Med hjertet i Europa
Runa Monstad har ledet Stavangerregionens Brusselkontor siden mai i fjor. Foto: Henrik Moksnes/Bitmap

Med hjertet i Europa

Det er ingen tilfeldighet at Runa Monstad har slått seg ned i hjertet av Europa. Når man har bodd over halve livet i utlandet, behersker flere språk, er gift med en spanjol og har spesialisert seg på EU-rett, er det på en måte naturgitt.
22.oktober 2021 Av Ståle Frafjord


Snart halvannet år har Runa Monstad (47) ledet Stavangerregionens Brusselkontor. Hun kjenner den den belgiske hovedstaden – hovedsetet for EU, for generalsekretariatet i NATO og for en rekke andre internasjonale organisasjoner og selskaper – bedre enn de fleste nordmenn. Brussel har vært både hennes hjemby og arbeidsted i 20 år.

– For meg er Brussel hjertet i Europa, både geografisk og politisk. Det er en dynamisk og spennende by, og består av mange mennesker med internasjonal bakgrunn. Samtidig er Brussel også et trygt og trivelig sted.

Det er ingen tilfeldighet at nettopp Monstad overtok ledelsen av regionens Brusselkontor. Helt siden hun bosatte seg her som 27-åring har hun arbeidet i EU- systemet. Først i EU-kommisjonen, deretter i flere EFTA-institusjoner. Få kjenner EØS-avtalen bedre, gjennom utdanning, arbeid som saksbehandler i EFTAs overvåkningsorgan ESA og som juridisk seniorrådgiver i EFTA-sekretariatet. I tillegg er hun det mange vil karakterisere som språkmektig.

– Jeg snakker nok fire språk i løpet av en dag; norsk, spansk, fransk og engelsk.

– Det er kanskje en fordel i EU-systemet?

– Det betyr nok en del, og gir inngang til en del ting som kan gi større forståelse.

 

Tidlig ute

Stavanger-regionen er langt fra alene med å være representert i Brussel. I dag finnes det over 250 regionskontor i Brussel, seks av dem er fra Norge. Kommunene på Nord- Jæren var tidlig ute. Stavangerregionens Europakontor ble etablert allerede i 1993, før EØS-avtalen trådte i kraft.

– Det er kanskje et typisk tegn for regionen at man tidlig så litt lenger, og mer mot Europa og resten av verden enn mot Oslo og resten av Norge. Regionens behov for å koble seg på resten av Europa har vært viktig, og vi ser i dag at det er mer og mer fokus på regioner, byer og ikke minst innbyggernes utfordringer, sier Monstad.

 

En god miks

Selv overtok hun som leder for kontoret i mai i fjor, midt under pandemien.

– Vi har et lite kontor, og er i et kontorfellesskap i Nordic House sammen med en rekke andre regionskontor. De fleste er nordiske, men også regioner fra Øst-Europa og Sør-Europa er en del av felleskapet. Det er en god miks. I tillegg er en del selskaper og organisasjoner også en del av Nordic House.

Per i dag består kontoret av en europarådgiver, en europakoordinator og en praktikant, i tillegg til Runa Monstad. Rogaland fylkeskommune, som overtok driften da Greater Stavanger ble lagt ned, ønsker også å styrke kontoret ytterligere med to årsverk.

 

Viktig

– Min rolle er å lede et lite kontor og arbeide for hvordan vi best mulig kan gi informasjon som er av betydning, få til prosjekter og profilere regionen i europeisk sammenheng. Da legger jeg vekt på det gode tverrsektorielle samarbeidet, at vi er en innovativ region med mange unge gründere, samtidig som vi er en region som vil være attraktiv å etablere en bedrift i som følge av et internasjonalt nettverk og en unik beliggenhet.

– Hvorfor er det så viktig for Rogaland å være representert i Brussel?

– Mange viktige beslutninger tas i Brussel, og ønsker man å følge med på den europeiske agendaen eller ha noen form
for innflytelse, er man avhengig av å være der eller ha noen som representerer deg. Det som er utfordringen i EU, er at det skjer mye og at man opererer med et omfattende regelverk. Da er det viktig å plukke ut hva som er relevant i forhold til vår region.

 

Nettverk

– Hvordan jobber dere med tanke på regionen og næringslivet her?

– Vi har flere mål. Et av dem er å formidle informasjon og kunnskap om hva som er på EUs agenda og som kan ha betydning for regionen, både for næringslivet og for kommuner. I tillegg er det ikke minst viktig å binde regionen på EU-prosjekt og å finne relevante partnere som kan være aktuelt å samarbeide med. Det er ikke bare snakk om penger, men også det å dele kunnskap og knytte nyttige kontakter og nettverk.

– Samarbeider de norske regionene som er representert i Brussel, eller konkurrerer dere?

– De norske regionskontorene er ulikt bygd opp, og prioriteringene og jobben varierer fra kontor til kontor. Vi er blant de få som har et tverrsektorielt samarbeid med både det offentlige, private og akademia. Det har også gjort at man har fått til en del gode prosjekter.

 

Behovet

– Med tanke på omstillingsbehovet og et mer bærekraftig samfunn og vår egen rolle som olje- og gassregion, har vi kanskje et større behov for et eget regionskontor i Brussel enn noen gang?

– Jeg tenker i alle fall at mulighetene i Europa er større enn noen gang. Selv om vår region står foran en stor og krevende omstilling, er dette også en region som er innovativ og som har klart store omstillinger før. Derfor er også behovet for å koble seg på Europa ekstra viktig.

– Hvordan er en normal arbeidsdag for deg?

– Den består mye i å møte folk. Man sier på spøk i Brussel at man «do not work, but network», og det er nok noe i det i form av å etablere kontakter, bli kjent med folk og forstå prioriteringer og ulikheter. På grunn av pandemien har situasjonen vært spesiell helt siden jeg startet i jobben, men vanligvis har vi mye møter og mange besøk og hvor vi forsøker å koble representanter fra regionen på aktuelle partnere.

 

Pandemien

– Hvordan har den digitale hverdagen fortonet seg under pandemien?

– Den har – som for de fleste andre – vært utfordrende, men det er kanskje ikke på møtene i Brussel man får de siste nyhetene. Det skjer nok mer før og etter møter, i korridorene eller over en kopp kaffe etterpå. Det har vært krevende under pandemien. Det positive er at vi har hatt større muligheter til å følge med på det som skjer i regionen, blant annet ved å følge Næringsforeningens TV-sendinger, og at man heller ikke har trengt å reise så langt for å møte folk.

– Hvor flinke er næringslivet i regionen til å bruke dere?

– Det er veldig variabelt, men det er også vår oppgave å gjøre oss kjent. Det har vært en utfordring under pandemien at vi ikke har kunnet reise rundt å besøke bedrifter eller kommuner i regionen. Vi er avhengige av å forstå og kjenne til bedriftene og våre medlemmer for å kunne ha antennene ute og betjene dem best mulig. Men det er også viktig at våre medlemmer selv tar turen til Brussel for å kunne bruke og bli presentere for det nettverket vi har.

 

Nesodden

Runa Monstad er oppvokst på Nesodden, med foreldrene fra Vestlandet og én søster. Helt fra tenårene har hun hatt en slags utfartstrang. 17 år gammel dro hun til USA og Washington som utvekslingsstudent. Mellom 1. og 2. avdeling på jusstudiet ved Universitetet i Oslo, dro hun på en lengre reise verden rundt sammen med en venninne. I forbindelse med juss-studiene var hun også Rasmus-student i Spania i ett år. Der traff hun også sin ektemann. Etter jusstudiene fikk hun jobb som praktikant i EU-kommisjonen. Siden har hun vært der – med unntak av et år hvor hun jobbet på et advokatkontor i Madrid.

– Jeg har alltid vært interessert i folk, og å lære og oppdage ting. Min mor studerte i utlandet, familien likte å reise og vi hadde ofte besøk fra andre land. Det har nok medvirket til at jeg alltid har vært internasjonalt rettet. Da jeg studerte juss, var jeg spesielt interessert i EU-rett. Da var det også naturlig å studere noe i utlandet, i mitt tilfelle Spania. Jeg er fasinert over hvordan man lager regler som skal gjelde for mange land og hvordan dette påvirker mange.

 

Pandemien

Runa Monstad er vant med et høyt tempo, og er også et sosialt menneske. Pandemien har først til at mange av oss har måttet tilpasse livet til regler og restriksjoner som har påvirket og endret vår egen hverdag.

– Jeg har jo heldigvis familie, og har fått sett mye til dem under denne perioden. Pandemien har gitt meg mer tid – både på godt og vondt. Jeg har gjort meg noen refleksjoner etter denne tiden som mange andre, blant annet om behovet for all reisingen og møtevirksomheten. Det går også på muligheten for å gjøre ting på en annen måte og ta noen andre grep, og å kunne nyte og sette pris på det stillhet og ro.

 

Morgenbad

– Hva gjør du for å samle krefter eller bare slappe av?

– Jeg er ikke blant dem som setter meg ned og ser på serier på Netflix. Da velger jeg heller å trene eller dra ut på ting sammen med barna. Nå er fjellene litt langt unna Brussel, men det er mange fine parker og skoger i nærheten. Mentalt er det å kunne løpe veldig godt.

– Hva savner du fra Norge – sett fra Brussel?

– Natur i form av fjell og fjorder. Jeg er vant med å ta morgenbad ute året rundt. Det er ikke så lett i Brussel. Og så savner jeg selvfølgelig venner og familie.

– Blir du boende i utlandet livet ut?

– Jeg tenker at det hadde vært fint for barna å få oppleve Norge og ha muligheten til å bo i landet, og jeg kunne også tenkt meg å dra tilbake og bodd her noen år igjen.

Andre liknende nyheter

Roboter på styremøtet: Fremtiden er nå!

I det pulserende forretningslandskapet for 2024 tar bedrifter steget inn i en ny æra, der roboter ikke bare er medhjelpere, men også støtter beslutnin…

NTP: En seier for Østlandet og Jernbaneprosjekter rundt Oslo

– Uten innsatsen til Rogalendinger i regjeringsapparatet hadde dette vært katastrofalt. Nå har vi fått noen plaster på såret, men såret er likefult åp…

Stavanger-selskapet Lingu vinner nasjonalt anbud med innovative løsninger

Stavanger-bedriften Lingu har nylig markert seg nasjonalt ved å vinne et omfattende anbud for digital språkopplæring, en milepæl som bekrefter selskap…

© Næringsforeningen 2019-2024 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner