– Norge kan utgjøre en forskjell

Sammen har Kragseth og Bjørkmann femti års erfaring fra norsk olje- og gassindustri. Begge har innehatt ulike roller i sine respektive selskap gjennom en årrekke, og sitter i dag som toppledere i en næring som har vært dominert av menn jo nærmere man kommer toppen av selskapspyramiden.

De representerer også en næring der markedskreftene både har gitt lange oppturer og nådeløse nedturer. Det nye er – sett i historisk sammenheng – debatten om behovet for et politikerstyrt endelikt for Norges desidert viktigste og mest lønnsomme næring gjennom flere tiår.

Den debatten vil både Kragseth og Bjørkmann svært gjerne delta i. De er begge to helt klare på at klimaspørsmålet er svært utfordrende, men at det ikke finnes et enkelt og greit svar. For skal verden lykkes med å kutte utslipp og ta klimautfordringene på alvor, må norsk olje- og gassindustri fortsatt spille en viktig rolle i lang tid fremover, mener de to topplederne. I dette intervjuet med Rosenkilden utdyper de hvorfor.

Viktig

Rosenkilden: Hvorfor bør Norge opprettholde sin olje- og gassproduksjon?

Bjørkmann: Av flere årsaker. Vi har et veldig lavt utslipp sammenliknet med andre land i verden. Sikkerheten ved tilførselen av olje og gass til Europa – inkludert Storbritannia – er også veldig viktig i forhold til balansen i maktforhold, og da tenker jeg spesielt på Russland og deres produksjon av olje og gass. Sist, men ikke minst: I forhold til teknologiutvikling i næringen har vi vært veldig flinke i Norge. Kan vi fortsette det løpet, vil det komme hele verden til gode. Det gjelder ikke minst i forhold til transformasjonen inn mot fornybar energi.

Kragseth: Mange av de selskapene som er etablert i Norge finnes over hele verden, både i leverandørindustrien og blant operatører. I Norge utvikler vi teknologi som kan tjene hele verden. Videre lever vi i et demokrati, i motsetning til de landene som i dag kontrollerer det meste av den oljen som er igjen i verden. Vi får være med å bestemme at inntektene fra olje- og gass skal komme folket til gode, og vi har åpne debatter om både Lofoten, klima og andre saker. Vi skal ikke fortsette med olje og gass for alltid, men i lang tid fremover. Vi har en modell som fungerer, der dialog og kontinuerlig forbedring er viktig. Vi produserer med relativt lave utslipp og vi har midler som brukes til å investere i stadig ny teknologi. Norge er frempå – fordi vi kan og har muligheten og fordi det forventes av oss.

Tas for gitt

Rosenkilden: Hvor mye betyr økonomi i denne diskusjonen?

Kragseth: Det er nettopp inntektene fra olje og gass som gjør at vi kan opprettholde en dyr velferdsmodell. Det igjen bidrar til å redusere ulikheter og dermed det sterke demokratiet vi har i Norge. Inntektene gir oss fleksibilitet og vi kan ta ansvar gjennom å bruke ressurser på å bli enda bedre – innenfor vår sektor, men også på mange andre områder i samfunnet vårt.

Bjørkmann: Det er ikke vanskelig for oss å vise til at olje og gass har vært – og vil være – en garanti for å opprettholde velstanden i Norge. Men i dag tar kanskje mange unge velferden for gitt. Da blir det også vanskeligere å legge økonomiske argumenter til grunn. Våre unge er i første rekke bekymret for miljøet og at vi ødelegger kloden vår. Nettopp derfor er fakta og realiteter viktige i debatten – og det må vi formidle. Teknologi og teknologiutviklingen diskuteres mye internt i bransjen. Men det store bildet – som er knyttet til politikk, demokrati og tilførsel av nok energi til alle, diskuteres ikke nok.

Kragseth: Norge er i dag en stor leverandør av gass og står for forsyningen av mer enn 30 prosent av EUs forbruk av gass. Dersom ikke EU-landene får den fra Norge, må den kjøpes fra et annet sted. Er det det likegyldig om en nasjon eller region er avhengig av Putin eller Erna som energi-garantist? De fleste ville si nei. Vi må derfor vite hva vi gjør. Konsekvensene kan bli dramatiske dersom folk ikke får den energien de trenger. I Frankrike demonstrerer folk på grunn av høye oljepriser, andre land opplever uro fordi strømprisene øker. Det samme kan skje hos oss. Ja, vi må endre vårt levesett og klare oss med mindre, men samtidig må vår industri være en del av løsningen. Vi klarer oss ikke uten energi, og når det er premisset er spørsmålet hva vi gjør med det.

Å redde kloden

Rosenkilden: Opplever dere at diskusjonen rundt norsk olje- og gassproduksjon som ensidig?

Kragseth: Ja, i den forstand at den i høy grad bare dreier seg om å redde kloden, og for lite om hvordan vi skal skaffe nok energi til verden uten olje og gass. Etterspørselen etter olje og gass stiger fortsatt, til tross for oppmerksomheten rundt klimautfordringene. Hvordan skal man erstatte de rundt 100 millioner fat som daglig etterspørres av verdens nasjoner? Men også næringen må ta selvkritikk. Vi er veldig flinke til å snakke om fakta, om tall og CO2 per produsert fat, men glemmer kanskje historiene bak og teknologiutviklingen som finner sted.

Bjørkmann: Leverandørindustrien tilpasser seg det behovet som er i markedet. Når vi jobber med hav, er det med samme teknologi og struktur som utgangspunkt enten det dreier seg om olje, gass eller havvind. Vi bruker kompetansen vi har fra store prosjekter i olje- og gassindustrien til å installere vindmøller til havs. Et godt eksempel er Beatrice-prosjektet utenfor Skottland, et prosjekt til 1,3 milliarder dollar hvor vi gjør alt fra design, følger opp fabrikasjon og installerer vindmøllene. Teknologien er også overførbar til flytende vindmøller, og andre energiproduserende kilder som strøm og tidevann. Som leverandør må vi tilpasse oss, men om vi ikke hadde besittet muligheten til å utvikle denne teknologien først, ville vi ikke ha klart denne teknologioverføringen.

Rosenkilden: Hva kan næringen selv bidra med i den offentlige debatten?

Kragseth: Vi må nok slippe oss mer løs og kontinuerlig være med i dialogen. Vi må snakke med hjerte og ikke bare fakta. Vi har vi mye å gå på – ikke minst i måten vi forholder oss til ungdommen på.

Bjørkmann: Vi kan bidra mer aktivt, ikke minst mot ungdom ved å besøke skoler, trekke dem inn til oss når vi har teknologidager osv. Vi kan friste med spennende jobber i et internasjonalt miljø, der de unge kan ved å ta en jobb i denne industrien, påvirke utviklingen og fremtiden innenifra i stedet for å stå utenfor.

Kunnskap

Rosenkilden: Er det vanskeligere å være en oljeaktør i samfunnet i dag?

Bjørkmann: Både ja og nei. En utfordring ligger i om ungdom vil høre på oss godt voksne. Da er det bedre å bruke de unge som allerede er i industrien til å skape en dialog med andre unge om viktigheten av å opprettholde en norsk olje-og gassproduksjon.

Kragseth: Ja, det er mer utfordrende. Men jeg må si jeg er veldig stolt av å være en del av denne næringen som er så viktig for oss alle. Være en del av dem som kan finne løsninger på de klimautfordringene vi står ovenfor. Vi trenger olje og gass. Sånn er det. Ikke bare til transport som ofte er det som trekkes frem, men også for til alle de dagligdagse produktene vi bruker som er laget av olje. På mange områder har vi ikke et reelt alternativ til olje og gass i dag. Er det realistisk å tro at man vil ha det innen 2035 – året hvor noen mener olje- og gassnæringen næringen bør være avviklet? Og er det i så fall nok å bare tro? Dersom man tar feil, vil konsekvensene være dramatiske. Husk at i løpet av de siste ti årene har den daglige etterspørselen etter olje steget med en million fat, år for år.

Bjørkmann: Samtidig vet vi også at verden vil trenge mer energi fremover fordi behovet for energi er grunnlag for økt velstand i mange langt fattigere land.

