet om en større småbåthavn er allerede imøtekommet. Det gir betydelig mindre inntekter for selskapet. Men Magne Fjell er mest opptatt av konsekvensene debatten om cruisetrafikken har for næringslivet på land, og den aktiviteten trafikken gir i form av arbeidsplasser for mange bedrifter. Det handler også i høy grad om forutsigbarhet.

En ja-havn
– Anløp av cruiseskip bestilles ofte to år i forveien. Jeg er opptatt av at vi skal være en Open Port, en positiv region og en ja-havn. Jeg frykter litt for at Stavangerregionen havn skal få et rykte om en litt negativt ladet havn som ikke vil.
– Som man ikke føler deg helt velkommen til?
– Nja, det er satt på spissen, men det finnes havner rundt oss som vokser. Karmsund er et eksempel, som tar imot det som kommer. En tålegrenseanalyse viser at et maksimum på 9000 passasjerer i døgnet er et ideelt tall, det innebærer stort sett tre skip og det kan håndteres greit. Jeg håper diskusjonen kan munne ut i en slags konsensus om at det er der vi kan legge oss. Cruisetrafikken for havnen utgjør ikke mer enn 10-15 prosent av vår totale virksomhet. Største delen av inntekten er tilknyttet terminalvirksomheten i Risavika, men havnen er avhengig av samspillet med industrikaiene i Mekjarvik og kaiene i Stavanger.

Ved havet
En ting har Magne Fjell til felles med cruisepassasjerer, han liker å reise. Enten det dreier seg om kortreise turer med seilbåten, eller for å oppsøke litt andre horisonter. Middelhavsområdet er en favoritt, det samme er europeiske storbyer.

– Jeg har vært i Dubrovnik 25 ganger. Det har bare blitt sånn.
– Da er du ved havet?
– Ja, sånn er det..

MAGNE FJELL
Alder: 59 år
Bosted: Stavanger
Aktuell: Ny havnedirektør

Andre liknende nyheter

Widerøe trenger to ting for å lykkes med elfly-satsingen

Norge har en unik mulighet til å være en testbenk og bør ta en aktiv rolle i forhold til å videreutvikle elflyteknologien. Temaet ble debattert på Ryg…

Nye traineekandidater på plass

Her er de 23 nye traineekandidatene. I dag var de samlet til kickoff på Rosenkildehuset, og i løpet av de nærmeste dagene er de på plass i sine respek…

I ARENDAL: – Gigantiske muligheter framover

Norsk olje og gass er viktigere for Europa enn noen gang og det grønne skiftet gir norsk havvind- og energibransje store muligheter i årene som kommer…

© Næringsforeningen 2019-2022 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner