Med lidenskap for hav og sjø
Tor Svanes har alltid hatt en lidenskap for sjø, men det var fisker han egentlig ville bli.

Med lidenskap for hav og sjø

Tor Andreas Svanes har seilt på de fleste hav, og har satt sine føtter i havner de fleste av oss bare har lest om. Det hindrer ham ikke å ha stadig nye mål i kikkerten.
18.februar 2022 Av Ståle Frafjord

TEKST: STÅLE FRAFJORD
FOTO: HENRIK MOKSNES/BITMAP

Fra hjørnekontoret i 7. etasje i Elganeveien utenfor Egersund by, har grunnlegger og administrerende direktør i Navtor, oversikt over det meste. I løpet av få år har selskapet han leder erobret stadig større markedsandeler for elektroniske sjøkart. Og mer skal det bli. Reisen har – til tross for en og annen brottsjø underveis - vært et eventyr. Det har heller ingen verdensomspennende og langvarig pandemi kunne sette noen stopper for.

– Vi er så heldig i disse koronatider at vi stort sett er heldigitale. Det er folkene vi er avhengige av. At de må sitte hjemme, er ikke en stor utfordring.  Men det klart at vi savner og taper noe i lengden på at vi mister den uoffisielle praten.

I løpet av et tiår har selskapet vokst fra et fåtall ansatte til over 130 sysselsatte over hele verden. Selv under koronapandemien har selskapet ekspandert i samme takt som årene før.

– Det vil si at vi ligger på en vekst på om lag 30 prosent, både i forhold til omsetning og på bunnlinjen. I år har vi budsjettert med en omsetning på 625 millioner kroner, mot cirka 500 millioner i fjor.

Oppkjøp
Den store endringen de siste par årene har vært at Smedvig – som har vært med selskapet siden starten i 2011 – solgte Navtor til det amerikanske investeringsselskapet Accel KKR. 

– Det innebærer ny satsing, ikke bare på organisk vekst, men også i form av oppkjøp. De gjorde vi to av i fjor.

– Hva ligger det i denne oppkjøpsstrategien?

– Den er å dekke mer av det skipene trenger, også på land. Vi utvider spekteret. Navtor begynte ganske enkelt med elektroniske sjøkart. Vi har utviklet programvare innenfor dette området, og også flere produkter etter hvert. Nå har vi beveget oss inn i det vi kaller for performance – og alt fra overvåking av flåten til brennstoff-forbruk, utslipp til luft og rapportering.

Innenfor elektroniske sjøkart er Navtor i dag verdensledende. 10 selskap rundt omkring i verden har i dag 80 prosent av dette markedet. Blant de ti er Navtor det største.

– Det er fortsatt mye å hente. Vi har en markedsandel på om lag 15 prosent, og ser for oss 50 prosent.

Fra stor til større
– Dere vil vokse kraftig i årene fremover også?

– Ja, jeg vil ikke være overrasket om vi er dobbelt så store allerede om tre år. Det er ikke så lenge siden at den store nyheten var elektroniske sjøkart i form av en dvd ombord, og det kunne gå måneder før dataene var overført. I dag skjer det på noen timer. Dette handler først og fremst om sikkerhet for sjøfarten, men også effektivitet og store besparelser.

Egersund har alltid vært hjemstadshavnen, både for privatliv og næring. Men noen utpreget og umiskjennelig egersunddialekt har Svanes ikke.  Han er studert både i Stavanger, Arendal og Trondheim, og bodde også en periode i USA.

– Og så er jeg gift med en dame fra Kristiansand, så det forklarer nok en del. Men jeg reiste jo til sjøs da jeg var rimelig ung, og etter det var jeg stort sett ikke hjemme før jeg begynte i fast jobb hos Robertson.

Yngstemann
Han vokste opp bare noen steinkast fra der han i dag har kontorlokalene i Elganeveien utenfor Egersund by. Fra kontoret har han også utsikt til det gule huset han tilbrakte oppveksten i sammen med foreldre og fire eldre søstre.

 – Jeg ble nok dulla med som liten. Når det er sagt, var min eldste søster 14 år da jeg ble født, og var nesten ute av kurven før jeg begynte å komme til sans og samling.

Tor Svanes har alltid hatt en lidenskap for sjø, og det var fisker han egentlig ville bli.

– Jeg var langt fra noe skolelys, og hadde vel ikke lærere som oppmuntret meg. Men jeg tror en nabo fra den tiden hadde en finger med i spillet da jeg fikk plass på elektrolinjen etter folkeskolen. Da jeg skulle ut i lære, begynte jeg på Lære Elektro-Service. Det var ingen vanlig elektrisk forretning, men drev med service og installasjon for båter. Da begynte jeg vel også å ane at det å være fisker kanskje var litt surt på vinteren.

God ballast
Han tok aldri noe elektrikersertifikat, og har gått en noe uvanlig vei videre i livet. I motsetning til mange andre som har gjennomført et studieløp, har Svanes valgt vekselvis skole og jobb.

– Det var mange fordeler med det. Da jeg først begynte på studieløpet, og fant ut at jeg kanskje ikke var så dum likevel, var det godt å ha ballast og ha gått en hard skole på sjøen. De fleste som begynte på NTH, kom rett fra gymnaset og måtte ut i praksis om sommeren. Jeg trengte ikke å tenke på det og seilte ute i tre måneder på sommeren.  For min del har det betydd nesten alt å kunne relatere teori til praksis, og å kunne forstå sammenhengen.

Etter læretiden hos Lære fikk han mulighet for å gå på Stavanger Sjømannsskole og utdanne seg til skipselektriker.


Tor Andreas Svanes har seilt på de fleste hav. Det hindrer ham ikke å ha stadig nye mål i kikkerten.

Sjømannskole
– De manglet en person for å kunne starte dette studietilbudet, og så litt gjennom fingrene med kravet til fartstid, erfaring og skoler. Jeg var et slags alibi.

Etter sjømannskolen dro han til sjøs, og levde på havet i to år i strekk ombord i en Smedvig-båt.

– Jeg dro ut da jeg var 18, men merket ganske fort at som skipselektriker var jeg også offiser. Det var betydelig forskjell mellom mannskap og offiserer. Vi var 42 mennesker ombord, og jeg husker det ble ramaskrik da man skulle rasjonalisere og kutte mannskapet med tre personer. I dag er bemanningen 14. Vi dro fra England til Karibia, USA, Sør-Amerika, Gulfen, Pakistan, India, Singapore, Indonesia og Japan.  Det var egentlig en jordomseiling. Den gang måtte man også stå ombord i minst 12 måneder for å få gratis hjemreise, under forutsetning av at båten kom til Nord-Europa.

Kontinenter
Det var en annerledes verden. Da Tor Svanes kom til Singapore i 1969, var det tre år etter at landet var blitt uavhengig.

– Den høyeste bygningen i Singapore den gang var på 12 etasjer. Den kunne man se når man kom ned Malakkastredet.  I dag ville den vært en liten prikk.

– Husker du hvilket kontinent som fasinerte deg mest?

– Det var på forskjellig vis, men jeg har alltid vært fasinert av Japan. De er organisert, greie, men samtid vanskelig å komme inn på – mye på grunn av språkbarrieren. Den gang var de også i førersetet når det gjaldt elektronikk. 

Da Svanes levde på havet, arbeidet han med folks om fortsatt hadde seilt under krigen. Men ingen av dem snakket noe om det.

– Det var også dem som slet, og som måtte hjem. Og det er klart når man drar fra Argentina til Gulfen og tilbringer 30 dager på sjøen, skal det ikke mange gnisninger til.

I orkan
– Var du redd noen gang?
– Nei, men jeg har vært nære ved å havne i sjøen. På vei fra Singapore til Hongkong møtte vi en orkan. Vi var fullastet, og fikk en sjø som rev løs alle kabler under broa som gikk frem til midtskipet. Vi sto i fare for å miste all kontakt til broa. Jeg kom meg ut, og fikk surret det fast. Telegrafisten sa i ettertid at han bare merket en stor skygge i form av en sjø som slo over skipet, under der var jeg. Den rev beina under meg, kastet meg ut mot rekka, der jeg fikk grepet tak i et ratt. Da var det bare snakk om noen millimeter fra å havne i sjøen.

Etter oppholdet til havs, dro han videre til Arendal for å studere ved Arendal Tekniske Fagskole. Fra Arendal gikk turen videre til Trondheim og NTH. Etter studiene i Trondheim, vendte han på nytt tilbake til Egersund.

– Det var bare tilfeldig. Jeg hadde ikke regnet med at det var noen jobb til meg der, men før jeg tok diplomoppgaven hadde jeg spurt om sommerjobb hos Robertson Radio-Elektro. Gjennom den sommerjobben ballet det på seg, og det endte med at jeg fikk tilbud om fast jobb.

For seg selv
Svanes ble i Robertson i tretten år, i to av dem bodde han i USA. Tanken på å starte for seg selv hadde ligget latent i mange år, men anledningen kom brått på.

– Jeg hadde begynt å rote i dette med elektroniske kart mens jeg bodde i USA, men fikk beskjed om at det måtte jeg ta med kontoret i Stavanger. Det var da vi begynte å tenke på å utvikle dette selv, at min mangeårige kompanjong Aslak Dirdal og jeg dro til Italia og snakket med selskapet C-Map i desember i 1992. Etter en omvisning, og å ha tømt minibaren på hotellet, konkluderte vi med at framtiden er ikke å lage programvare, men å laga data.

Det endte med at både han og Aslak bestemte seg for å si opp sine faste jobber, for å starte et konsulentselskap. Allerede fra dag en begynte de å arbeide med å utvikle teknologien som skulle resultere i elektroniske sjøkart.

På CD
– Jeg hadde programmert en god del, og Aslak gikk i gang med å lage et produksjonssystem for data sammen med våre venner i Italia. Vi hadde seks skip som basiskunder, men det helt store var at vi begynte med cd. Det var den nye teknologien den gang. Når Aslak hadde laget databasen, måtte vi lage den på en mastertape.  Den sendte vi til Oslo for å få en master-CD, og etter å ha sjekket at den fungerte, måtte vi bestille 300 CD-er fra CD-fabrikken på Rjukan. Når den stabelen kom, satt jeg og skrev navn på skip og kaptein på de seks båtene og kastet resten.

– Var det mye skepsis til den nye teknologien?

– Ja, det var det. Det var også veldig stor variasjon på cd-lesere. Det fungerte på en maskin, men ikke en annen.

I 2011 ble selskapet C-Map kjøpt opp av amerikanske Jeppesen, et Boeing-eid selskap som tilbyr navigasjonsinformasjon, operasjonsplanleggingsverktøy, flyplanleggingsprodukter og programvare. Det ble etter hvert en kulturkrasj.

– De var størst og hadde nærmest monopol på fly, og trodde shipping var det samme. Det er det absolutt ikke.

Fra kjellerstuen
Etter fire  år Jeppesen, valgte Tor Svanes og flere norske ansatte å bryte ut og grunnla etter hvert selskapet som skulle få navnet Navtor. Hans gamle arbeidsgiver Smedvig gikk inn som hovedaksjonær. Navnet har ingenting med Tor å gjøre, men er kort og godt en forkortelse fra navigator.

– Jeg hadde karantene i ett år, men drev stor aktivitet fra kjellerstuen.

I dag har Navtor 60 ansatte i Norge, 57 av den jobber i Egersund. Totalt sett, med det siste oppkjøpet, er selskapet 132 ansatte på verdensbasis.

– Hva er fordelen og ulempene å drive denne type selskap fra en mindre by som Egersund?

– Ulempen er først og fremst at når vi vokser som vi gjør nå, blir Egersund liten når vi skal rekruttere nye folk.

– Du blir 73 år til sommeren, men er ikke fristet av å pensjonere deg?

– Nei, dette er jo hobbyen min, og sjøen er mitt liv. Det vil det alltid være.

Tor Andreas Svanes
Alder: 72 år
Sivil status: Gift, to voksne barn
Bosted: Egersund
Aktuell: Leder i Navtor

Andre liknende nyheter

PROFILEN: Målet er en besettelse

Det strider kanskje mot en uskreven naturlov at en ung gutt fra det milde Sør-Vestlandet er det som skal til for å gjenvinne begeistringen og troen på…

LEDER: Det nye Vestlandet

Påsken ble ikke så stille som planlagt! I palmehelgen sendte nemlig Næringsforeningen denne tegningen til Bergens Tidende. Da smalt det skikkelig i ko…

Aksjeåret: Hvem leder etter 1. kvartal?

Slik ligger det an med 2024-aksjene ekspertene plukket ut på Aksjeåret i januar.

© Næringsforeningen 2019-2024 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner