Kartla kompetansebehovet

Regionens kompetansebehov har vært oppe til diskusjon en rekke ganger, og det er en kjent sak at mange virksomheter uttrykker bekymring for om de vil kunne rekruttere nok personer med riktig kompetanse fremover. Tidligere i år gjorde statsviter-student Lina Brevik en undersøkelse på vegne av Næringsforeningen, som viste ganske oppsiktsvekkende tall.
– Mest sjokkerende er at seks av ti medlemsbedrifter opplever at de ikke
har tilfredsstillende kompetanse hos sine nåværende ansatte og at kun fire prosent mener de har fullstendig tilfredsstillende kompetanse hos ansatte i dag, sier Brevik.
I vinter var hun i praksis hos Næringsforeningen og utførte undersøkelsen i form av en spørreundersøkelse og intervjuer med medlemsbedrifter. Målet var å finne ut hva det private næringslivet i regionen vil ha bruk for av kompetanse, eller synes er mest utfordrende å rekruttere - fem år frem i tid.
– Både NHO og NAV har lignende undersøkelser nasjonalt, men nå har vi
fått en undersøkelse som går direkte på medlemsbedriftene i Næringsforeningen og denne regionen, forklarer hun.

Utdatert utdanning

Et annet oppsiktsvekkende funn er at kun halvparten av bedriftene opplever at de
får ansatte med den kompetansen de i utgangspunktet var ute etter. Dette er jevnt fordelt over de fleste bransjer, med ett unntak.
– Varehandelen og offentlig forvaltning skiller seg ut, der er tallet enda lavere. Altså opplever de i mindre grad enn andre å få tak i ønsket kompetanse etter ansettelse, sier Brevik.
Grunnene til mangelen på kompetansekrav og den kompetansen som tilbys er sannsynligvis sammensatt. Også politisk foregår det en debatt i disse dager rundt utdanning og behov. For regionens bedrifter er mangel på kommunikasjon en viktig faktor.
– Noen peker på ufullstendige rekrutteringssystemer, mens andre mener flere utdanninger er utdatert, både fra universiteter, høyskoler og fagskoler. Det handler om mangel på kommunikasjon om hva som er behovet og hva som produseres, påpeker bachelorstudenten.
Manglende kompetanse er ikke bare en utfordring med nyutdannede, men også for ansatte som ønsker ny og oppdatert kompetanse.
– Ekstern kompetanseheving er kanskje heller ikke oppdatert, da flere bedrifter føler at kurs og annen kompetanseheving kun dekker et lite behov av det som det egentlig er mangel på. sier hun.

Korona-konsekvenser

Koronaviruset har ført til økt arbeidsledighet i vår region, og flere bedrifter har permittert ansatte. Det
har forverret situasjonen for mange med tanke på kompetanse. Ved bruk av ansiennitetsprinsippet vil mange med viktig kompetanse bli permittert tidligere, og dermed vil denne mangle i bedriften. I andre tilfeller blir ansatte flyttet på, og da vil det kunne føre til at kompetansen blir brukt på feil sted.
– Hvis man flytter de med best kompetanse til andre jobber der kompetansen heller ikke blir utnyttet, oppstår det et gap mellom kompetansebehov både i deres opprinnelige stilling og deres midlertidige. Mange nyutdannede, gjerne med mest oppdatert kompetanse, blir heller aldri ansatt under en slik krise, fordi folk med lenger ansenitet beholder jobben, sier Brevik.