Kronikk: Generasjonsskifte nå? 

Dersom høyresiden vinner valget til neste år, er det neppe noen fare for gjeninnføring av arveavgift. Arbeiderpartiet har ikke programfestet gjeninnføring av arveavgift – og uttaler at de heller ikke har noen planer om dette. På den annen side, dersom det skal dannes en regjering på venstresiden, vil AP være avhengig av støtte fra SV og Rødt. Disse støttepartiene ivrer etter å gjeninnføre arveavgiften – og et kompromiss for regjeringsdannelse kan utmerket godt bli en gjeninnføring av arveavgift med virkning fra 2022, men med et mulig ikrafttredelsespunkt allerede høsten 2021. 

Rødt, med tilsynelatende støtte fra SV, har tatt til orde for et innslagspunkt på arveavgift på eiendeler med høyere verdi enn fem millioner kroner. Satsene for avgiften er foreslått å være progressive, opp til 25 prosent.  

Det blir ren spekulasjon å legge til grunn at Norge gjeninnfører en arveavgift – og ytterligere spekulasjon blir det å mene noe om hvilken form og innretning en slik avgift eventuelt vil få. Den arveavgiftsmodellen som ble avviklet i 2014 var ganske uthulet og nedslipt . Det er grunn til å vente at en eventuell ny modell, basert på krav fra SV og Rødt, vil være atskillig tøffere – og innrettet mot de «rike», underforstått de som er mer rik enn alminnelig velstående. 

Spørsmålet virksomhetseiere likevel bør stille seg, er hvorvidt en har råd til å la være? Dess større verdier en sitter på – dess større vil belastningen med arveavgift bli. 

Komplisert 
En overføring av eiendeler til neste generasjon, enten det er virksomhet eller en verdifull eiendom, er ikke noe en gjør over natten. Et generasjonsskifte er rettslig, økonomisk og følelsesmessig komplisert – både i forhold til tidspunktet dette skal gjøres på, hvem som skal overta, rettigheter, skatte- og avgiftsmessige konsekvenser for både giver og mottaker og hensynet til rettferdighet arvingene imellom, for å nevne noe. Et godt generasjonsskifte krever følgelig langsiktig planlegging og strukturering, med involvering av rådgivere.  

Etter å ha bistått som advokat i store generasjonsskifter gjennom 25 år, med og uten arveavgift, er mitt beste råd at du skaffer deg en oversikt over hva et generasjonsskifte vil innebære - dersom du sitter på større verdier og har myndige barn som kan overta. I første rekke gjelder det å skaffe seg en oversikt over virkelig verdi på de eiendeler som på ett eller annet tidspunkt skal gå over til neste generasjon – og hva det vil innebære av skatte- og avgiftsmessige konsekvenser å overføre dette i dag. I tillegg må du selvsagt vurdere hvordan ditt og dine etterkommeres liv vil arte seg dersom en gjennomfører et generasjonsskifte nå.  

Omorganiseringer 

Når en har skaffet seg en slik oversikt, kan det være at en ser at det bør gjøres omorganiseringer i forkant av generasjonsskiftet. Dette kan være oppdeling/fradeling av en eiendom, fisjon eller fusjon av et selskap – eller omstrukturering av et konsern. Det kan også tenkes at det må gjøres tilpasninger på mottakersiden – f.eks. at det opprettes holdingselskaper for mottakerne – enten ett felles – eller at hver arving har hvert sitt. Du ser at dette er arbeid som krever tid – og må forberedes. Her gjelder det kreditorfrister, saksbehandlingstid og ikke minst god planlegging og modning fra givers side – og gode samtaler/prosesser vis a vis arvingene.  

På mottakersiden er det også forhold som trenger tid. Kommunikasjon og involvering med neste generasjon er særdeles viktig – både for å lodde interesse, avstemme forventninger, sette i gang modningsprosesser og forberede en oppstart av nytt eierskap og styring. 

Dersom en ikke er klar for å gjennomføre et fullstendig generasjonsskifte, er det mulig å gjøre en gradvis tilnærming – der neste generasjon bare tilføres eierandeler uten aktivt å ta del i virksomheten. En slik hybrid løsning – kombinert med gode avtaler knyttet til eierskap og styring - kan være gunstig om en utelukkende vil redusere den økonomiske belastningen en gjeninnføring av arveavgiften kan få. 

Gjør opp status 
Det er et drøyt år til stortingsvalget 2021 – som en sunn øvelse i forkant av dette, vil mitt råd være at eiere av virksomhet eller verdifull eiendom gjør opp status med tanke på eierskap og fremtid. Har man voksne barn som kan overta – tenk gjennom om dette kan være tiden for å gjøre et generasjonsskifte. Vit også at et generasjonsskifte kan være komplisert rent juridisk – og at det finnes mange avtalemekanismer som kan gjøre gjennomføringen mer bærekraftig og fremtidsrettet. Det er å anbefale at man søker råd hos en kompetent advokat for å unngå fallgruver, samt spiller på den erfaring en rådgiver har med å få til vellykkede og utprøvde løsninger. 

Til slutt – la det være klart – du skal ikke gjennomføre et generasjonsskifte alene fordi det avgiftsmessig kan være gunstig. Et generasjonsskifte bør være begrunnet i at dette familiemessig, forretningsmessig og følelsesmessig fremstår som riktig å gjøre – men at en kanskje fremskynder prosessen noe på grunn av usikkerhet knyttet til avgiftsbelastning.