Kraftig havvind over Europa

Milliarder av kroner på størrelse med Norges oljefond kan bli investert i troen på at havvind allerede om 20 år er hovedkilden til kraftforsyningen i Europa. Men i Norge sitter staten mer eller mindre avventende på berget og skuer over et turbinfritt farvann langs norskekysten. I Equinor er forventningene langt høyere. Selskapet vil alene satse opp mot 75 milliarder de nærmeste fire årene på havvind – det aller meste i andre land. 

I mange tiår har byen Esbjerg høstet vekst og velstand fra naturens gullgryte utenfor kysten av Danmark.  I dag er det naturfenomenet som lenge ble sett på som den største begrensningen, blitt selve løsningen. 

Nær daglig tar havnedirektør i Esbjerg, Dennis Jul Pedersen, mot delegasjoner fra hele verden. Alle har samme mål. De vil lære mer om byens satsing på havvind. Den tidligere oljebyen er blitt verdens havvindmetropol, og planene øker i takt med ambisjonene. 

–Havvind er et fantastisk vekstmarked, og vi er veldig optimistiske, sier Jul Pedersen og skuer ut over den voksende havnen. 

Havnen i vennskapsbyen til Stavanger på sørvestkysten av Danmark, er allerede utvidet med om lag én million kvadratmeter. I 2026 skal den utvides med ytterligere en million.  

I dag er 30 prosent av arbeidsplassene i Esbjerg kommune relatert til energi. Fortsatt arbeider det flere innenfor olje og gass enn med havvind, men mens andelen sysselsatte i havvind øker, går den tilbake i olje- og gassbransjen. Det merkes også i havnen. Bedriftene som er lokalisert her omsetter alene for 50 milliarder danske kroner. 

–Havnen er en stor vekstmotor for hele området.  I dag arbeider nær en tredjedel av de 17 000 som er sysselsatt i havnen med havvind, og om lag halvparten av skipsanløpene er knyttet til havvind. Ser man på arealene som er i bruk er havvind ti ganger større enn oljeindustrien på havnen i dag, og med de planene som foreligger for havvind i Danmark regner man med at det vil innebære 20 000 nye arbeidsplasser, sier Dennis Jul Pedersen. 

Dennis Jul Pedersen

Verdens største 

Esbjerg er i dag verdens største havn for utskiping av vindmøller. 80 prosent av alle vindmøller som er plassert i Nordsjøbassenget, kommer fra Esbjerg havn. Den posisjonen byen har tatt, har ikke kommet av seg selv. 

–Det er en entreprenørånd i regionen som har vært veldig viktig. Kommunen, havnen og næringsliv har alltid hatt samme fokus – fra fiskeri, til olje og gass og nå havvind. Vi er ikke i konkurranse med andre danske havner, men andre internasjonale byer, sier borgermester i Esbjerg, Jesper Frost Rasmussen. 

Så langt har det vært snakk om to-tre prosjekter i året. Frem mot 2030 har antallet trolig økt til sju og etter den tid opp mot 20. Veksten i dette markedet er enormt. 

–Vårt store konkurransefortrinn er kompetansen som selskapene her besitter, og tilgangen på store arealer, sier havnedirektør Jul Pedersen. 
Kystbyen Esbjerg ligger tett på markedene. De fleste havvindselskapene er lokalisert i havnen, og også produsentbedriftene av de ulike vindmøllekomponentene ligger i nærheten. 

Aktiviteten omfatter hele forsyningskjeden. I havnen ligger verdens største flåte av mobile havnekraner og enorme mengder utstyr som 162 havnearbeidere er utdannet for å betjene. Store deler av den østlige havnen er forbeholdt lagring og opplasting av komponenter til vindturbinene, og i havnen foregår også transporten av arbeidere som driver installasjon- og servicearbeid ute på havvind-feltene. All denne aktiviteten kommer til å øke betraktelig de nærmeste årene med de planene som nå foreligger. 

–Vi har så langt ingen norske havvindselskap som er etablert i havnen, men vi merker at norske rederier har fått øynene opp for de mulighetene som ligger i havvind. Mange av de skipene som ligger i havnen i dag er norske og har tidligere vært brukt i olje- og gassnæringen, sier Dennis Juul Pedersen. 

Infrastruktur 

Den første vindmøllen som ble installert utenfor kysten av Esbjerg for snart tjue år siden tok det 28 dager å installere. I dag tar det 11 timer. Det betyr også krav til større lagringsplass i havnen, og behov for utbygging. Komponentene til vindmøller til havs blir også større. Det får konsekvenser både for maskiner og utstyr på havnen, og også veiene som brukes til å frakte komponentene til havnen. Det betyr i praksis bredere veier uten bruer og rundkjøringene med egen passasje for transportkjøretøyene. 

–Det har vært og er utfordrende å etablere de fasilitetene som behøves innenfor havvind. Det kreves en stor havn, fleksibilitet og infrastruktur på veiene. Vi har fått laget en egen vei fra produksjonsstedene til havnen, men nå begynner andre utfordringer å melde seg. Blant annet knyttet til høyspentledninger som går over veien som må heves eller graves ned. Men havvind er veldig viktig for Esbjerg, og det vi kan i Esbjerg er svært viktig for Danmark, sier borgermester Jesper Frost Rasmussen. 

 Esbjerg er som Stavanger med i organisasjonen Verdens energibyer, men har lenge vært den eneste som har vært opptatt av offshore vind.  
–Satsingen på havvind gjør at det er letere å tiltrekke seg unge og nyutdannede mennesker til Esbjerg. Byen fremstår som mer attraktiv, og på universitetet har vi flere og flere som velger å studere offshore vind. Jeg er veldig sikker på at dette er fremtiden. Men det krever samarbeid – også internasjonalt, sier Jesper Frost Rasmussen. 

Det som bekymrer havnedirektør Jul Pedersen mest med de store planene som nå foreligger for havvind i Nordsjøen, er investeringene som må til i mange av dagens selskap.  

–Det er den store forskjellen om man sammenligner med olje- og gassindustrien. Vindindustrien har et enormt stort marked om man ser fremover og vokser raskere enn noe annet, men det betyr ikke at man har et høyere profittmarked. Det er nesten motsatt. Jo lavere man kan få kostnadene ned, jo flere prosjekter kommer. 

Jesper Frost Rasmussen

Energimetropol 

Den lokale næringsorganisasjonen i Business Esbjerg arbeider hardt for at Esbjerg skal være Danmarks ubestridte energimetropol. Direktør Susanne Nordenbæk sier målet er å få aktørene i Esbjerg-området til sammen å skape fremtidens energiløsninger og et Nordsjøens Silicon Valley for grønn energi. 

–Danmark har vedtatt en ambisiøs nasjonal politikk om å redusere utslippene med 70 prosent innen 2030. Da må det drastiske tiltak til. Man har allerede vedtatt å bygge tre store havvindparker innen 2030 på 800 gigawatt hver som en del av et nasjonalt energiforlik. Den nye sosialdemokratiske mindretallsregjeringen ønsker å bygge enda flere. Nordsjøen er et naturlig sted å skape grønn energi ved hjelp av havvind. Vi har mye vind, en sikker forsyning og betingelsene for å etablere havvind er optimale, sier Nordenbæk 

 Her spiller Esbjerg havn en vesentlig rolle som verdens største når det gjelder å samle, transportere og sette opp havvindmøller. Også fordi det er her at strømmen er billigst å produsere. 

–Esbjergs posisjon skyldes både at den første havvindparken ble etablert her, optimale vindforhold, at flere selskap var etablert her samt at Danmark tidlig valgte valgte å bruke oljepenger til å subsidiere havvind. Det har ført til både investeringsvilje og innovasjon. Det man har vært flinke til i Esbjerg er at virksomheter som tradisjonelt har arbeidet som underleverandør innenfor olje og gass, har vært dyktige til å bruke sin kompetanse over i havvind. De fleste virksomheter arbeider i dag i begge sektorer. Det samme behovet har man kanskje ikke hatt i Stavanger. Vi har nok derfor kommet en del lenger enn Stavanger-regionen i transformasjonen mot en fossilfri energiforsyning i fremtiden, sier Nordenbæk. 

–Mangedobler investeringene 

 I løpet av de neste fire årene vil Equinor investere opp mot 75 milliarder kroner i ulike havvindprosjekter. Det er nær tre ganger mer enn hva selskapet har brukt på havvind til sammen de siste ti årene.  

Det aller meste av investeringene selskapet gjør i fornybar energi i dag går til havind, og først og fremst dreier det seg om prosjekter i andre land enn Norge. 

I perioden 2009 – 2019 satset Equinor til sammen 3 milliarder dollar på havvind. I 2020-21 vil innvesteringene øke til mellom 0,5 – 1 milliard dollar per år, et beløp som vokser til 2-3 milliarder dollar per år i 2022 – 2023. Det opplyser sier kommunikasjonssjef i Equinor, Eskil Eriksen. 

I dag er selskapet involvert i prosjekter utenfor kysten av England, Skottland, USA, Polen, Nordsjøen (Snorre/Gullfaks) og som partner i Arkona Offshore, i Østersjøen utenfor Tyskland, Donghae Windfarm, Sør-Korea og Cañadón León, Argentina. 
–Havvindteknologien modnes raskt, og mange forventer at havvind vil spille en viktig rolle i fremtidens energisystem. Vindturbinene øker i størrelse som fører til økt effektivitet og lavere kostnader for utbygging av havvind, sier Eriksen. 

Utviklingen innen havvind har vært drevet frem av europeiske land. Med politisk støtte har EU bygget ut 20 gigawatt med havvindkapasitet for å øke andelen fornybart i energimiksen i Europa hvor gass og fornybart nå erstatter kullkraft og også atomkraft.  

–I løpet av det neste tiåret venter vi at områdene i Nordsjøen og Østersjøen skal utvikle opptil 60 gigawatt i ny havvindkapasitet, sier kommunikasjonssjef i Equinor, Eskil Eriksen. 

Dudgeon Offshore Wind – der Equinor er operatør - ble åpnet I 2017 og består av 67 turbiner. (Foto: Jon Arne Wold/Woldcam) 

Ingen rammebetingelser 

–Hva er hovedårsaken til at man per i dag ikke har satset på prosjekter langs norskekysten? 

–Equinor og partnerne på Snorre og Gullfaks-feltene satser på Norges første havvindpark Hywind Tampen, som også er verdens største flytende havvindpark. Rammebetingelsene for å utvikle øvrige havvindprosjekter har ikke vært på plass i Norge. Norge har svært gode vindressurser til havs og en svært kompetent maritim næring som kan utvikle havvindparker. Derfor er det spennende at norske myndigheter nå utreder muligheter for havvindutbygginger i Norge, sier Eriksen. 

Regjeringen har åpnet for to havvindprosjekter langs norskekysten - Utsira Nord og Sandskallen-Sørøya nord. Det dreier det seg om flytende havvindturbiner, og begge er interessante for Equinor. Selskapet var allerede i 2001 involvert i Hywind, demo-prosjektet ved Utsira, og gikk senere inn i Hywind Scotland som startet produksjonen i 2017. Men det er nå at investeringene begynner å ta av, og for Equinor handler det i første rekke om flytende havvindprosjekter. 
Havvind har blitt stadig mer konkurransedyktig. Blant de prosjektene som vil bli bygget ut uten subsidier er blant annet fra Vattenfall i Nederland og Ørsted (tidligere Dong Energy) i Tyskland. Mange prosjekter krever fortsatt subsidier for å være lønnsomme, men kostnadene fortsetter å falle i takt med utviklingen av industrien. 

