Nye offshoremuligheter
Kronikk

Nye offshoremuligheter

Havområdene i norsk økonomisk sone vil de neste årene kunne gi nye muligheter for sysselsetting og investeringer i Stavanger-regionen.
30.oktober 2019 Av Ragnar Tveterås, professor i innovasjonsforskning, Handelshøgskolen ved UiS

Offshore havbruk og vindkraft representerer begge muligheter for innovative bedrifter, også bedrifter som i dag er tungt eksponert mot oljå. Men dette avhenger av hvordan våre myndigheter nasjonalt og lokalt vil regulere nye offshore næringer, og på andre måter påvirke rammebetingelsene for innovasjon og vekst.

Det er vel dokumentert at man i havbasert fiskeoppdrett kan produsere sunne proteiner med langt lavere klimautslipp enn i landbrukets dyreproduksjon. Fram til i dag har oppdrett av laks foregått innaskjærs, innenfor den såkalte grunnlinjen. Innaskjærs har lakseoppdrett utfordringer med blant annet lakselus som gjør at samfunnet begrenser veksten. Men for havbruksnæringen gir havområdene utaskjærs et svært potensiale for bærekraftig vekst. Samtidig må næringen erverve seg mye ny kunnskap og innovere på en rekke områder før den kan produsere laks i stor skala utaskjærs.

 

Muligheten

For å forstå muligheten er det nyttig å påpeke at sjøområdene innenfor grunnlinjen, hvor man i dag driver lakseoppdrett, er på 89.091 km². Den økonomiske sonen knyttet til fastlandet er på hele 878.575 km², altså nesten ti ganger så stort. I prinsippet, dersom laksen finner seg til rette offshore, muliggjør de enorme havområdene en produksjon i million tonn klassen med et begrenset smittepress.

Dyktige fagfolk i statsforvaltningen har analysert viktige forhold i rapporten  ”Havbruk til havs”. Dette omfatter lover og regler, miljø, fiskehelse, finansiering med mer. Videre skisserer de reguleringer og andre tiltak som kan muliggjøre havbruk utaskjærs. Hvis man skal trekke historiske paralleller så kan denne påbegynte prosessen sammenlignes med det viktige arbeidet statlige byråkrater gjorde for å legge til rette for petroleumsutvinning på norsk sokkel på 1960-70 tallet. De offentlige rammebetingelsene ble helt avgjørende for verdiskapingen og skatteinntektene som ”oljå” har gitt Norge.

 

Kunnskap

Det vi først og fremst trenger nå er å bygge kunnskap basert på faktiske erfaringer med offshore produksjon av laks. Vi har behov for å systematisk dokumentere alle faser i produksjonen, laksens helse og velferd, miljøeffekter og funksjonaliteten til ulike teknologier. Modeller og simuleringer på datamaskiner kan ikke gi oss tilstrekkelig kunnskap. Vi trenger å åpne opp pilot områder som gjør det mulig for selskaper med ulike teknologiske konsepter å teste og dokumentere løsningene. Samfunnet kan tjene på et større mangfold av konsepter ut over de selskaper som har fått utviklingstillatelser per i dag.

Nå trenger bedrifter i regionen tillatelse fra samfunnet til å teste ut sine konsepter. På tre områder kan vår region påvirke dette. For det første kan vi gjennom gode faglige innspill påvirke den langsiktige reguleringen av havbruk offshore. Nærings- og fiskeridepartementet, som leder den interdepartementale prosessen med regulering av offshore havbruk, har åpnet opp for innspill også fra vår region. For det andre må vi hjelpe myndigheten til å utforme en politikk for offshore havbruk og vindkraft i sammenheng. Havbruk og vindkraft konkurrerer delvis om de samme områdene, og samtidig kan det være betydelige teknologiske og økonomiske synergier fra samlokalisering av energi- og havbruksproduksjon.

 

Trenger piloter
For det tredje trenger våre lokale bedrifter pilotområder til å teste ut nye konsepter. Kandidater til pilotområder befinner seg for eksempel ved Utsira, uten at det må foretas store reguleringsmessige grep, men det gjelder å få moment på dette.

Den gode nyheten er at Stiim Aqua Cluster tar tak i disse tre utfordringene. Stiim er en klynge som består av teknologibedrifter fra ulike bransjer, blant annet oppdrettere og oppdrettsrelaterte virksomheter, gründere, kapitalmiljøer og kunnskapsmiljøer. Klyngen er finansiert av Innovasjon Norge, Rogaland fylkeskommune, Stavanger, Sandnes og Hjelmeland kommune, samt over 50 bedrifter. Stiim vil legge på bordet velfunderte forslag som skal tas til myndighetene nasjonalt og regionalt. Men det vil være korsveier hvor det er nødvendig med drahjelp fra kommuner, fylkeskommune og Rogalandsbenken for å få gjennomslag for forslag som kan gi omstillingsmuligheter for regionen vår.

 

Økonomisk risiko
Det kommer til å være store investeringer og høye produksjonskostnader for utaskjærs prosjekter i pilot fasen, og den økonomiske risikoen vil være betydelig. Selskapene må også pålegges ekstraordinære kostnader gjennom tilrettelegging for dokumentasjon og analyser av forskere.

Det kan derfor være urimelig at selskapene skal betale for pilotlisenser utaskjærs. På den andre siden bør kanskje ikke gulroten være lisenser som kan konverteres til konvensjonell innaskjærs bruk, slik som utviklingstillatelser gir mulighet for. Det primære økonomiske motivet må være å få til lønnsom og bærekraftig produksjon offshore, ikke økt produksjonskapasitet innaskjærs. Nå trenger Norge og regionen vår gode rammebetingelser for økonomisk risikable offshore innovasjonsprosjekter som kan gi oss nye muligheter.

Andre liknende nyheter

Større bosspann – mer energi

Da jeg vokste opp i Bergen på 1960-tallet, var bosspannene mye mindre. Vi hadde mindre, og vi kastet mindre. Kildesortering var ikke oppfunnet. Alt gi…

Bærekraft – god business

Det går en linje fra toppen av FN-bygningen på Manhattan til bunnlinjen på Forus eller Forsand. Uansett stor eller liten virksomhet: Integrert bærekra…

1,5 millioner kroner til uropatrulje

LO Rogaland og Næringsforeningen gikk tidligere i år sammen om å opprette en uroatrulje. Fylkesutvalget vedtok i dag å støtte prosjektet med 500.000 k…

© Næringsforeningen 2019-2019 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner