Minneord om Jostein Soland

Direktøren som ble ansatt i Stavanger næringsforening høsten 1994 hadde norsk hovedfag som bakgrunn. Det kom særdeles godt til uttrykk gjennom det arbeidet som ble nedlagt i foreningen. Jostein Soland bygget opp det som i dag er Næringsforeningen i Stavanger-regionen med pågangsmot, framtidsvisjoner og evne til å bygge nettverk. Ikke minst hadde han ordet i sin makt – både skriftlig og muntlig.
Kampen for medlemsbedriftenes rammebetingelser og regionens beste foregikk selvsagt på mange arenaer, men en av dem var i spalten Kilden i magasinet Rosenkilden. Jostein Soland skrev 216 av dem! I hvert eneste nummer! I 21 år! Disse kom ut i bokform i 2023.

Jostein Soland er en av Stavanger-regionens viktigste næringsutviklere gjennom tidene. Han samlet medlemsbedriftene etter mantraet «kultur er næring, næring er kultur». Den imponerende evnen til å formidle gode ideer og visjoner, samtidig som han fikk satt dem ut i livet, var ikke mange forunt. Ingen kunne skape så mye engasjement og formidle på en måte som inspirerte andre til å bli med på reisen.
Ingen hadde heller den samme utholdenheten, og dermed ble det umulige mulig, enten det gjaldt næringspolitikk, arrangementer eller prosjekter. Han hentet hjem den internasjonale konferansen Eurochambres til Stavanger med symfonikonsert i Hylen kraftverk mot alle odds. Han etablerte prosjektet Det norske måltid som fremmet norsk matkultur som endte med direktesendt priskveld på TV 2 med 1500 mennesker i Stavanger forum. Under Stavanger2008, var han, Næringsforeningen og LO primus motorer for musikalen Byterminalen, skrevet av Håkon Berge, Gunnar Roalkvam og Anderz Døving – sendt i sin helhet på NRK. Sammen med gode partnere kjempet han gjennom Ryfast og sto i kampen for foreningens hjertesaker som kommunesammenslåing, rammebetingelser for medlemsbedrifter i alle størrelser, åpenhet og debatt. Jostein sa alltid at Næringsforeningen skulle representere en «konstruktiv motoffentlighet» som stilte spørsmålene og utfordret.

I en verden av svart-hvitt-tenkning og høylydt polarisert debatt hvor det gjelder å få inn flest mulig harde og velrettede verbale slag, valgte norsklæreren en form som var langt mer effektiv. Ved å bruke essay-formen i Rosenkilden stimulerte han til leselyst og framelsket en stil som ofte bragte nye vinklinger og andre perspektiver i næringspolitiske saker hvor de tradisjonelle sporene og skillelinjene var gått opp for lenge siden. Soland brukte fortiden for å få omgivelsene til å forstå framtiden og gjorde ofte filosofen og teologen Søren Kierkegaards ord til sine egne: «Det forunderlige med livet er at det bare kan leves forlengs, men må forstås baklengs».

Soland var nettverksbyggeren og hadde en helt sjelden evne til å huske navn og personer. Ofte kunne han gi medlemmer som kom på møter i Rosenkildehuset en historisk leksjon i hvor slektsnavnet til vedkommende egentlig stammet fra. Han elsket å være på møter i Næringsforeningen og var alltid det naturlige midtpunktet. Evnen til å få alle til å føle se sett og velkomne ble ofte verdsatt. De ansatte i Næringsforeningen var stolte over sin leder. Da han tiltrådte i 1994 fikk han mulighet til å forme foreningen slik han ville. Grunnstammen i denne strukturen består også i dag, og de fleste større næringsforeninger i Norge ble etter hvert bygget opp på samme måte. Under Solands ledelse ble foreningen ikke bare eldst i Norge, men også størst.
Jostein Soland hadde et bredt interessefelt og en rekke engasjementer. Hvordan han fikk tid til alle styrevervene, foredragene og de ulike prosjektene, er ikke lett å forstå. For samtidig bygget Jostein og ektefellen Mette nydelige Ramsvig Handelssted på Sjernarøy som inneholdt galleri og tilbød møter og strategisamlinger for næringslivet med overnatting. Jostein var alltid travel med omvisninger og historieleksjoner til alle gjestene og det kunne nok hende at han fikk et blikk av Mette som betød at det var tid for å ta i et tak.

Rosenkildehuset er bygget i 1813. Det skule rives på 60-tallet, men ble hovedkvarteret til Næringsforeningen. Jostein hadde et sterkt engasjement for å ta vare på huset og historien. Han leverte både bygget og Næringsforeningen videre i betydelig bedre stand, enn da han overtok.

I tillegg til det store engasjementet og pågangsmotet, vil den viktigste arven etter Jostein i Næringsforeningen være egenskapen til å sette alt inn i en kontekst. Alt henger sammen med alt. Vi må alltid være villig til å reflektere over hvordan verdiskapingen virker, hva som er verdier, hva vi bruker verdiene til, hvorfor og hvordan – for å bruke Josteins egne ord.

Vi minnes Jostein som en svært god kollega og venn. Vi lyser fred over hans minne.