Nytt regelverk på statsstøttereglene

Formålet med statsstøtteregelverket er å hindre at offentlige midler blir brukt til å begunstige enkelte foretak eller næringer fremfor andre, for å ivareta like konkurransevilkår og et velfungerende marked. Statsstøtteregelverket oppstiller dermed begrensninger for hvilke økonomiske disposisjoner det offentlige kan foreta. Regelverket håndheves formelt av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i Brussel.

Stortinget vedtok tidligere i år en ny lov om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte (støtteprosessloven). Ikrafttredelse forventes rett over nyttår. Loven vil gi nærmere anvisning på hvordan ulovlig statsstøtte skal kreves tilbakeført av støttegiver, og oppstiller konkrete plikter som etter vår vurdering får store konsekvenser for håndhevingen av statsstøtteregelverket. Dette bør både private og offentlige aktører være klar over.

Får stor betydning
Lovforslaget innebærer at støttegiver på eget initiativ skal kreve at offentlig støtte gitt i strid med regelverket tilbakeføres. Støttegiver er den offentlige aktøren, for eksempel en kommune som har disponert offentlige midler i strid med statsstøtteregelverket.

Et enkeltvedtak som pålegger støttemottaker å betale tilbake ulovlig støtte, kan etter lovforslaget bare gå tre år tilbake i tid. Dette innebærer at en kommune ikke kan fatte vedtak om tilbakebetaling for støtte som ble tildelt i 2018. ESA, på sin side, kan imidlertid fatte vedtak om tilbakebetaling for forhold som ligger ti år tilbake i tid.

Det er særlig kommunene som vil bli berørt av lovforslaget. Kommunene er i omfang og utbredelse de aktørene som oftest må forholde seg til statsstøtteregelverket, enten det gjelder forvaltning av eierskap i selskaper med konkurranseutsatt virksomhet, eller kjøp og salg av eiendom. Dersom kommunene blir klar over brudd på statsstøtteregelverket, for eksempel gjennom en forvaltningsrevisjon, har altså kommunene en plikt til å sørge for at støtten blir tilbakeført til kommunen som støttegiver.

Ettersom støttegiver er ilagt så klare plikter etter regelverket, åpner det seg nye håndhevingsmuligheter for andre berørt parter. En privat aktør som for eksempel mener seg utsatt for dårligere konkurransevilkår sammenlignet med offentlig eid konkurrent, eller som opplever at en konkurrent har fått kjøpe en tomt av kommunen til et beløp lavere enn markedsverdi, kan rette et krav mot den aktuelle kommunen og kreve at kommunen krever tilbakeføring etter støtteprosessloven. Den private aktøren kan også anlegge søksmål mot kommunen dersom kravet ikke fører frem.

Gjør det enklere
Statsstøtteregelverket er et tidvis komplisert og krevende regelverk, hvor det skal godt gjøres at en kommune ikke har noen skjeletter i skapet. Det har vært en stor utfordring for kommunene og andre offentlige aktører å forholde seg til avdekkede brudd på regelverket.

Med den nye støtteprosessloven blir det nå mulig for kommunene og andre offentlige aktører å håndheve og reparere brudd på statsstøtteregelverket uten å involvere ESA eller domstolene.

Tilbakeføringsplikten innebærer en klargjøring av støttegivers plikter ved brudd på statsstøtteregelverket, og medfører en betydelig endring for kommuners og andre støttegiveres håndteringen av brudd på regelverket. Tiden vil vise hvordan tilbakeføringsplikten slår ut i praksis. Det er uansett klart at lovforslaget gir både offentlige og private aktører de nødvendige verktøy for å håndheve brudd på statsstøtteregelverket og gjenopprette konkurransesituasjonen på markedet. Dette vil gi statsstøtteregelverket en ytterligere brodd i praksis.