Kronikk
Lærdommene fra Forus IKDP

Lærdommene fra Forus IKDP

Snart skal politikerne i kommunene Sandnes, Sola og Stavanger ta stilling til den nye planen som skal regulere hvordan arealene på Forus skal brukes, den såkalte IKDP Forus. Prosessen har blitt mer kronglete, smertefull og ressurskrevende enn det noen kunne ane på forhånd.
13.juni 2019 Av Ragnar Tveterås, professor i industriell økonomi og senterleder ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS

Nå er det viktig å først lande Forus-planen slik at den gir konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet og regionen. Deretter må vi lære mest mulig av planprosesser i regionen, men ikke minst utenfor regionen, slik at vi får bedre prosesser og bedre samfunnsøkonomi i planene.

Den siste versjonen av Forus planen fra april er betydelig endret fra tidligere utkast, hvor Forus risikerte fullstendig stagnasjon fordi næringslivet ble påført kostnader og rammebetingelser som overhode ikke var konkurransedyktige. Noen av de mest ekstreme elementene har blitt fjernet eller moderert. Men fremdeles er det viktige elementer i siste planutkastet som svekker Forus sin konkurranseevne. Det vil kreves vesentlige endringer for det som både er landets største næringspark og den dominerende motoren i Stavanger-regionens økonomi.

 

Problemene

En rekke signaler tyder på at vi har politikere som forstår alvoret i situasjonen, og vi krysser fingrene for at de nå tar de nødvendige grep på oppløpssiden. Problemene med siste versjon av Forus-planen er grundig analysert og dokumentert av Næringsforeningen gjennom en dialog med mange aktører. Jeg vil i det følgende peke på noen av problemene som tilsammen gjør at Forus mister attraktivitet og regionen verdiskaping.

 

Grøntarealer i næringsområder

Planen har bestemmelser om betydelige grøntarealer, også i tilknytning til gang- og sykkelveier. Men de berørte delene av Forus vil også i fremtiden være et næringsområde, ikke et bolig- eller rekreasjonsområde. Det er svært vanskelig å se at nytteverdien av grøntarealene vil være i nærheten av kostnadene som påføres næringsliv og samfunn. Det er ingen analyse av nytteverdi versus kostnader i IKDP Forus. Og kostnadene er betydelige.

 

Parkering som i Oslo

Planen har svært restriktive parkeringsbestemmelser, som er like Oslo og strengere enn Bergen og Trondheim sentrum. Forus er ikke et urbant sentrumsområde med funksjonsblanding av boliger, handel/service og annen næringsvirksomhet. For en rekke bedrifter vil de strenge parkeringsbestemmelsene bidra til at det ikke er attraktivt å etablere seg der.

 

Handelsrestriksjoner

Planen er svært restriktiv når det gjelder detaljhandel både i og utenfor kjerneområder. For de nye kjerneområdene tillates inntil 100 m² detaljhandel/nærservice, mens det i de andre delene ikke tillates etablering av ny næringsbebyggelse for detaljhandel. I forhold til lokaliseringen av husstandene i Stavanger-regionen har Forus en meget sentral geografisk beliggenhet for handel. Internett basert handel har gjort varehandel til en internasjonal konkurranseutsatt sektor. Forus gir rom for innovasjon på ulike handelskonsepter som kan konkurrere med internasjonale og nasjonale internett handelsforetak. En restriktiv handelsregulering av Forus gjør at arbeidsplasser ikke blir etablert i regionen og at handelskonsepter blir etablert lengre sør i regionen, med dertil høyere CO2 utslipp når folk skal kjøre lengre enn til det sentrale Forus.

 

Fremtidens planprosesser

Hva har vi lært av Forus? For det første at vi må forsøke å estimere kronebeløp på både gevinstene og kostnadene for samfunnet når vi planlegger fysisk infrastruktur som grøntområder, sykkelveier, gangbroer etc. De samfunnsøkonomiske kost-nytte beregningene må også omfatte ulike planreguleringer som utnyttelsesgrad på tomter, parkeringsrestriksjoner og utestengning eller inkludering av visse næringer.

 

Privatøkonomi er samfunnsøkonomi

Vi kan ikke forstå de samfunnsøkonomiske konsekvensene uten å gjøre de privatøkonomiske regnestykkene. Vi må kunne svare på hvordan offentlige planer påvirker lønnsomheten både for utbygger og industribedriften som skal betale leie for næringslokalene. Vi må også kunne svare på hvordan planen påvirker attraktiviteten og det privatøkonomiske regnestykket for individene som skal bo eller reise til og fra et område. Bare med kunnskap om hvordan planer påvirker de økonomiske incentivene til bedrifter og individer kan vi forstå om de oppfyller samfunnets målsettinger og gir god samfunnsøkonomi.

 

Lære av andre

Regionen vår trenger heldigvis ikke finne opp kruttet på nytt. Stiftelsen Grønn by jobber nå målbevisst med å lære av andre regioner om arealplaner. Det handler om å finne en bedre arbeidsdeling mellom offentlig og privat sektor i planprosessen, estimere økonomiske konsekvenser, og finne en hensiktsmessig fordeling av investeringskostnader og risiko mellom offentlig og privat sektor gjennom kontrakter. I Oslo har man brukt ulike modeller for plan og utbygging avhengig av målsettinger og områdets karakter. Vi har mye å lære av Oslo, København og andre byer slik at vi kan utforme bedre visjoner og få større gjennomføringskraft i arealplaner.

Andre liknende nyheter

Større bosspann – mer energi

Da jeg vokste opp i Bergen på 1960-tallet, var bosspannene mye mindre. Vi hadde mindre, og vi kastet mindre. Kildesortering var ikke oppfunnet. Alt gi…

Bærekraft – god business

Det går en linje fra toppen av FN-bygningen på Manhattan til bunnlinjen på Forus eller Forsand. Uansett stor eller liten virksomhet: Integrert bærekra…

1,5 millioner kroner til uropatrulje

LO Rogaland og Næringsforeningen gikk tidligere i år sammen om å opprette en uroatrulje. Fylkesutvalget vedtok i dag å støtte prosjektet med 500.000 k…

© Næringsforeningen Sidekart Umbraco CMS Personvern og vilkår for bruk