Havner i sentrum

Stavangerregionen Havn IKS
Etablert: 2000, første havnedirektør i 1811
Forretningsområde: Havnedrift
Lokalisering: Stavanger, Sola, Randaberg og Rennesøy
Omsetning: 200 millioner NOK (budsjett 2019)
Antall ansatte: 25​I det Rosenkilden går i trykken, åpnes landstrømsanlegg for offshoreskip ved både Strandkaien og i Risavika Havn. Anleggene kan forsyne inntil tre offshoreskip med strøm hver og samtidig, og er viktige milepæler for Stavangerregionen Havn IKS.

– Akkurat nå skjer det mye spennende. Dette er en ny, gledelig og grønn tjeneste som vi kan tilby fra havnen. I tillegg skal vi snart åpne 100 meter ny kai i Mekjarvik, forklarer havnedirektør Merete Eik som bare er den 12. havnedirektøren i rekken siden 1811.

Byutvikling

For en interkommunal havn er det hele tiden mange jern i ilden, og gjerne mange år frem i tid. Havn krever store arealer, og disse må inn i langsiktige planer for å kunne bygges og ikke minst bli realisert innen etterspørselen blir større enn tilbudet.

– Vi må se ting i et 50-års perspektiv, og et prosjekt tar kanskje åtte til ti år før det kan bli realisert. Akkurat nå jobber vi med en spennende mulighetsstudie i Mekjarvik, et utviklingsprosjekt hvor det i dag er ferjeleie, sier Eik.

Også Stavangers nye sentrumsplan berører Stavangerregionen Havn som eier alle kaiene langs sentrum og dermed er direkte involvert i både by- og havneutvikling. En ny kai kommer også i sentrum, rett ved Stavanger konserthus i Bjergsted.

– Her ligger det inne en ny kai på 370 meter som blir en viktig premissgiver for transformasjonen i havnefronten i sentrumsplanen. Når Holmen, Skansekaien og Bekhuskaien skal fylles ut og utvikles, vil denne kaien erstatte disse i perioden, sier hun.

Bekhuskaien og Skagenkaien.

– Vi skal flette by og havn sammen på en god måte og på den måten kan det skje en byutvikling, samtidig som Stavanger fortsetter å være en havneby, mener havnedirektøren.

Bilimport

Utenfor Stavanger er det spesielt Risavika Havn og Mekjarvik som er de store områdene. Førstnevnte ble overtatt ved oppkjøpet av Risavika Havn AS fra nyttår. Allerede er det inngått spennende kontrakter, men rundt 200 mål er fortsatt ikke ferdig utviklet. Det håper direktøren å få gjort noe med.

– Her ønsker vi å få etablert interessante logistikkaktører som skaper aktivitet over kaiene våre. Vi håper disse etableringene rundt Westport, som er vår godshavn, vil generere aktivitet både til havnen og regionen, sier hun.

Stavangerregionen Havn har allerede inngått kontrakter for bilimport til Risavika. Dermed vil nye biler komme direkte fra kontinentet og England til Risavika istedenfor til Drammen. De fleste bilene blir i dag fraktet fra Drammen til Rogaland på trailere. Med en endring i godsstrømmen endres dette drastisk, samtidig som det kan ha flere positive effekter.

– Å endre en godsstrøm er komplisert, men denne løsningen kan ta bort 70 trailere fra veiene hver uke mellom Drammen og Stavanger, påpeker Merete Eik.

En av havnens oppgaver er å se muligheter langt frem i tid. Denne illustrasjonen viser en mulig ny kai i Mekjarvik der ferjeleiet er i dag. Illustrasjon: Stavangerregionen Havn IKS

Ambisiøse

Øverst på hjemmesiden står det at Stavangerregionen Havn skal være Nord-Europas mest profesjonelle, hyggelige og attraktive havn. En ambisiøs visjon.

– Ja, det er både fint og ambisiøst. Samtidig er det aller viktigste at visjonen både er litt vanskelig oppnåelig, men likevel forståelig, mener havnedirektøren.

– Hvordan måler man hvilken havn som er best?

– Ja, det er vanskelig for ingen havner er like. Vårt viktigste mål er at kundene er fornøyde, at de opplever oss som en god samarbeidspartner, at vi lytter til deres behov og gjør vårt for å tilrettelegge for dem, sier hun.

Inne i Vågen av Stavanger har akkurat cruiseskipet «Artania» forlatt Skagenkaien og er i ferd med å passere Rosenberg på sin vei ut mot Åmøyfjorden og videre til Oslo. Skipet var det 48. anløpet for cruiseskip til nå i 2019. Gjennom året vil det være 240 anløp, noe som er rekord.

– Økningen fra 2018 til i år er 40 prosent målt i antall passasjerer og totalt nærmer vi oss en halv million cruisegjester per år. Sånn sett har cruisetrafikken vært et eventyr for Stavanger og verdiskapingen i regionen, sier Eik.

Landstrøm og LNG

Tallene har økt sakte, men sikkert år for år. En bevisst satsning og målrettet jobbing i reiselivsbransjen har gjort Norge til en populær cruisedestinasjon, også Stavanger.

– Norge som destinasjon er usedvanlig attraktiv, men så er også gjestene veldig fornøyde med Stavanger som havn. Vi får gode tilbakemeldinger på opplevelser og service, både i havn og på ekskursjoner, forklarer hun.

Miljøaspektet rundt cruisetrafikken har vært heftig debattert de siste årene, og landstrøm har ofte vært oppe i diskusjonene. Akkurat nå har Stavangerregionen Havn og Rosenberg inne en søknad hos Enova om et landstrømprosjekt i Vågen.

– Vi ønsker å etablere landstrøm til cruise via en sjøkabel til Rosenberg og håper vi får innvilget søknaden nå i juni. Så må vi se om vi kan ta en fornuftig investeringsbeslutning, men allerede i 2020 vil nærmere 20 prosent av gjestene komme med LNG-drevne cruiseskip. Dette er bra fra cruisenæringens miljøavtrykk, sier Eik.

I Norge er det kun Kristiansand Havn som tilbyr landstrøm til cruiseskip, mens Bergen nylig har fått innvilget sin søknad hos Enova. For fremtiden kan imidlertid andre elektriske løsninger være aktuelt for skipene.

– Rødne ønsker å få en batteridrevet hurtigbåt i drift sommeren 2020, om bare ett år. Vi ser på ulike muligheter for å tilby lademuligheter i havnen for å få det til. Den må lades etter hver tur til Lysebotn. Så gjenstår det for eksempel å se om den strømmen som trengs, kan leveres, påpeker hun.

Rask utvikling

For det er ikke rent lite strøm som vil gå med når båter og skip skal gå over på elektrisitet. Hvordan man skal vurdere og håndtere disse utfordringene må med i alle planer og strategier. Utviklingen skjer så raskt at flere faktorer kan være med på å forsinke viktige endringer i næringen.

– Behovet for strøm, for eksempel, blir kanskje for stort, for kjapt. Selv om vi ønsker å tilby noe, er det ikke sikkert vi kan tilby dette så miljøvennlig som vi ønsker og så kjapt vi ønsker, sier havnedirektøren.

Sammen med Avinor Sola, Forus Næringspark og Lyse jobber de med et prosjektet Elnett21, som skal si noe om hvordan de kan håndtere fremtidens strømbehov. Havnen har også vært med i EU-prosjektet PortCDM, en portal med relevant informasjon om havneanløp i sanntid.

– Vi har samarbeidet med 12 europeiske havner om prosjektet, og prototypen har vært plassert hos oss. Nå skal prosjektet forhåpentligvis kommersialiseres, sier hun.

Havnelangs

For havnedirektøren er det viktig at havnen ikke bare blir en lukket del av byen, men at de kan vise frem alt det spennende og ikke minst viktige som skjer i en havn. For tredje gang arrangerer de derfor Havnelangs nå i juni.

– Allerede før jeg fikk jobben sa jeg at dersom jeg skulle få stillingen, ville jeg arrangere Havnelangs. Jeg vil at vi skal vise frem alt det spennende som skjer i skjæringspunktet mellom sjø og land. Her er det verdiskaping, næringsutvikling og varestrømmer, forteller Eik.

Totalt 50 havneaktører skal delta i arrangementet som er myntet på familier. Havnelangs er gratis og de legger opp til kjekke aktiviteter og konkurranser for barn langs løypa.

– Folk vil få et innblikk i den store variasjonen og alle de ulike aktivitetene i en havn, sier Eik før hun avslutter:

– Havn er generelt sett en viktig bidragsyter til næringsutvikling i den regionen havnen befinner seg i.