Med sans for søm og finans

Det skulle ta 182 år før regionens største bank ansatte en kvinne som toppsjef. Men omstendighetene ville ha det til at heller ikke verden var som normal da Benedicte Schilbred Fasmer overtok som konsernsjef i SpareBank 1 SR- Bank.

Ute herjet koronaen med nye og strenge lokale smitteverntiltak, inne i den prisbelønte Finansparken var det nesten folketomt. Folk satt – og sitter fortsatt på hjemmekontor – munnbind, byens kraner var stengt og møter på Teams var for lengst blitt den nye normalen.

– Jeg har jo rukket å treffe noen av de ansatte fysisk, men har i stor grad måttet bruke Teams. Samtidig er jo det også det en måte å nå flere på, på kortere tid, enn om jeg skulle dratt fysisk rundt å møte alle. I tillegg har jeg også blogget, ved bruk
av selvtatte bilder med tilhørende tekst, hver eneste dag siden jeg startet slik at de ansatte har hatt anledning til å følge min hverdag.

– Hvordan har den første tiden vært?

– Veldig spennende, og intens. Men også imponerende observasjoner, både med hensyn til kompetanse og kultur i banken.

Hun har brukt mye tid i Finansparken den første tiden, til tross for at bare om lag 80 av de normalt 600 som daglig jobber her har vært fysisk til stede på huset. Selv kommer hun til å pendle til og fra Bergen i årene fremover og være i Stavanger i all hovedsak i ukedagene.

– Han jeg er gift med har jeg vært sammen med siden jeg var 16, og han har jeg lyst å beholde en stund til. Vi har en gård med sauer og hester og tilhørende herligheter, så det er ikke så lett å flytte på ham. Så jeg kommer til å pendle.
Gårdsbruket ligger i Alvøen, ikke langt fra Bergen, og består av villsauer, hester, et ridesenter og gårdsbygninger. Ektefellen er bonde på heltid, i tillegg til politiker.

Pendler

– Jeg pendlet mellom Oslo og Bergen i sju år, og snur egentlig bare passerspissen fra Oslo til Stavanger. Det å pendle har jeg god rutine på.

– Hvordan er pendlertilværelsen?

– Det er fordeler og ulemper med alt. Første gang jeg pendlet hadde jeg en datter på 10 måneder og en sønn på 3 år. Da husker jeg at jeg møtte folk på flyet som jeg merket reagerte.

– Ble du opprørt av det?

– Nei, jeg valgte å ikke gjøre det. Menn blir ikke møtt med slike reaksjoner og spørsmål, men man må på en måte erkjenne at kjønnsrollene ligger i oss fra gammelt av, selv om vi er likestilt på veldig mange områder. Det er kanskje ikke så unaturlig at kvinner får slike spørsmål, fordi det er ikke så mange av oss som gjør dette. Men det er viktig at man snakker om at det faktisk lar seg gjøre å kombinere morsrollen med krevende jobb. Det fører kanskje til at andre kvinner tørr å prøve.

Kjønnsbalanse

Uansett hvordan man snur og vender på det, Benedicte Schilbred Fasmer er den første kvinnelige konsernsjefen i SR-Bank.

– Det var kanskje på tide?

– Ja, mange vil nok si det. Men jeg er ganske trygg på at det ikke har vært en faktor i denne sammenheng. Når det er sagt mener jeg at det å ha et større mangfold - og da tenker jeg mangfold i bredere forstand og at dette er synlig i ledelse og organisasjoner – har en verdi i seg selv. Jeg tror også at det at noen inntar en topp- posisjon i kjole i stedet for dress, virker motiverende på andre kvinner. Ser man på bankene i større målestokk er fortsatt en stor ubalanse mellom kvinner og menn, spesielt på ledernivå.

– Er dette noe du er opptatt av, eller tenker du i mindre grad over det?

– Jeg har i mange år tenkt at dette må bare komme som en evolusjon og selvfølge, og jeg var mot kvoteringsloven. Men jeg
har etter hvert forstått at om man ikke setter noen krav og er med på å drive dette videre, vil det gå for sakte. Så ja, jeg er veldig opptatt av dette.

– Jeg drives av resultatet, men det er veien frem mot resultatet som er spennende som leder, sier Benedicte Schilbred Fasmer. Foto: Jan Inge Haga

Handelshøyskolen

Benedicte Schilbred Fasmer visste tidlig at hun kom til å jobbe innen finans. Etter videregående begynte hun å jobbe i bank
i Oslo, fikk hun en traineejobb i en bank i Paris og jobbet der et halvår måneder før hun startet på Handelshøyskolen i Bergen.

– Jeg hadde en far som jobbet som professor ved NHH, og hadde utrolig lyst til å begynne der selv. Jeg hadde sittet mye i datarommet til min far, det var på en måte min barnevakt. Han hadde klart å involvere meg og gjøre meg interessert fra jeg var ung, og leg leste blant annet korrektur på hans bok om aksjer og obligasjoner da jeg var 16 år. Kombinasjonen av interesse for økonomi og et samfunnsengasjement hjemme, har nok preget meg i ettertid.

Lang ledererfaring

Etter handelshøyskolen fikk hun jobb i et shippingselskap, og arbeidet her i ett år før hun flyttet til Oslo og begynte i Citibank. Her var hun i ti år. Senere har hun blant annet jobbet i Pareto, Rieber & Søn, Sparebanken Vest, Argentum Fondsinvesteringer og DNB - de siste fire årene som konserndirektør for bedriftsmarkedet. Hun kom til SpareBank
1 SR-Bank fra jobben som konserndirektør for bedriftsmarkedet i Fremtind forsikring, og har til sammen 25 års ledererfaring fra finans, industri og shipping. Hun har også innehatt flere styreverv blant annet i Norges Bank og Oslo Børs.

– Er det noe du angrer på underveis?

– Nei, men jeg var innom dot.com bransjen i mars 2000. Det var usedvanlig dårlig timing. Etter to uker visste jeg at et dette var feil, men jeg holdt ut i åtte måneder.

Fristende

– Hvorfor nå SR Bank og Stavanger?

– Det var en mulighet som fremsto veldig fristende og spennende, og hvor jeg også håper og tror at jeg kan være
med å gjøre en forskjell. Det å få være med på å lede en så flott og kraftfull finansinstitusjon, som både er til for person- og bedriftsmarkskunder, det var en utrolig spennende mulighet. Når den til og med ligger på Vestlandet, kunne jeg ikke la den muligheten passere.

– Hva gjør dette utfordrende og spennende?

– Til syvende og sist håndterer vi risiko i mange dimensjoner. Det ene handler om hva vi gjør for og med kundene våre, det andre om at vi har en samfunnsoppgave i det regulatoriske lendet som er blitt både større og mer komplekst og som vi skal håndtere. Den viktigste oppgaven min som leder vil være å få laget til å spille godt og fungere sammen.

Sitt preg

– Vil man merke at regionens største bank har fått en ny konsernsjef?

– Jeg tror at alle konsernsjefer setter sitt preg på virksomheten. Jeg har lenge tenkt at den ene personen i en veldig stor organisasjon spiller en liten rolle, men etter noen års erfaring opplever jeg at det lederen gjør er veldig viktig for hvordan bedriften utvikler seg videre. I all ydmykhet håper jeg at det skal bety noe.

– Hvordan vil du sette ditt preg på banken?

– Jeg kommer til en fantastisk organisasjon som har vært utrolig flinke over mange år og bygget lønnsomhet og vekst, med et utgangspunkt i regionen som etter hvert er blitt utvidet til å omfatte hele Sør-Norge. Hvordan jeg vil bidra – sammen med styret og ledelsen – til å endre kurs, kan jeg ikke si så mye om enda. De store omveltningene er ikke nødvendige, men det å endre på noe av det vi vekter opp og ned, er nok noe av det vi kommer til å diskutere. En viktig ting, som alle bedrifter må ta inn over seg, er at vi er nødt til å aktivt jobbe med bærekraft på en ny måte.

Karrierevalg

– Har du vært veldig målbevisst med tanke på karrierevalg?

– For meg har det mer handlet om
hardt arbeid, og noen tilfeldigheter. Jeg har egentlig en enkel filosofi som sier at om man gjør en god jobb der man er, vil man få morsomme og spennende muligheter i neste runde. Jeg har aldri tenkt at jeg skal oppnå hverken det ene eller andre.

– Hva tiltrekker deg ved å være leder?

– Spør du mine søstre vil de si at jeg har vært sjefen deres siden jeg var bitte liten. Jeg tror ikke at det å være leder i seg selv, er det som tiltrekker meg, fordi det er ikke så viktig. Det handler mer om å få team til å fungere.

– Men som leder har man sterk innflytelse og påvirkningskraft?

Fransk skole

Benedicte Schilbred Fasmer bodde både i USA og Frankrike i barneårene, og begynte skolegangen på fransk skole. Der har
hun også familie, og hun snakker fransk flytende.

– Jeg er kanskje det noen vil kalle for frankofil, og vi har akkurat kjøpt et lite hus i en fransk landsby nord for Nice. Vi håper å kunne få reise dit etter hvert.

– Er du aktiv selv hjemme på gården utenfor Bergen?

– Alt for lite, men det handler om hva man har tid til. Men jeg synes det er veldig hyggelig når jeg kan. Jeg ser til sauene iblant. Det er villsau, som er ute hele året, ca 50 på vinteren og 100 på sommeren. Og lammingen er helt fantastisk!

– Er du med på det?

– Ja, men villsauen klarer seg stort sett selv.

Bunad

– Hva kobler du av med?

– Med gode venner, som jeg har hatt
gjennom hele livet, og som jeg er veldig glad i å være sammen med. Og så er jeg mye på fjellet, også på ski. Jeg er veldig dårlig på å sitte stille. Slår jeg på TV ́en må jeg strikke samtidig. Og så syr jeg bunader..

– Javel?

– Det begynte med at jeg laget en bunad til en venninne til hennes 50 årsdag. Nå har jeg sydd fem stykker – alle til 50-åringer som har hytte på Ustaoset. Nå holder jeg på med en til meg selv.

– Som skal være ferdig til 17. mai?

– Nei, på ubestemt tid. Jeg kan ikke ha tidsfrister på det.

– Og da sitter du hjemme og syr, ikke på flyet når du pendler?

– Nei, det gjør jeg ikke, men jeg hadde ikke hatt noen blygsel ved det...