Rosenkilden: Hva er da løsningen?

Kragseth: Løsningen er å utvinne olje og gass med stadig mindre fotavtrykk. Man kan like det eller ei, men man trenger fortsatt fossilt brennstoff. Selv FNs klimapanel sier klart og tydelig at norsk olje og gass må forbli en del av framtidens energimiks, delvis fordi vi produserer med de laveste utslippene. Spørsmålet er mer hva næring, politikere, forskningsinstitusjoner sammen kan gjøre for å redusere fotavtrykket fra oljen i Norge og hva vi så kan gjøre for å påvirke andre deler av verden til å gjøre det samme.

Må bli bedre

Rosenkilden: Hvor viktig er det for industrien å redusere utslippene?

Kragseth: Veldig viktig. Sammen med leverandørindustri og forskningsinstitusjoner blir vi stadig bedre. Vi har blitt utfordret og oppfordret av myndighetene, og Norge har i mange år beskattet CO2-utslipp fra vår sektor. I sum er dette årsaken til at vi har den minst forurensende industrien sammenliknet med andre land.

Bjørkmann: Dette er noe også leverandørindustrien jobber kontinuerlig med, enten det dreier seg om fartøyer som går over til hybrid, yngre flåte som bruker mindre energi eller mer miljøvennlig feltutbygging.

Rosenkilden: Opplever dere i økende grad å måtte forsvare den næringen dere representerer?

Bjørkmann: Ja, men det er greit. Det er viktig å lytte – spesielt til de unge. De drar oss med i riktig retning og får oss til å reflektere og tenke annerledes. Så er det vår oppgave å bidra til fakta og realisme om hva vi bruker hydrokarboner til og i hvilken grad man kan leve sitt liv uten petrokjemisk industri.

Kragseth: I den sammenheng er det også viktig å peke på det globale bildet og stille spørsmål om hvem som skal levere energi til verden og hvor man har de beste forutsetningene for å gjøre industrien bedre. Vi må ha to tanker i hodet samtidig: Vi trenger olje og gass, og vi kan bli bedre. Det jeg savner i debatten om norsk olje og gassindustri er konsekvensen av å skulle fase ut. Man snakker om det grønne skiftet, men hva er egentlig det? Da skal vi bruke 200 000 kloke hoder å finne på noe nytt. Jeg synes det er veldig skummelt å ikke ha en mer håndfast plan enn det. Hva om vi tok feil?

Rekruttering

Rosenkilden: Er næringen fortsatt like attraktiv for norske kvinner og menn på jakt etter arbeid?

Kragseth: Vi hadde nettopp en utlysning på 24 stillinger. Over 2000 søkte, og de kom fra hele landet. Vi var imponert over kvaliteten på søkerne. Høyt kompetente ingeniører, økonomer og andre med høy utdanning. Vi ansatte faktisk flere enn det vi hadde tenkt fordi søkerne var så gode. Vi opplevde et enormt trykk. Før sommeren skulle vi ha 20 sommervikarer. Vi fikk 600 unge søkere. Det er veldig mange som vil inn i industrien. Lønn har helt sikkert noe å si, men også at man kommer inn i et godt fagmiljø. Og mange vil være med å jobbe i Norges viktigste næring for å også kunne påvirke den og være med å finne de gode løsningene.

Bjørkmann: Nylig var det en undersøkelse av Kantar TNS, på oppdrag for Norsk Olje og Gass. Der 73 prosent av de spurte svarte nei på spørsmålet om nedleggelse av norsk olje- og gassproduksjon er god klimapolitikk (85 prosent i Rogaland). Vi opplever at de som har lyst til å gå inn i denne industrien tenker at de kan være med å forme teknologiutviklingen for fremtiden. Vi har et trainee-program for sivilingeniører hvor vi tar inn 15 nyutdannede hvert år, og har de siste årene hatt om lag 500 søkere. Det viser at man ikke har mistet troen på næringen. Det å jobbe i et internasjonalt selskap gir også en mulighet å reise ut og jobbe andre steder i verden, og å kunne påvirke næringen innenifra på en global arena.