Klima bak skjema
Kronikk

Klima bak skjema

Den ubehagelige sannheten er at vi er langt unna å nå klimamålene dersom vi fortsetter slik som i dag. Så hva kan næringslivet gjøre og når bør det gjøres?
12.februar 2020 Av Toril Nag, konserndirektør for Tele-området i Lysekonsernet

Mange har spurt seg hva som kan gjøres for å bidra til en reduksjon av klimagassutslippene. I Lyse mener vi at det er viktig å ha et objektivt faktagrunnlag slik at vi er sikre på at vi angriper det viktigste først. Derfor engasjerte vi det uavhengige konsulentselskapet Thema Consulting for å lage en oversikt over klimagassutslippene i Sør-Rogaland. Klimarapporten ble presentert på Solamøtet og danner også utgangspunkt for et frokostmøte den 18. februar i samarbeid med Grønn by.  

Rapporten er en samling og sammensetning av fakta der hele sørfylket ses under ett, og viser at det vil kreve en ekstraordinær samordnet innsats på tvers av kommunegrenser for å oppnå utslippskuttene en har forpliktet seg til. Dersom vi iverksetter de tiltakene som er vedtatt i dag og forsterker disse på flere områder, vil vi kunne redusere klimagassutslippene frem til 2030 med 26 prosent. Det nasjonale målet for utslippsreduksjon innen 2030 er derimot på 40 prosent. I Stavanger har man satt som mål å kutte utslippene med 80 prosent. 

 

Store forskjeller 

Samtidig viser rapporten at det er store forskjeller mellom de ulike tiltakene som kan gjennomføres for å redusere klimagassutslippene. Noen utslippsområder har høye tiltakskostnader, mens i andre sektorer er kostnadene lavere. I Sør-Rogaland vil eksempelvis økt satsing på elektrifisering innen transportsektoren og bruk av biogass kunne gi ytterligere reduksjon av klimagassutslipp. Trolig er det fornuftig å først sette inn tiltakene på områdene med lavest kostnad. 

 

Lavere utslipp  

Det årlige utslippet per innbygger i Sør-Rogaland er på 5,2 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e). Til sammenligning er landsgjennomsnittet 6,9 tCO2e. Sammenlignet med resten av landet har Sør-Rogaland vesentlig større andel utslipp fra transport og landbruk. Andel utslipp fra industri i Sør-Rogaland (6 prosent) er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet på 32 prosent 

Vi har altså få enkeltaktører med høyt utslipp. Det betyr at vi i større grad enn resten av landet må basere oss på de mange bekker små for å få ned klimagassutslippene. 

 

Lang vei 

Det er en lang vei å gå for og redusere klimagassutslippene til ønsket nivå. Samtidig ser vi at det er flere mulige tiltak som kan gjennomføres til en akseptabel kostnad. En stor del (28 prosent) av klimagassutslippene våre kommer fra landbruket, noe som er naturlig med tanke på at vi har fruktbare jordbruksarealer og omfattende husdyrhold. Store andeler av klimagassutslippene fra jordbruket kommer fra kumøkk fra dyr på beite og i fjøs. Dersom vi klarer å benytte en større andel av husdyrgjødselet til biogassproduksjon, vil vi kunne redusere klimagassutslippene og samtidig øke energiproduksjonen. Klarer vi i tillegg å benytte den gjenværende biomassen som biogjødsel til erstatning for kunstgjødsel, vil man kunne få til såkalte «negative utslipp» fra den samlede verdikjeden for biogassproduksjon. Det betyr at de samlede utslippskuttene blir høyere enn utslipp som kan oppstå i produksjonen. Skal vi få dette til, blir det viktig å finne enda flere bruksområder for biogassen slik at den blir etterspurt i markedet. Skal vi få til en god verdikjede for produksjon og bruk av biogass, er vi avhengige av samarbeid mellom de ulike aktørene i næringslivet.  

Elektrifisering viktig 

Rapporten viser ellers at elektrifisering av transportmidler vil kunne gi store kutt i klimagassutslippene i Sør-Rogaland. I denne forbindelse blir arbeid med elektrifisering av havnene og fortsatt arbeid med å bygge ut god infrastruktur for lading svært viktig. Et eksempel på et svært miljømessig gunstig prosjekt, er en ny helelektrisk hurtigbåt som skal frakte turistene inn i Lysefjorden allerede nå til våren. Det Enova-støttede samarbeidet med Rødne og Stavangerregionen Havn er et klimavennlig skritt på veien mot grønnere sjøtransport. Lyse vil nå også gå i dialog med havnevesenet i både Stavanger og Sandnes for å se på hvordan vi sammen kan legge til rette for en ytterligere elektrifisering av skipstrafikken. 

Andre liknende nyheter

Større bosspann – mer energi

Da jeg vokste opp i Bergen på 1960-tallet, var bosspannene mye mindre. Vi hadde mindre, og vi kastet mindre. Kildesortering var ikke oppfunnet. Alt gi…

Bærekraft – god business

Det går en linje fra toppen av FN-bygningen på Manhattan til bunnlinjen på Forus eller Forsand. Uansett stor eller liten virksomhet: Integrert bærekra…

1,5 millioner kroner til uropatrulje

LO Rogaland og Næringsforeningen gikk tidligere i år sammen om å opprette en uroatrulje. Fylkesutvalget vedtok i dag å støtte prosjektet med 500.000 k…

© Næringsforeningen 2019-2020 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner