Kronikk: Kan nå – ittepå?

Kronikk: Kan nå – ittepå?

Koronaviruset har slått storsamfunnet overende – i tillegg sparker oljeprisen til oss mens vi ligger nede for virustelling. Mars 2020 er vel den verste måneden i Norge i moderne tid, om en ser bort fra krigsårene.
27.mars 2020 Av Finn Eide, partner i Deloitte

Når dette skrives, er vi på 14. dag med et nedstengt samfunn. Konsekvensene er allerede betydelige og usikkerheten med hensyn til hva som skjer fremover er stor. Regjeringen har bestemt at unntakstilstanden skal vare til over påske, så da står vel verden til påske.

De siste 14 dagene har fått frem det beste – og det verste - i oss. Noen er omsorgsfulle og opptrer som helter, andre fremstår som selvsentrerte og feige. Vi skal gjennom dette sammen – enten en hører til den ene eller andre gruppen, eller den store hop midt imellom. De neste 3 ukene blir en enda større prøvelse. Og etter det igjen, kommer den store testen på om vi som samfunn greier å jobbe oss tilbake til normalen.

Blir ikke den samme
Det store spørsmålet – utover hvor ille selve viruset vil slå ut helsemessig – er hvordan verden vil se ut når dette er over. Den blir helt sikkert ikke den samme, i alle fall ikke umiddelbart. Det offentlige vil gå i seg selv og granske hva som gikk galt med beredskapen og hvordan det var mulig å være så dårlig forberedt på en tross alt varslet katastrofe. Samfunnet, og særlig næringslivet, vil slite med ettervirkningene i lang tid fremover – og når krybben er tom, bites hestene. Staten har kastet ut mange livbøyer, og som ved ethvert forlis, vil det bli kamp om disse blant de skipbrudne. Det blir neppe pent, og skipbrudden er en uansett om en klamrer seg til en livbøye eller ei. Et sentralt spørsmål når en skal evaluere tiltakene, vil være om helse og samfunnsøkonomi er sett tilstrekkelig i sammenheng – og avveid mot hverandre.

Fornuften
Etter at selve virusutbruddet har lagt seg, vil det være en betydelig mengde saker og konflikter som må håndteres; altså advokatmat, noe det for så vidt har vært gjennom hele perioden. Jeg har likevel et håp om at det ikke er jussen som skal råde grunnen, men fornuften, helhetstenkingen, solidariteten og samholdet. Den store dugnaden begynner kanskje først når alt har lagt seg, når vi skal bygge oss opp igjen. Kreditor og debitor er gjensidig avhengig av hverandre, det samme gjelder arbeidsgiver og arbeidstager, utleier og leietager, kjøper og selger og så videre. Anvender en ren jus i disse sakene, vil det ofte ende med en vinner og en taper – det har vi neppe råd til. Alle må innstille seg på tap om vi skal vinne dette slaget – og komme oss gjennom ettervirkningene av virusutbruddet.

Bærekraftige
Mitt håp er således at finjussen settes litt på vent når alt har gitt seg – og at partene i næringslivet, og samfunnet for øvrig, heller forsøker å megle seg frem til bærekraftige løsninger. Her kan advokater spille en viktig rolle som meglere, en vet hva som er riktig jus, og slik sett et vippepunkt, men vil med basis i dette kunne bidra til resultater begge parter kan leve med på en, tross alt, balansert måte i det store bildet. Den flinke advokat er også kreativ – og kan bidra til å finne løsninger som ikke nødvendigvis følger av loven, men som partene kan leve – og overleve - med.

Grådigheten vil være den største trusselen etter at virusangrepet er slått tilbake. For næringslivet, og befolkningen, vil grådighet utgjøre en nesten like stor trussel som viruset i sin tid var for helsen. Ingen, selv ikke de som rettslig sett sitter med de beste kort, kan forvente at 2020 skal bli et år på linje med tidligere år. Alle må vi ta tap, selv seierherrene. 

Raushetens år
Viktigere enn noen gang vil det være at vi forsøker å se helheten, opptrer raust der det er mulig – og tenker like mye på motparten som på oss selv. Greier vi å bekjempe grådigheten – selv hos bankene og de mest retthaverske - da kommer vi oss gjennom dette. 

La resten av 2020 bli empatiens og samholdets år, der raushet trumfer grådighet og rettferdighet trumfer rett, først da kan alle komme gjennom dette. I det lange løp er jeg rimelig sikker på at det er den rause som vil vinne – og den selvsentrerte «seierherren» vil måtte stå i skammekroken som en taper.

 

Andre liknende nyheter

Større bosspann – mer energi

Da jeg vokste opp i Bergen på 1960-tallet, var bosspannene mye mindre. Vi hadde mindre, og vi kastet mindre. Kildesortering var ikke oppfunnet. Alt gi…

Bærekraft – god business

Det går en linje fra toppen av FN-bygningen på Manhattan til bunnlinjen på Forus eller Forsand. Uansett stor eller liten virksomhet: Integrert bærekra…

1,5 millioner kroner til uropatrulje

LO Rogaland og Næringsforeningen gikk tidligere i år sammen om å opprette en uroatrulje. Fylkesutvalget vedtok i dag å støtte prosjektet med 500.000 k…

© Næringsforeningen 2019-2020 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner