Ka då, ittepå?
Næringspolitisk leder, Tormod Andreassen, håper Stortinget og regjeringen bruker påsken til å tenke. Foto: Stortinget
Kronikk

Ka då, ittepå?

Når påsken er over må regjering og Storting ha noen svar klare. Vi kan ikke fortsette der vi slapp. Ka då, ittepå?

Krisepakken som har blitt forhandlet gjennom helgen og presentert på Stortinget er bra. «Kontantstøtten» til bedrifter er et nødvendig akuttmedisinsk tiltak som hjelper her og nå. Den svarer på en av de største kortsiktige utfordringene Næringsforeningen og andre har påpekt. Hvordan overleve når inntektene forsvinner, men utgiftene løper? Finansminister Jan Tore Sanner sa på regjeringens pressekonferanse at det blir en tidsavgrenset ordning. Kun mens de strenge koronareglene er i kraft.

 

Men: Ka då, ittepå?

 

Her forventer jeg at regjering og Storting bruker påsken til å tenke. Etter påske må vi ha svar. Konsekvensene av ikke å ha tenkt gjennom dette kan bli katastrofale.

 

Bekjempelsen av koronaviruset er viktig. Det som skiller denne krisen fra tidligere kriser, er hvor brått det har stoppet. Fra fulle til tomme ordrebøker bokstavelig talt over natten. Nedstenging av Norge som vi aldri tidligere har sett. Det har slått beina under mange bransjer. Under finanskrisen eller oljeprisfallet kom ikke krisen over natten. Derfor har førstehjelp til bedrifter, næringsdrivende og arbeidstakere vært nødvendig.

Neste fase må handle om behandling og rehabilitering. Krisepakkene under oljeprisfallet og finanskrisen var akkurat det. Statlige midler og prosjekt for å skape aktivitet for bedriftene og sikre arbeidsplasser.

Det ble brukt store summer på infrastrukturprosjekt, offentlig vedlikehold og tidlig igangsettelse av prosjekter. Det er kjent medisin vi vet virker.

 

Regjeringen Stoltenberg gav under finanskrisen bankene 350 milliarder kroner i sikkerhet. Norges Bank gav fastrentelån med to års løpetid rettet mot mindre banker. Regjeringen brukte over 20 milliarder kroner for å få fart på bygg og anleggsbransjen.

Under oljekrisen kom regjeringen i revidert statsbudsjett 2016 med en egen krisepakke målrettet for Rogaland, 200 millioner kroner i tillegg til alle de andre tiltakene.

Felles for tiltakene var å sette i gang aktivitet og arbeid, for bedrifter som balanserte på en knivsegg. Noen hevdet at det var for lite, eller skulle vært innrettet på en annen måte. Men i etterpåklokskapens lys, tiltakene virket. Norge og vår region kom seg gjennom begge krisene.

 

Nå er vi i en krise mer alvorlig enn noen gang. Lav oljepris, trusler om global resesjon og korona-stopp skaper en krise ingen av oss har vært vitne til. Da må vi ha minst to tanker i hodet samtidig. Førstehjelp: «kontantstøtte» til bedriftene, lånegarantiordninger, permitteringsregler, kutt av arbeidsgiveravgift og utsettelser på skatter og avgifter er essensielt nå. Men vi må og tenke på hva som kommer etterpå. Hvordan vi skal komme i gang. Offentlige investeringer og klassiske motkonjunkturtiltak vet vi nytter. Det bør og komme andre tiltak som fremmer investeringer og aktiviteter mellom bedrifter. Gjennom skatter og avgifter kan vi initiere aktivitet. Vi har store forventninger til hva regjering og Stortinget forhåpentligvis kommer med etter påske.

«For det komme ei ti ittepå.»

Andre liknende nyheter

Roboter på styremøtet: Fremtiden er nå!

I det pulserende forretningslandskapet for 2024 tar bedrifter steget inn i en ny æra, der roboter ikke bare er medhjelpere, men også støtter beslutnin…

NTP: En seier for Østlandet og Jernbaneprosjekter rundt Oslo

– Uten innsatsen til Rogalendinger i regjeringsapparatet hadde dette vært katastrofalt. Nå har vi fått noen plaster på såret, men såret er likefult åp…

Stavanger-selskapet Lingu vinner nasjonalt anbud med innovative løsninger

Stavanger-bedriften Lingu har nylig markert seg nasjonalt ved å vinne et omfattende anbud for digital språkopplæring, en milepæl som bekrefter selskap…

© Næringsforeningen 2019-2024 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner