Lavutslippsteknologi – ny strategisk eksportsatsing?
Kronikk

Lavutslippsteknologi – ny strategisk eksportsatsing?

Iselin Nybø lanserte i sin tid som Næringsminister en ny enhet som skulle hete Eksportstrategirådet. Dette skulle være en egen enhet med egen administrasjon lagt til Ålesund. Men før Eksportstrategirådet kom i funksjon ble det stortingsvalg. Vi fikk ny regjering med andre tanker.
16.januar 2023 Håkon Skretting, direktør Norwegian Energy Partners

Om det var ideen om å bygge opp en ny statlig enhet, eller om det var det at den ikke skulle ligge i Oslo, men i Ålesund, som fikk vår nåværende næringsminister til å legge ned hele greia er ikke godt å si. Men Vestre har lansert sin modell som han kaller «Hele Norge eksporterer».

«Hele Norge eksporterer» går ut på at en skal finne frem til ulike satsingsområder utenom produktene olje og gass hvor Norge har spesielle fortrinn, markedet er stort, og hvor en samordnet satsing kan gjøre en forskjell. Målet er at en skal kunne øke eksporten innenfor de valgte satsingsområder med 50 prosent innen 2030. Et Nasjonalt eksportråd er oppnevnt for å gi råd til Nærings- og fiskeridepartementet om hvilke foreslåtte satsinger som skal bli prioritert med midler.

Økning på 50 prosent
Så langt synes det klart at to av satsingene blir offshore vind og grønn maritim skipsfart. Offshore vind er bokstavelig i vinden for tiden, og den internasjonale omsetning var i 2021 på 25,1 milliarder norske kroner, ifølge en rapport fra Menon. En økning på 50 prosent innen 2030 vil komme lett. Målet bør imidlertid være langt høyere. Leverandørindustrien til petroleumsindustrien solgte internasjonalt til sammenligning 102 milliarder. I mange tilfeller er det de samme selskapene som har fått et ekstra ben å stå på. Men offshore vind kan trolig aldri bli den nye oljen. Til det er lønnsomheten for begrenset. Heller ikke alle bedrifter innen oljeservice ser en naturlig overgang til offshore vind. For eksempel så er en oppskalering av markedet innen lagring av CO2 selvsagt mer interessant for bore- og brønnselskapene.  Mens prosessrettede bedrifter ser verdikjeden fra karbonfangst, samt produksjon av hydrogen og ammoniakk som et kommende marked når etterspørselen etter olje og gass etter hvert vil avta. Når dette skjer er ikke godt å si, men mest sannsynlig ikke før etter 2030 en gang. Etter all sannsynlighet vil verdens olje og ikke minst gassproduksjon til sammen stige de nærmeste ti år for så å falle tilbake, men likevel være på minst dagens nivå i 2040.  

Vil stige framover
Det som er sikkert, er at investeringene i olje og gassnæringen nasjonalt og internasjonalt vil stige i årene som kommer. De siste tall jeg har tilgjengelig viser at de totale offshore investeringer i perioden 2022-2025 er på hele 970 milliarder dollar, og investeringene øker fra 215 milliarder dollar i 2022 til 255 milliarder dollar i 2025. Lenger frem er det vanskelig å si noe mer sikkert om.  Det har vi som har levd en stund lært. For de som husker framskrivningene fra Oljedirektoratet på 80-tallet, skulle oljealderen i Norge omtrent vært over i dag.

Der oljeinvesteringene øker mest er i Sør-Amerika og i Midt-Østen. Når det gjelder gass og LNG, kan en se en betydelig økning til etter 2030. Her er det først og fremst Nord-Amerika og igjen Midt-Østen som leder an. Europa har blitt et stort marked for LNG etter at sanksjonene mot Russland ble innført som følge av krigen i Ukraina.

Få utslippene ned
Når en først skal produsere olje og gass, gjelder det å få utslippene så langt ned som mulig. I Norge er vi ledende på å produsere med lave utslipp. Studier viser at dersom all olje og gass var produsert med så lave utslipp som i Norge ville utslippene ved olje og gassproduksjon i verden gått ned med 40 prosent.

Dette skyldes i utgangspunktet strenge krav fra norske myndigheter, men også at vi har anvendt betydelige midler på forskning og teknologiutvikling som har kommet norsk leverandørindustri til gode. Etter hvert som verden mer og mer tar inn over seg at en må få ned utslippene, samtidig som en trenger all den energien olje og ikke minst gass representerer, har norsk industri store muligheter å kapitalisere på den lavutslippsteknologien som er utviklet.

Norwegian Energy Partners (NORWEP) sitt innspill til Nasjonalt eksportråd er at internasjonalisering av norsk lavutslippsteknologi bør bli en av de nasjonale satsingene innen programmet for nasjonale eksportsatsinger. Som nevnt omsatte norsk leverandørindustri internasjonalt for 102 milliarder kroner i 2021. Det er bare olje og gass som produkt, samt den totale sjømatindustrien som eksporterer mer. Med andre ord, så har vi en stor industri som har løsningene, og markedet er økende. Det burde være mulig å nå en total internasjonal omsetning i 2030 på 200 milliarder dollar. Ingen andre foreslåtte satsinger har det potensialet.

50 teknologier
NORWEP har allerede med begrensede midler testet ut interessen i det internasjonale markedet samt identifisert over 50 teknologier fra norske bedrifter hvor en kan dokumentere at løsningene fører til lavere utslipp. Et kortfattet verdiforslag er tilgjengelig på norwep.com. Full dokumentasjon er tilgjengelig for mulige kunder. Med økt fokus og økte midler til en større satsing, er det all grunn til å tro at en skal kunne identifisere mer enn 200 teknologier. Lokalt kan jeg nevne bedrifter som Neodrill som ved hjelp av sin can-teknologi sparer over 500 tonn CO2 per brønn. Enerion på Klepp har klart et nytt produkt som produserer og injiserer hydrogen inn sammen med diesel inn i forbrenningsprosessen på dieselmotorer. De kan dokumentere en reduksjon i GHG (Greenhouse Gases) utslipp på 30  til 50 prosent avhengig av type dieselmaskin, samt reduksjon i dieselforbruk. Teknologien er blitt testet på flere typer diesel motorer det siste halve året med svært gode resultater. I løpet av de neste 3-4 måneder skal selskapet kjøre flere pilot prosjekter i Norge og utlandet sammen store internasjonale selskaper.  Det skal bores mange offshorebrønner i verden, og det finnes mange dieselmaskiner rundt på land og hav. Det er enormt marked for å gjøre noe med utslippene om en virkelig vilDet er enormt marked for å gjøre noe med utslippene om en virkelig vil. Andre lokale bedrifter som så langt er på listen med lavutslippsteknologi kan jeg nevne noen som: Aibel, Karios Technology, NOV Seabox, IKM Testing, Interwell, PTC, Fishbones, eDrilling, Archer Oil Tools, og Aarbakke Innovation.

Så langt har NORWEP testet interesser og gjennomført flere workshops med Petronas og Shell med stor suksess. Økende fokus fremover vil gi økende interesse og økende marked. Satser vi nå vil det sikre norske arbeidsplasser langs kysten, og samtidig være til stor nytte for det globale miljøet.  Når en har som mål å øke eksporten er det alltid smart å satse på et marked som er stort og samtidig i vekst, og hvor vi har en stor industri som har ekspertisen.

Andre liknende nyheter

Roboter på styremøtet: Fremtiden er nå!

I det pulserende forretningslandskapet for 2024 tar bedrifter steget inn i en ny æra, der roboter ikke bare er medhjelpere, men også støtter beslutnin…

NTP: En seier for Østlandet og Jernbaneprosjekter rundt Oslo

– Uten innsatsen til Rogalendinger i regjeringsapparatet hadde dette vært katastrofalt. Nå har vi fått noen plaster på såret, men såret er likefult åp…

Stavanger-selskapet Lingu vinner nasjonalt anbud med innovative løsninger

Stavanger-bedriften Lingu har nylig markert seg nasjonalt ved å vinne et omfattende anbud for digital språkopplæring, en milepæl som bekrefter selskap…

© Næringsforeningen 2019-2024 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner