Passiv og konfliktsky ledelse
Kronikk

Passiv og konfliktsky ledelse

Jeg ble spurt av en leder for en tid siden, om det å være snill og alltid ta hensyn til alle, var en forutsetning for å være en god leder? Han sa videre: «Det må vel gå an å være tydelig og ikke alltid vinne popularitetskonkurransen?»
15.oktober 2019 Av Sonja Hauan, regionleder Assessit

Han opplevde at alle snakket om ledelse som synonymt med mykhet, omtenksomhet og «dilling». Mange ledere har nok tenkt denne tanken og mange har nok også opplevd at ledere har stått i situasjoner der problemene ligger fremfor dem, men at lederen ikke evner å ta tak i dem, fordi de er redde for å miste popularitet.

For å svare på denne lederens spørsmål må man finne ut av hva han mente med å være snill, omtenksom, myk og «dillete» - og ikke minst må vi snakke om hva god ledelse egentlig er?

Lederens hovedoppgave er å skape resultater for selskapet gjennom de ressursene en har til rådighet. Det betyr at den menneskelige ressursen er den viktigste en leder har til rådighet. Lederen har en stor og krevende oppgave med å finne ut hvordan hun eller han kan få ut potensialet til sine medarbeidere og på denne måten skape de resultatene en ønsker for selskapet. Her vil jo evne til kulturbygging være viktige kvaliteter en leder bør inneha, fordi vi vet at misfornøyde ansatte ikke fører til at de får anvendt sitt potensiale.

 

Varme hjerter

Ledelsestemaer som ofte får spalteplass handler om at ledere bør være «varme» og ha «store hjerter». Ledere bør være snille og gode, samt at de bør se sine ansatte og ta vare på menneskene. Ledere bør fokusere på kultur og skape arbeidsglede for alle. Dette handler jo i høyeste grad om å legge til rette for, eller skape det nødvendige middelet for å nå målet. Å være snill, betyr ikke at ledere alltid skal gjøre slik alle vil.

Vi vet for eksempel at endringer er noe som er vanskelig for de fleste mennesker, da vil det være en logisk brist og både forsøke å skape endring, men ikke utfordre folk ut av komfortsonen. Ledere må derfor ha fokus på det som er riktig å gjøre, og det riktige er jo å skape verdier for selskapet. Integriteten ligger i å holde kursen og være tro mot målsetningen og midlet for det er blant annet å ivareta de menneskelige ressursene. En kan for eksempel i endring både trygge sine medarbeidere, lytte til deres frustrasjoner, være tilgjengelig, ta hensyn til familieforhold og så videre, samtidig som en holder stø kurs i retning av målet. Problemet er når en skifter kurs fordi ansatte ikke liker endringen.

 

Kontrasten
I kontrast til de «snille» lederne hører man ofte om brutale, kontrollerende, narsissistiske og tøffe ledere som bryter inn, detaljstyrer, diskriminerer og skremmer sine ansatte. Ledere som tar æren for andres arbeid og som ofte er i lederposisjoner fordi det gir dem makt. Disse lederne griper inn og handler, og er ikke så opptatt av å vinne popularitet hos sine medarbeidere, snarere kanskje en popularitet hos de som befinner seg høyere opp i hierarkiet. De som «sparker nedover» og flørter oppover i systemet. Linda Lai, professor på handelshøyskolen BI er en av de som har studert disse skyggesidene ved lederskapet og lesere av hennes studie har applaudert studiene og kommentert i sosiale medier med stort engasjement. Mange har også personlige erfaringer med hvor ødeleggende slike lederstiler er både for forretningen og for enkeltmennesker, og hvordan denne lederstilen bidrar til alt annet enn å få ut medarbeidernes fulle potensiale. Poenget her er vel at vi ikke står overfor en diskusjon om en snill eller en slem leder, snarere bør diskusjonen handle om integritet.

For å utfordre kan en jo si at ledere som ikke tar tak, ikke bryter inn, som lar det «skure og gå», som bruker strategier som «dette vil gå over», «dette får de ordne opp i selv», «dette er ikke min jobb som leder» og så videre, ikke er «snille», men uansvarlige ledere. I ytterste konsekvens kan en si at disse lederne «delegerer» problemer. Ansatte får gjøre som de vil, først og fremst fordi noe annet hadde blitt veldig krevende for lederen selv. Ved å bryte inn ville lederen måtte bli del av noe ubehagelig og kanskje bli «dømt» for sine vurderinger og beslutninger i situasjonen?

Disse lederne ser ikke problemene, eller later til og ikke se dem. Hvis de blir konfrontert, vil de unnvike og håpe at problemet går over av seg selv. De håper på og ikke måtte ta tak i de tøffe situasjonene, i fare for å miste status som den snille og greie lederen de er. Hvis de fra tid til annen ser at noe må noe gjøres, så er holdningen «dette må de ordne opp i selv», med parentes, da slipper jeg.

 

Tar ansvar
Å ha konflikter på en arbeidsplass er ikke et uvanlig fenomen, og vellykket ledelse handler om hvordan konflikter håndteres. Konflikter kan ødelegge et arbeidsmiljø og en arbeidskultur, kan ødelegge for motivasjon, kreativitet, man kan miste verdifull kompetanse og man kan miste et godt omdømme. Alt dette handler om selskapets verdi til syvende og sist. Det er klart at konflikter da er et anliggende for ledere og en oppgave en leder må være i stand til å håndtere aktivt. En leder kan ikke være konfliktsky og passiv.

En god leder TAR ansvar, det er ikke noe man bare blir gitt. En god leder er ansvarlig og har høy integritet. En god leder veileder, korrigerer hvis nødvendig og tar konsekvenser av sine beslutninger. Ledelse handler ikke alltid om å vinne popularitetskonkurransen, snarere er dette vanligvis en konsekvens av godt og tydelig lederskap der en ønsker å skape god arbeidskultur og gode resultater. En god leder har kompetanse og evne til å gå inn i konflikter og sammen med medarbeidere løse disse før det er for sent. En snill og god leder er derfor ikke en leder som fraskriver seg ansvar og som unngår ubehageligheter. En god leder er stødig, viser vei, kommuniserer godt, veileder i tråd med verdier og strategier og ikke minst ønsker sine ansatte vel. En god leder har integritet og forstår at de er et middel for å oppnå selskapets mål sammen med sine medarbeidere.

 

Andre liknende nyheter

Roboter på styremøtet: Fremtiden er nå!

I det pulserende forretningslandskapet for 2024 tar bedrifter steget inn i en ny æra, der roboter ikke bare er medhjelpere, men også støtter beslutnin…

NTP: En seier for Østlandet og Jernbaneprosjekter rundt Oslo

– Uten innsatsen til Rogalendinger i regjeringsapparatet hadde dette vært katastrofalt. Nå har vi fått noen plaster på såret, men såret er likefult åp…

Stavanger-selskapet Lingu vinner nasjonalt anbud med innovative løsninger

Stavanger-bedriften Lingu har nylig markert seg nasjonalt ved å vinne et omfattende anbud for digital språkopplæring, en milepæl som bekrefter selskap…

© Næringsforeningen 2019-2024 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner