Hva vi egentlig lever av

Fra krise til oppgangstider! Mens 2020 ble et veldig vanskelig år for Energihovedstaden med et samlet driftsresultat for regionens næringsliv på minus 38 milliarder kroner, viser bedriftenes 2021-tall all time high. Hvordan 2022 vil ende kan vi bare drømme om. Økonomisk rapport, som Universitetet og Næringsforeningen presenterer for femte gang, viser først og fremst olje- og gasselskapenes betydning for vår økonomi. I tillegg skjer en intens satsing på energitransformasjon – samtidig og parallelt. De samme selskapene er i førersetet også på det området.

Energiomstilling må baseres på erkjennelsen av at alle relevante scenarioer inneholder en betydelig olje- og særlig gassandel også i 2050 – og at det i alle dokumenter fra alle regjeringer de siste 25 årene har handlet om at denne industrien skal utvikles i et langvarig perspektiv. Dette er bare blitt viktigere og viktigere de siste årene, med tanke på energisikkerhet og europeisk gass øverst på agendaen. Ser vi på det offentlige ordskiftet og hovedtemaene på ulike konferanser og seminarer, kan det imidlertid virke som det er en slags misforstått berøringsangst mot olje- og gassnæringen. Vi snakker helst om andre ting. 90 prosent av tiden.

Fem nye plattformer
I skrivende stund venter vi på at Aker BP skal ha et av tidenes «dyreste» styremøter, uansett selskap og bransje. I løpet av desember skal det tas beslutninger som kan generere 144.000 årsverk i Norge, hvorav en betydelig andel i vårt nabolag. Selskapet skal i styremøtet ta stilling til bygging av fem nye plattformer og 17 havbunnsinstallasjoner. Til sammen blir det 93.000 tonn med hovedsakelig stålstrukturer, tilsvarende vekten av 45.000 Tesla-biler. Det skal bores 150 brønner av en samlet lengde tilsvarende Stavanger-Skien. Prosjektene involverer 3500 riggdøgn – eller ni år med kontinuerlig boring, og én borerigg alene står gjerne for 4-500 arbeidsplasser. Til sammen snakker vi om 150 milliarder kroner i investeringer i fem-seks ulike felt, nye og gamle, bare for Aker BP. Equinor og de andre oljeselskapene har for øvrig samme type beslutningsmøter i disse dager med både noen store pluss og et større antall «små» prosjekter. De små generer gjerne bare småpottel som mellom fem og femten milliarder investeringskroner – hver.

Disse investeringene er selve drivkraften i vår økonomi. Det vi egentlig lever av. Prosjekter som sysselsetter en verdensledende leverandørindustri med hovedsete i Stavanger-regionen, men som vinner kontraktene i internasjonal beinhard konkurranse. Når selskapene slipper nyhetene om disse enorme og helt avgjørende investeringsbeslutningene, følger verken lokale eller nasjonale medier skikkelig opp. Det er et tankekors at selv de minste av disse små satellittfeltene alene representerer fem ganger omsetningen til totalt fem middels hjørnesteinsbedrifter på land.

En spennende tid
Nye selskaper og banebrytende industrielle initiativer på det brede energifeltet kommer heldigvis i tillegg – og i hopetall. Oljeselskapene er med og driver denne utviklingen, for bare i det siste har typiske oljeselskaper som Wintershall Dea og Neptune annonsert ambisiøse planer for CO2-lagring under havbunnen i Nordsjøen. Equinor, med sine store muskler, er tungt inne i alle slike lavkarbon- og fornybarøvelser. Husk også at mer enn 15 konsortier posisjonerer seg for havvindkonsesjonsrunden som er lovet til neste år. Altså: Havvind, CCS(U), hydrogen, batterier, nye teknologier og disruptive verdikjeder. For en spennende tid!

I disse dager skal altså selskapene beslutte noen av norgeshistoriens største investeringsprosjekter for å sikre trygg energi til en utrygg verden. Da er det viktig at vi slipper å se plutselige forandringer i skatteregimet og overraskende endringer i vilkårene. Så sent som i juni 2022 stadfestet Stortinget, med overveldende flertall, at det midlertidige oljeskatteregimet som ble vedtatt to år tidligere for å ta aktiviteten i leverandørindustrien trygt gjennom pandemien, skal opprettholdes, uten endringer. Fire måneder senere kommer plutselig en kraftig innstramming, og nå gjelder det å hindre ytterligere endringer som følge av stortingsbehandlingen av statsbudsjettet.

Forutsigbare regler, trygge rammer, brede forlik og tillit til politikere og embetsverk! Det har vært oppskriften på den unike suksessen Norge har hatt med forvaltning av naturressursene som landet vårt er velsignet med. Ikke bare gjennom snart 60 år med oljehistorie, men også i et hundreår med kraftforedlende industri. Dette må vi verne om i tider som dette.