Latter – på avstand - Næringsforeningen i Stavanger

Videokonferanser er blitt en sentral viktig del av den nye virkeligheten. Og det har igjen skapt et stort problem, som teknologien ikke kan fikse. Og – problemet er oss selv. For det er et faktum, at vi mennesker fortsatt ikke har utviklet oss nok, sosialt og nevrologisk, til å kunne takle mye isolasjon.

Tenk på følgende: Når var siste gang du hadde morsomme tanker alene, og lo høyt? Og hvor ofte skjer det, at du ler av noe, som egentlig er morsomt? Nei, forskningen viser oss nemlig, at omkring 80 prosent av det folk ler av slett ikke er morsomt. Så hvorfor ler folk?
Vi ler, fordi andre ler! De fleste mennesker kan ikke la vær å le, når noen omkring dem gjør det. Derfor bruker komiserier på TV ofte forhåndsinnspilte latteropptak for å få oss til å le med.

Helsegevinst

Men dette er ikke bare et atferdsfenomen. For kroppen utløser to viktige kjemikalier når vi ler – hypofysen sender ut endorfiner, som samhandler med opioide reseptorer i hjernen. Her hjelper de med å lindre smerte og gir følelse av velbehag. Faktisk viser studier at folk kan utholde opp til 15 prosent mer smerte ved bare å le noen minutter i forkant. Det andre som utskilles er dopamin, som er en neurotransmitter som gir en følelse av eufori. Dette kan medvirke til å forsterke læring, motivasjon og oppmerksomhet.
Den totale helsegevinst knyttet til latteren inkluderer i tillegg forbedret immunsystem, stressmestring, økt smertetoleranse, angstreduksjon og generelt bedre humør. Og dermed blir latteren assosiert med høyere motivasjon og produktivitet på jobb – og da er vi tilbake til Covid-19.

Covid-19 og latter

Den selvpålagte isolasjon medfører begrenset sosial interaksjon, hvilket igjen medfører avtagende latter og reduksjon i helsefremmende kjemikalier som kroppen trenger. Og for å gjøre ting verre så vil en assosiert stress, angst, fare eller trusler forverre situasjonen, ved at kroppen utskiller kortisol som er et glukokortikoid hormon produsert i binyrene. De fleste celler i kroppen har kortisolreseptorer, så effekten kan bli omfattende. For mye kortisol kan medføre økt vekt, hodepine, irritasjon, utslitthet, konsentrasjonsvansker og høyt blodtrykk.
Men det er et par forhold, som lederne kan være oppmerksomme på, når de vil minske de negative effektene av isolasjon og fjernarbeid.

• Senke tempoet. Selv om mange føler et behov for at all virtuell kommunikasjon skal foregå så rask og effektivt som mulig, så er det feil. I disse tider med isolasjon, så er lederens viktigste jobb å skape psykologisk trygghet gjennom å samle og gjenskape teamfølelsen. Og da er latteren et av de beste midlene, selv om det kan gå på bekostning av effektiviteten.
• La video hjelpe til. Folk er generelt gode på å lese både visuelle og auditive signaler når det kommer til latter. Bruk derfor alle mulige kanaler i dissse nye tider, og spesielt videomediet, så medarbeiderne får anledning til å gi og få økt stimuli.
• Smilet og toneleie. Folk ser som regel på lederens atferd, og lar denne sette tonen i møtet. Dette inkluderer også om de føler anledning til å smile og le. Det enkleste og sterkeste signal til at latter er ok, er et ekte smil. Samtidig er et lett høyere toneleie i de fleste kulturer også et auditivt signal til mer ledig og lett munterhet, i motsetning til den dypere og mer seriøse tone for gruppen.
• Smitteeffekt. På samme måte som gjesping, så smitter latteren. Og det er ikke noe så effektfull som å starte selv. Men latteren må være ekte, for folk merker tydelig forskjell på om den er ekte eller falsk.
• Stemning. Derfor er det nyttig å starte møter med å arbeide med egen kjemi i forkant. Det er enklere å holde latteren (og nevrokjemien i hjernen) i gang på vei inn i et møte, enn å skulle kaldstarte foran alle de andre på skjermen. Så start med å komme i rette humør, så du kan sette den gode stemning og skape god psykologisk trygghet.

Men uansett når og hvordan vi kommer gjennom pandemien, så er det nok sannsynlig at vi etter krisen vil se flere personer, som arbeider alene og hjemmefra. Og da vil latter fortsatt være et tema. For uansett hvor mye bedre teknologien blir, så har sosial atferd og nevrokjemi utviklet seg over tusener av år. Og dette må ledere ta hensyn til, og jobbe aktiv for at vi får oss en god latter inn imellom.