Så langt er det bygget ut havvind for mange hundre milliarder kroner i land som Storbritannia og Tyskland, og både USA og Asia satser nå tungt på havvind.  

Equinor har tidligere satt seg et mål om å senke kostnaden for flytende vindkraft til 40-60 euro per megawattime innen 2030, noe som tilsvarer rundt 39-59 øre per kilowattime. Til sammenligning er vindkraft på land i Norge lønnsomt ved en kraftpris på rundt 30 øre kilowattimen.  

Flere millioner hjem 

–Hvor mange husstander vil forsynes med strøm i de prosjektene Equinor så lang er involvert i når utbyggingen er ferdig? 

–For Dogger Bank har vi anslått at prosjektene forventes å levere elektrisitet tilsvarende forbruket til 4,5 millioner britiske hjem. Empire Wind i New York skal kunne forsyne 500 000 hjem i New York med strøm. Fra før leverer Equinor fornybar vindkraft til mer enn en million europeiske husstander. 
–Hvordan prioriterer Equinor satsingen på havvind i forhold til andre fornybare energikilder? 

–Vi satser mest på havvind og vår ambisjon er å utvikle oss til å bli en betydelig global havvindaktør i markeder som Europa og USA. Landbasert, fornybar energi utgjør i dag omtrent 5 prosent av vår fornybarkapasitet, og vi vil gradvis bygge oss opp i utvalgte markedet. Så langt jobber vi sammen med Scatec innen solenergi på dette området, sier Eriksen. 

Nylig ble det kjent at Equinor og danske Ørsted skal lede en koalisjon av aktører som ønsker økt utbygging av fornybar energi til havs, inkludert havvind. Koalisjonen er et samarbeid mellom sivilsamfunnet, mellomstatlige institusjoner og industrien, og skal representere havvindsektoren i den globale dialogen om klimatiltak. Den vil bli ledet av Ørsted og Equinor. Gruppen omfatter også: CWind, Global Marine Group, JERA, MHI Vestas, Mainstream Renewable Power, Shell, Siemens Gamesa, TenneT og The Crown Estate. 
Koalisjonen skal utarbeide en visjon for 2050, og komme med forslag til tiltak som industrien, finansinstitusjoner og myndigheter kan innføre for en bærekraftig opptrapping av havvindproduksjonen. Utgangspunktet er å kunne bidra til å nå FNs mål for bærekraftig utvikling og global avkarbonisering. De første resultatene vil bli kunngjort på FNs havkonferanse i Lisboa i juni 2020. 

Illustrasjon av Hywind Tampen-prosjektet i Nordsjøen (Foto: Equinor) 

–Lite konkurransedyktig 

 Det internasjonale energibyrået (IEA) mener at vindenergi kan dekke 30 prosent av Europas energiforbruk i 2050. Det forutsetter en gigantisk utbygging av havvind i Nordsjøen. I Danmark satses det stort, i Norge er staten lunken. 

Statkraft mener utbygging av havvind langs norskekysten ikke er nødvendig for å møte kraftbehovet i Norge i overskuelig fremtid, og vil heller satse på at det legges til rette for virkemidler og støtteordninger til norsk industri som kan bidra til teknologiutvikling. 

De får langt på vei støtte fra olje- og energiminister Tina Bru (H). 

–Regjeringen er for utbygging av lønnsom fornybar energi både til lands og til havs. For vindkraft til havs ser vi en rask teknologiutvikling og lavere kostnader. Derfor har Olje- og energidepartementet foreslått en åpning av to områder for havvind, samt at vi ba om innspill til et tredje område. Likevel er det slik at vi har et betydelig kraftoverskudd i Norge, noe som gjør det svært krevende å få lønnsomhet i store utbygginger siden både pris og etterspørsel er lav. Derfor er det internasjonale markedet for havbasert vindkraft veldig viktig for norske leverandører på kort sikt. Det er gledelig å se at norske leverandører også vinner kontrakter, og at Equinor står som utbygger for store havvindparker blant annet i Storbritannia og USA, sier Tina Bru. 

Store mål 
Like før jul offentliggjorde vindbransjens egen organisasjon Wind Europe en rapport som peker på at Norge og de andre nordsjølandene kan bygge ut store havvindfelt i Nordsjøen. En viktig forutsetning er å styrke kraftnettet til Europa og bygge opp en solid leverandørkilde. Rapporten bygger på EUs mål om et karbonfritt Europa innen 2050 og peker på et mål om produksjon av om lag 400 gigawatt fra havvind. Til sammenlikning bygges det i dag om lag tre gigawatt havvind årlig i Europa.  

Norges andel av en fremtidig utbygging blir i rapporten satt til 30 gigawatt. Da må nettkapasiteten til Europa økes, og halvparten av denne strømmen eksporteres. 

Dersom målene skal realiseres, må det enorme investeringer til. I rapporten som Wind Euope har fått utarbeidet, anslås investeringene i havvind og utbygging av kraftnettet årlig til å måtte øke fra cirka 60 milliarder i 2020 til 230 milliarder i 2030 og nær en fordobling etter 2030.  
Både rederiforbundet, bransejeorganisasjonen Norwea og Norsk Industri er blant dem som har etterlyst fortgang og konkrete prosjekter for havvind langs norskekysten. Norsk industri mener Norge kan ta posisjon som verdensledende innenfor flytende vindkraft. Olje- og energiminister Tina Bru er enig i at vindkraft til havs, både bunnfast og flytende, byr på store muligheter for norske bedrifter, og viser til at Norge kan bygge på unik erfaring fra olje- og gassnæringen, skipsfart, verftsindustri og fornybar energi. 

–Markedet er her globalt. Havvind er et marked i stor vekst, der norske bedrifter har gode forutsetninger for å lykkes. Mange norske selskap har relevant kompetanse, teknologi og erfaring fra petroleumssektoren og fornybar energi til å hevde seg i konkurranse internasjonalt. Til tross for rask teknologiutvikling og fallende kostnader er det lite sannsynlig at havvind kommer til å være konkurransedyktig sammenlignet med annen fornybar energiproduksjon på land i Norge med det første, men vi har foreslått å åpne to områder for prosjekter også i Norge, sier Bru. 

Olje- og energiminister Tina Bru (Foto: OED – NTB Scanpix) 

Oppmerksomhet 
Olje- og energiministeren mener at regjeringen vise havvind stor oppmerksomhet, og viser til at man har foreslått områder for åpning, og har hatt på høring forslag til forskrift som blant annet klargjør hvordan man kan søke konsesjon for havvindprosjekter. 

 –I tillegg mener jeg vi har et godt virkemiddelapparat der myndighetene støtter opp under en offensiv satsing på havvind. Enova har ordninger som kan finansiere demonstrasjonsprosjekter, og har gitt tilsagn om 2,3 millarder kroner i støtte til Hywind Tampen. Vindkraft til havs er også et satsingsområde i Energi21, vår nasjonale strategi for forskning, utvikling og kommersialisering av klimavennlig energiteknologi. I de siste ti årene har det blitt bevilget over 500 millioner kroner til forskning innen havvind gjennom Forskningsrådets programmer.  Det inkluderer to egne forskningssentre, sier Bru. 
Storbritannia, Danmark og Tyskland er blant de landene i Nord-Europa som satser tungt på havvind. Vindparkene til havs blir større, teknologien bedre og kostnadene har falt. Det internasjonale energibyrået mener havvindmarkedet kan blir femten ganger større i løpet av de neste 20 årene og tror de samlede investeringene i havvind kan komme opp kan komme opp i 1000 milliarder dollar frem mot 2040 og vil bli en betydelig bidragsyter til det globale behovet for energi på relativt få år.