På vei mot bompengekaos?
Kronikk

På vei mot bompengekaos?

Om noen år kan folk på Finnøy risikere å passere tre ulike bomringer til jobb – uten timesregel. Fra Randaberg til Forus blir det to. Det samme fra Ålgård til Risavika og en rekke andre steder i storbyområdet. Vi beveger oss mot et varslet bomkaos om ikke de riktige grepene blir tatt tidsnok i årene som kommer.
16.desember 2019 Av Ådne Kverneland, styreleder i Næringsforeningen

Det kan sies mye om bompenger, meningene er sterke og ikke minst har vi nettopp opplevd et valg og en valgkamp der bomsaken preget mye av debatten. Et viktig poeng er imidlertid at diskusjonen, ikke minst her på Nord-Jæren, har rast minst fem år for sent. Det var tilbake i 2013 og 2014 at rushtidsavgiften ble bestemt lokalt og regionalt. Ikke før i 2018, noen måneder før den nye bomringen skulle tas i bruk, gikk det opp for mange hva som var i ferd med å skje. Politikere som hadde stått nærmest unisont og lojalt bak planene, begynte å fossro. Vi vet alle hvor det har ført oss. En del av den løsningen som nå skal bidra til at kostnadene reduseres i bomringen på Nord-Jæren og at rushtidsavgiften fjernes, er at E39 i nord mellom Tasta og Rogfast og E39 i sør mellom Hove og Ålgård – skal ut av Bymiljøpakken og inn under det statlige utbyggingsselskapet Nye Veiers vinger. Dette var en del av regjeringens bompengepakke før valget. Utfordringen er bare at det ikke følger friske penger med i denne manøveren. Håpet er tydeligvis at Nye Veier skal bygge billigere, men ut over det skal det fortsatt delvis betales med bompenger.

 

Noen grep

Bompenger vil aldri være 100 prosent rettferdig, og i mange tilfeller langt ifra. Det er nok å nevne eksempelet Hundvåg. Noen grep er likevel tatt for å gjøre systemet mer rettferdig. For det første er Bymiljøpakken en helhet som inneholder en rekke prosjekt både innenfor kollektiv og vei, og som finansieres i fellesskap. Byrdene fordeles med andre ord over hele storbyområdet. I tillegg har vi den berømte timesregelen, som gjør at du betaler bare én gang i løpet av en time, selv om du passerer to-tre stasjoner på reisen din. I tillegg er det et tak på antall passeringer per måned.

Hundvågtunnelen og Ryfast er også inkludert i timesregelen, noe som er ganske naturlig og logisk. Finnfast er ikke inkludert, selv om det er en rekke argumenter for at det burde vært det. Den planlagte bomringen på Jæren, som nå er skrotet, skulle også inkluderes i en felles timesregel med Nord-Jæren.

Men nå skal altså disse to nevnte E39-prosjektene i nord og sør bompengefinansieres som egne bompengeprosjekt. Kommer du nordfra, skal du altså da først betale for å kjøre gjennom Rogfast, så en ny bom i Randaberg for Smiene-Harestad, før du kort tid etter treffer på bomringen rundt Stavanger. Fortsetter du sørover, kommer du snart til E39 Hove-Ålgård – og litt lenger sør – E39 til Kristiansand. For å virkelig å understreke hvor absurd dette er, er en av de mest trafikkerte bommene til Bymiljøpakken plassert på Tastatorget, midt i det framtidige prosjektet Smiene-Harestad. Det sier seg selv at dette må samordnes, både for at noen ikke skal måtte betale uforholdsvis mye, av effektivitetshensyn og ikke minst for tilliten til og forståelsen for at bompenger noen ganger er nødvendig. Sistnevnte er allerede svært så tynnslitt.

 

Smart veiprising

Antallet bomprosjekter og bomstasjoner begynner også å bli svært høyt. En ting er konkrete ferjeavløsningsprosjekter, der alternativet til bom gjerne er ferjebilletter til evig tid. Som bompengemotstanderne til stadighet framholder, løsningen er at staten punger ut. En enkel løsning, men gjerne ikke ikke like politisk realistisk og ønsket – ikke minst i forhold til ønske om nullvekst for biltrafikk i storbyområdene. Men uansett hvor mye staten finner rom til å betale direkte over statsbudsjettet; så lenge vi skal ha brukerbetaling for infrastruktur må det være mulig å finne mer rasjonelle, rettferdige og forståelige løsninger. Betaling etter hvor langt du faktisk kjører og på hvilken vei, smart veiprising, har vært foreslått av Næringsforeningen tidligere. Er det ikke snart på tide med en skikkelig utredning av et slikt alternativ?

EU jobber også med fornying av det såkalte Eurovignettdirektivet, som regulerer veibruksavgifter og veiavgifter.  Formålet med revisjonen er å fremme prinsippet om at forurenser og bruker betaler, gradvis erstatte tidsbaserte avgifter med distansebaserte avgifter eller veiprising, og ivareta hensynet til ikkediskriminering. Hvordan direktivet vil påvirke det norske handlingsrommet når det gjelder bompenger er usikkert før det endelig vedtas, men det kan påvirke både utformingen og muligheten til rabattordninger for faste brukere, rabatter til elbiler og timesregelen her på Nord-Jæren. Trolig vil EU-direktivet være enklere implementere i et system med veiprising, enn dagens bomstasjoner.

Dersom ikke noe skjer og vi ikke tar inn over oss utfordringene før det er for sent, er det stor fare for at bompengeopprøret vi har sett så langt bare har vært en liten forsmak.

Andre liknende nyheter

Mye kraft i en liten container

Oppe på taket står solcellepanelene. Selv om det er overskyet og surt denne dagen, produserer de 2,4 kilowatt i timen.

Fra melkekyr til fest på Solastranden Gård

I 2020 skulle de tredoble omsetningen med det nye Maskinhuset klart, men når man lever av å samle folk, gikk det ikke helt som planlagt. Likevel, Sola…

Olje i hundre – halvveis

Vi kan i 2021 markere at det er 50 år siden den første oljeproduserende brønnen ble åpnet på norsk sokkel på Ekofisk. Det var riktignok prøveproduksjo…

© Næringsforeningen 2019-2021 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner