Kunnskap før vi stenger

Ideen bak det hele er et koselig bysentrum uten biler. I utgangspunktet en god tanke, og langt ifra noe nytt. Sentrumshalvøya i Stavanger har i mange år vært i Norgestoppen når det gjelder gågater. Faktisk har vi hatt rundt 2,2 kilometer siden 80-tallet. I tillegg har store deler av Vågen vært stengt for biler i flere uker og måneder. Øvre Holmegate i forlengelsen av Fargegata, har også vært gågate om sommeren – på initiativ fra næringslivet. Stort sett har gågatene vært en suksess, behovet for transport for kunder og varer har vært balansert, selv om det også finnes eksempler på det motsatte.

Går mye lenger

Nå er det planer om å ta gågatesteget ganske mange hakk lenger. I vedtatte sentrumsplaner og i den pågående diskusjonen om Lars Hertervigs gate, er det en rekke forslag om å stenge nye gater for bilkjøring – i tillegg til å gjøre flere enveiskjørte.

Dette er tiltakene som er gjennomført, eller som det er forslag om å gjennomføre:

• Olav V’s gate (ned til Atlantic) skal stenges.
• Kongsgata skal stenges.
• Breigata og Kirkegata nord skal stenges.
• Skagenkaien og Kongsgårdbakken skal stenges i ett år for å teste permanent stenging.
• Pedersgata er blitt enveiskjørt, i første omgang som et prøveprosjekt.
• Løkkeveien skal bli enveiskjørt.
• Lars Hertervigs gate (foran Straensenteret) er foreslått enveiskjørt.

For å komme til og fra sentrum med bil, enten det er fossil eller elektrisk, har vi dermed bare Bergelandsgata, Bergelandstunnelen og Verksgata igjen. Olavskleiva vil gjøre lite nytte for seg når man verken kan kjøre via Vågen eller foran Atlantic. På litt sikt vil man også stenge Klubbgata og Nytorget. Da forsvinner også mye av formålet med Bergelandsgata, siden man ikke kommer seg videre. Tau-fergetrafikken, og dermed de potensielle fergekundene, er allerede borte fra sentrum. Hundvågtrafikken, og kundene derfra, vil i all hovedsak gå via den nye tunnelen fra mars av – ikke via sentrum.

Planlegge byturen

Hvordan og hvorfor skal folk komme til byen i framtiden? Det er ingen gjennomgangstrafikk på sentrumshalvøya, nesten ingen beboere, og så godt som alle arbeidsplassene er i varehandel og tjenesteyting. Butikkbetjening, frisører og servitører reker ikke gatelangs for å handle når de andre har åpent; de er på jobb selv. Så drar de hjem.

Resten av oss vil måtte planlegge sentrumsbesøket nøye, og enten ta buss eller sykkel til byen – eller stå i kø i de to eneste gjenværende innkjørslene, altså tunnelen og Verksgata. Gjør vi det? Gidder vi reise til Kirkegata klokken elleve en tirsdag formiddag eller klokken to på onsdag, når vi må beregne rundt halvannen time på transporten, og det dessuten regner – og vi antakelig burde være på jobb? Og hvor koselig blir det i et sentrum med både bil- og folkefrie gater?

Alle disse gatestengingene er kommet snikende inn, en om gangen. Riktignok er det ambisjoner om å øke antallet boligbygg og kontorbygg nær Nytorget, i Bjergsted, Paradis og langs Urban sjøfront. Det kan – på lang sikt – øke antallet beboere og arbeidstakere i sentrumsnære områder. Men dette ligger mange år fram i tid. Og samtidig gis det rom for stadig mer handel, servering og andre aktiviteter i de samme områdene, hvilket vil redusere behovet for å besøke sentrumshalvøya. Man får det man trenger utenfor sentrumskjernen, enten det er i egen gate eller i kjøpesentrene utenfor.

Uopprettelig skade

Det er på tide at vi ser på totalkonsekvensen av å begrense tilgjengeligheten i sentrum. Handelsnæringen er allerede inne i en strukturelt krevende tid med økt konkurranse og marginer som stadig kryper nedover. Da må vi vite mer før vi gjør for mye. Løsningen er heller ikke å begrense tilgjengeligheten med bil også alle andre steder vi kan handle, slik noen politikere kan være i stand til å foreslå, og tro at kundene da innfinner seg. Det kunne kanskje ha fungert for ti år siden – men nå vil det bare føre til at nettbutikkene gnir seg i hendene og at arbeidsplassene forsvinner ut av regionen og landet.

Det vi må gjøre er å få grundig utredet konsekvensene av stengingen, før vi gjør noe. Vi må altså gjøre det Næringsforeningen har oppfordret til i en årrekke.

I tillegg må de stenginger og endringer som gjøres, tas med musesteg og gjøres midlertidig – og ikke for mye på en gang og for lenge om gangen. Det er prisverdig at omleggingen av Pedersgata til enveiskjøring er et prøveprosjekt med ett års varighet. Problemet er at ett år er svært lenge for handelsbransjen. Et par måneders dårlig salg kan velte lasset i en bransje som allerede sliter. Begynner først noen butikker å legge ned i en gate, følger gjerne andre etter – siden en halvtom handlegate skremmer bort både leietakere og kunder. Og plutselig er halvtomt blitt til heltomt – eller i alle fall utleie til helt andre og mindre kundeattraktive virksomheter.

Dersom ikke vi gjør de riktige grepene, kan vi bli sittende igjen med en sentrumskjerne som består bare av puber og restauranter – og som er aktive bare på kveldstid og mest i helgene. Var det meningen?