Imagine The Potential

De planene som lå til grunn for Statfjord-utbyggingen var at feltet skulle leve i 20 år. Når har feltet produsert i 40 år og fremdeles kan vi se for oss at Statfjord A vil bidra med 4.000 til 5.000 årsverk og betydelige skattekroner fremover. Dette er bare et eksempel på hva industrien har oppnådd på sokkelen og som er med og bidrar til vår velstand.

Det er symptomatisk at en slik positiv informasjon ikke får mer oppmerksomhet i norsk presse enn den gjør. En artikkel i noen få aviser og skuldertrekning fra de fleste av de som gidder å lese den er nesten alt. Suksess på sokkelen er blitt en vane. Som om det kommer av seg selv. Men det gjør det ikke.  Oljevirksomheten blir av mange oppfattet som konservativ og lite innovativ. Det er absolutt feil. Da Stafjord-feltet ble bygget, var for eksempel horisontalbygging ikke utviklet. En boret rett ned og eventuelt litt på skrå for å nå ut til de forskjellige deler av et reservoir. På 90-tallet var jeg ansatt i Transocean. Da fikk vi kongen på besøk på vårt stand under ONS fordi vi hadde vært med å sette verdesnrekord ved å bore en horisontal seksjon på over sju kilometer på Gullfaks. Nå bores det over 12 kilometer ut. Dette bidrar til å øke utvinningsgraden fra et felt. Boreteknologi i dag kan sammenlignes med at du står på toppen av en 10-etasjes bygning, borer med en pianostreng og treffer en golfball mer enn 50 meter ut fra bygningen du står på.  Deretter prosesseres oljen offshore og raffineres onshore til drivstoff som selges på bensinstasjonen, rimeligere enn samme sted selger flaskevann. At dette er mulig skyldes en innovativ og effektiv industri.

En sukksessformel

Horisontalboring og vanninjeksjon er viktige elementer innen økt utvinning eller «Improved Oil Recovery» (IOR), som det kalles på fagspråket. Men det er mye mer som hører til. Blant annet bedre reservoarforståelse, avansert brønnteknolgi og stimulering. I 2014 åpnet daværende olje og energi minister Tord Lien det nasjonale IOR-senteret (The National IOR Centre) som en del av universitetet på Ullandhaug. Senteret har som oppgave å finne nye løsninger for den norske kontinentalsokkelen ved hjelp av verdenslendende forskning og nært samarbeid med industrien. Å jobbe med de beste er alltid en sukksessformel.

Når Equinor for to år siden kjøpte 25 prosent av oljefeltet Roncador av Petrobras, regnet begge selskaper med å vinne nettopp på grunn av Equinor sin kompetanse innen økt utvinning. En skal aldri underslå den kompetanse som er opparbeidet i et operatørselskap, men uten kompetente leverandører er operatørene rimelig hjelpesløse. Det er med andre ord store muligheter for norsk leverandørindustri i kjølvannet.

Potensiale i Canada

Så tilbake til overskriften. I juni i år var jeg på den årlige olje og gasskonferansen i St. John's på Newfoundland. Provinsen Newfoundland og Labrador ble med i Canada så sent som 1949. De ser seg like mye som et eget land, som en del av Canada. Selv med bare ti prosent av Norges befolkning er de i oljesammenheng opptatt av å sammenligne seg med Norge. Sagt på en annen måte; de skulle ønske de var som Norge. Størrelsen på sokkelen er ikke ulik. Oljeletingen begynte omtrent samtidig. Men alt har gått og går så mye mer sakte. De ser at Norge har blitt så rike at vi blir kåret til verdens beste land å bo i, og at hver nordmann allerede subsidieres med så my som rundt 45.000 kroner per år av et oljefond. De ser at vi har utviklet en industri som er verdenslende innen flere områder, blant annet det å få maksimal verdi ut av oljefelt.

På deres sokkel er det i dag bare fire produserende felt. Men de opplever at flere av de største operatører som ExxonMobil og BP forlater norsk sokkel og investerer nettopp på deres sokkel. Det skaper forventninger. De store selskapene er ute etter store felt, og de ser mulighetene utenfor kysten av Newfoundland. På konferansen var et av hovedinnleggene en rapport om fremtidsutsiktene innenfor oljebransjen. En ny vår. Foredraget hadde tittel ImagineThePotantial.ca og konklusjonene kan finnes på denne websiden. Innen 2033 kan det skapes 4.000 flere jobber i oljå. 1.000 flere jobber knyttet til det offentlige, samt betydelige skatteinngang. Innen år 2045 kan verdiskapningen komme på over 600 milliarder norske kroner. Norsk velstand blinker i det fjerne. På kort sikt er det nettopp det norske Equinor det settes lit til. Equinor jobber frem mot en endelig investeringsbeslutning på feltet «Bay du Nord» i løpet av nærmeste halvår. En investeringsbeslutning er sikkert krevende nok for et felt som ligger så langt til havs at helikoptrene må fjerne seter og sette i ekstra drivstofftanker for å fly ut med noen få passasjerer om gangen. Samtidig forekommer isfjell som gjør produksjonsnedstengning og frakoblinger mer sannsynlig enn usannsynlig.  Provinsen setter i tillegg store krav til lokalt innhold som uten tvil øker kostnadene for operatørene. Operatørene må også sette av midler til forskning og teknologiutvikling som i neste omgang skal komme lokal industri og internasjonal industri som vil etablere seg lokalt til gode.

Potensiale for norsk industri

Igjen er Norge et forbilde som har klart å bygge opp en hel industri rundt oljevirksomheten både innen boreteknologi, feltutbygging, og ikke minst; økt oljeutvinning. Norsk industri er da også konkuransedyktig. Lokal industri jobber mer enn gjerne sammen med norske bedrifter for å få en flik av en leveranse de alene ikke er kvalifisert for. Ofte vil et slik samarbeid være en vei inn for den norske leverandøren, og mange norske bedrifter har hatt sukess nettopp slik. Ser vi på året 2018 oppnådde norsk leverandørindustri cirka 16 prosent markedsandel. Bare på britisk sektor har norsk leverandørindustri like stor suksess.  

Provinsen Newfoundland og Labrador ønsker og tror de kan oppnå det samme som vi har gjort i Norge. Derfor kjører biler kjører rundt i gatene i St. John's med magnetstikkers hvor det står: «I Love NL Oil and Gas», med undertittel «ImagineThePotential.ca».

Investeringene på norsk sokkel går fortsatt oppover. Men det kan være smart å bruke den tiden vi er inne i til å etablere seg i andre markeder også. Markeder der de store som forlater norsk sokkel satser. Newfoundland er bare en av mulighetene som ligger der.