Lervigs snuoperasjon – vokser stort i utlandet

I tappehallen står det “Vi skal brygge verdens beste øl” på veggen. Teksten har stått der siden Lervig tappet sitt første øl i 2005. I lang tid var det kanskje ganske langt fra sannheten der det nye bryggeriet hadde vanskeligheter med å komme inn på markedet. Etter 2010 har derimot pipa fått en annen lyd. Amerikaneren Mike Murphy kom inn som bryggermester og gjorde Lervig til et internasjonalt anerkjent bryggeri.

– Kanskje er det på grensen til komisk at det står i teksten i tappehallen. I starten ville jo til og med ikke de lokale drikke ølet, så det stemte definitivt ikke. Men nå blir det mer og mer en sannhet, og det er ølets kvalitet vi er her for, forklarer daglig leder Anders Heide Kleinstrup.

Historien vi liker å tenke er den om protestbryggereiet som ble startet da Ringnes besluttet å legge ned Tou Bryggeri på Forus i 2003. Historien om Lervig er derimot helt annerledes enn det som var planen den gang. En av ølnæringens  mest anerkjente personer, satte Stavanger, Norge og Lervig på det internasjonale ølkartet.

– Egentlig starter den historien vi er en del av nå, i 2010. Da kom Mike inn som Fugl Føniks. Som redningsmannen. Han har betydd alt for dette bryggeriet, og nå høster vi fruktene av hans arbeid over lang tid, forklarer daglig leder Anders Heide Kleinstrup.

Internasjonalt marked

Selv kom han ikke inn før i 2016, men han har jobbet med Murphy i Danmark tidligere. De siste årene har bryggeriet snudd røde tall til sorte tall og årlig vekst. I 2018 produserte Lervig to millioner liter øl, og i år ligger de foreløpig foran fjorårets tall. Men bransjen er tøff, for både store og små.

– Mange bryggerier klarte ikke å tjene penger i fjor med den fantastiske sommeren de hadde, og gode salgstall. I år har sommeren uteblitt i store deler av landet, så det kan bli et tøft år for mange, sier Kleinstrup.

Han er derimot ikke bekymret for Lervig. På gode måneder eksporteres 60 prosent av produksjonen. I land som England, Tyskland, Danmark og Italia er Lervig populære og tar en stadig større markedsandel. 2019 ser ut til å bli et bedre år enn 2018, dersom trenden fortsetter.

– I snitt eksporterer vi vel halvparten, og så går siste halvdel til det norske markedet. Men vi har ansatt fire personer i ulike land nå for å være merkeambassadører for oss. Nå har vi slike ambassadører i England, Tyskland, Sveits og Kina, sier den daglige lederen og fortsetter:

– Italia var det første landet Lucky Jack ble eksportert til, og der er det egen merkevare som blant annet sponser motorsport og streetbasketball. Faktisk heter et streetbasket-lag Lucky Jack, sier Kleinstrup og smiler.

Tunggrodd system

Så er også en by som for eksempel Hamburg et like stort marked som hele Norge. Viktigheten av å ha internasjonal suksess kan ikke undervurderes. Nå farter de ansatte rundt hele verden på ølfestivaler for å selge seg inn på nye markeder. I september går turen både til Toronto og Tokyo. 7. september vil dessuten 115 spanske barer kun servere Lervig-øl en hel kveld.

– Da skal vi ha en såkalt “tap takeover”. Kun vårt øl på så mange barer i hele Spania. Vi regner med å selge 600 fat med øl på en sånn kveld. Det er helt vilt, medgir Kleinstrup.

Den internasjonale suksessen har derimot ikke vært helt slik det var tenkt. Men særnorske regler og systemer gjør at det både blir enklere og mer lukrativt for Lervig å sende sine produkter ut i den store verden, kontra å selge dem nasjonalt i Norge. Med tre-fire nye produkter hver eneste måned, har det norske systemet tungt for å holde tritt med utviklingen. Vinmonopolet som har ansvaret for salg av øl med høyere alkoholprosent enn 4,7 - tar tre måneder før et produkt kommer inn i systemet. For mange produkter er det altfor tregt.

– Øl er ferskvare. Vi produserer og lagrer på kjøl, men mange produkter må drikkes innen tre måneder. Da er det for sent for det norske markedet, sukker han oppgitt.

Innovative

Problemstillingen har nemlig vært en nøtt å knekke. Fra Lervigs bryggere tar det to uker fra en idé om nytt øl til produktet er leveringsklart med etikett og det hele. Da kan det ta to og en halv måned til det kan selges i Norge. På den samme tiden har kanskje utenlandske kjøpere kjøpt opp hele lageret, og de norske kundene står tomhendt tilbake.

– Faktisk har vi flere eksempler på nordmenn som bestiller øl tilbake fra England og Danmark, også til Stavanger. Istedenfor å kunne kjøpe produktene våre lokalt, må vi altså eksportere dem, og så må våre kunder importere tilbake til Norge, forklarer han.

Kleinstrup og hans team har derfor brukt mye tid, penger og energi på å “fintune” organisasjonen og få mest mulig ut av både produksjons- og administrasjonsleddet. Unødvendige ledd er kuttet ut, fokus er flyttet tilbake til to ting: Å produsere og selge øl. Verken mer eller mindre. Nå er logistikk og distribusjon overtatt av Tine og Lervig-organisasjonen jobber effektivt når nye produkter skal testes, produseres og markedsføres. De som brygger ølet skal i mest mulig grad få konsentrere seg om det de er best til - prøve å lage verdens beste øl.

– Før måtte en brygger kanskje gå til en markedsavdeling, opplyse om ingredienser, spør om mange ville kjøpe en sånn type øl, deretter ble det mye brainstorming rundt navn - og tiden gikk. Nå har vi en grafisk designer som har arbeidet med øl og bryggerier tidligere. Hun jobber i samme tempo som de innovative bryggerne, forklarer han.

Besøkssenter

Med den internasjonale suksessen kommer også spørsmål om samarbeid, omvisninger og ølsmaking. I to dager var New York-bryggeriet Finbeck på besøk for å brygge øl sammen med Lervig, mens Mike Murphy rett etterpå reiste til Manchester for å gjøre det samme med et lokalt bryggeri der. Men besøk av turister eller lokale kan forstyrre produksjonen, så til våren åpner Lervig sin neste satsning - et blendery i Ledaal Park, den gamle Hermetikkfagskolen på Eiganes. Her skal det lagres og blendes ulike varianter øl, være ølsmaking og utsalg.

– Litt avhengig av ombyggingen, men vi håper å åpne i mai 2020. Dette blir en ny attraksjon for både lokale ølkjennere og turister. Vi kaller det et “flagship venue” - et sted der vi skal få vise oss frem fra vår beste side, sier den danske sjefen.