Mister vi havvindforspranget?

Mens de internasjonale leverandørkjedene utvikles og etableres, kjører skottene på med god fart og fint driv. Skottland tildeler nå altså tigangen av det som er planlagt av flytende havvind utenfor Norge og kjører på med tregangen av det som er planlagt for bunnfast norsk havvind.

Myndighetene somler
Her på berget er det ennå ikke utlyst noe som helst. De to store områdene, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, er bare identifisert. Mens svært mange konsortier har posisjonert seg for å utvikle havvind i Norge, somler myndighetene. I tillegg krangler regjeringen om hybridkablene, selv om bransjen er helt klar på at havvind ikke er lønnsomt uten mulighet til eksport til kontinentet.

Hva er det vi venter på? Her er listen som holder hele næringen våken om nettene:

• Den ferdige veilederen til søkerne.
• Den ferdige lov og forskrift for havvind.
• Prekvalifiseringskravene til søkerne.
• De endelige reglene for søknader om flytende vind i Utsira Nord (støtte, subsidier, kvalitative tildelingskriterier) og konkurransekriteriene for bunnfaste turbiner i Sørlige Nordsjø II.
• Oppdeling av områdene, hvor mange tildelinger vil skje i hvert av de to områdene. Vil de dele opp de to områdene med tildeling til tre, fire eller fem konsortier – eller flere?
• Avklaring rundt Statnett sin rolle (blir utvikling av havvindkabler til land styrt av selskapene som driver med havvind eller av Statnett som systemoperatør, såkalt TSO)

Alt dette er ennå ikke avklart. I mellomtiden har altså Skottland nettopp tildelt (ikke bare planlagt eller utlyst!) områder på til sammen 25 gigawatt, derav 15 gigawatt flytende havvind, med stor interesse fra norske aktører også. Det er altså annonsert utbygging av massive 25.000 megawatt, tilsvarende 80 prosent av kapasiteten til norsk vannkraft.

Legge til rette
I Hurdalsplattformen har regjeringen signalisert at en vil «Legge til rette for en storstilt satsing på havvind gjennom en ambisiøs nasjonal strategi for havvind som blant annet inkluderer satsing på norsk leverandørindustri, et godt regelverk og utvikling av nettinfrastruktur på norsk sokkel.» Javel! I mellomtiden er det underlig å lytte til den norske debatten om kabler hvor vi som nasjon burde stått samlet for å få fart på en større utbygging av havvind. Og nå settes hele eventyret i fare på grunn av intern uenighet i regjeringen om de såkalte hybridkablene. Med andre ord: Skal et subsidiefritt havvindanlegg i Sørlige Nordsjø II også kunne levere strøm til kontinentet, ikke bare til Norge, og føre strømmen begge veier? Sp sier tvert nei og definerer slike kabler som utenlandskabler. Dermed blir ikke havvind lønnsomt. Nå ligger spørsmålet på olje- og energiministerens bord. Det er ellers verdt å merke seg at hybridkabler ikke er aktuelt for Utsira Nord, hvor det skal bygges flytende havvind, så her er det bare å komme i gang.

I mellomtiden kjører altså Europa på, tildeler, bygger og utvikler industri, mens Norge utreder og krangler. Nå kan vi bli forbikjørt og miste vår unike posisjon hvis ikke tempoet skrus opp.