Regjeringen svikter næringslivet

Regjeringen svikter næringslivet

Ta en kikk på denne plakaten og sjekk utviklingen av strømprisene! Trykkeriet Kai Hansen er en helt vanlig bedrift på Forus som har investert i nytt utstyr og nye lokaler. Daglig leder Torfinn Hansen sover nesten ikke om nettene lenger. Om få måneder er kassen tømt og likviditeten borte.
04.oktober 2022 Harald Minge, adm. dir. i Næringsforeningen

Veldig mange bedrifter i alle størrelser i Rogaland er i nøyaktig samme situasjon. Vi har de store selskapene som i mange tiår har vært stabile og sikre arbeidsgivere for et høyt antall ansatte som Felleskjøpet, Jæder, Q Meieri, Kverneland Group og Egersund Group, til de mindre som Håland kjøtt, Skitrekket i Sauda, Joker Skartveit, konditorier eller Gaffel og Karaffel og resten av restaurantbransjen. Mange står på kanten av stupet.

Fredag 16. september presenterte regjeringen sin «hjelpepakke» til næringslivet. NHO var med i forhandlingene og klarte å redde i land en tilskuddsordning. Problemet er at rammen er altfor lav. Ta en bedrift som Kverneland Group. På grunn av strømprisene har de ekstrakostnader på 80 millioner kroner i år. Dersom de får maks utbytte av regjeringens støtteordning, får de et tilskudd på fattige 3.5 millioner.

​ ​​Næringsforeningen publiserer faktiske eksempler på strømregninger i sosiale medier.

Helt feil
Vær obs på én ting: Regjeringen hevder at næringslivet støtter forslaget til tilskuddsordning siden NHO og LO var med i forhandlingene. Vi, altså alle oss som driver næringsforeninger i hele Sør-Norge og som representerer tusenvis av bedrifter, kan forsikre om at det er helt feil.

I tillegg til direkte støtte, inneholder regjeringens «pakke» lånegaranti og støtte til energitilskuddsordninger. Totalt er bevilgningen på tre milliarder kroner. Da kan det være på sin plass å minne om at Staten i år vil innkassere rundt 70 milliarder kroner i ekstrainntekter på vannkraft, ifølge de siste beregningene til Energi Norge. Store deler av denne summen er innbetalt som en gedigen ekstraskatt fra et næringsliv som bare ber om få tilbakebetalt noen av disse midlene for å redde bedrift og arbeidsplasser. Regjeringen sier nei til det, blant annet fordi det kommer så mange andre uforutsette kostnader i statsbudsjettet. For eksempel har regjeringen vært tydelig på at den vil betale regningen for å separere de kommunene og fylkeskommunene som forrige regjering brukte enorme summer på å slå sammen. Stikkord: Splitting av Viken, Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark, Domstoladministrasjonen, pluss eventuelt kommuner som Kristiansand. Vi snakker fort milliardbeløp i kontraproduktive reverseringskostnader og økte driftskostnader inn i evigheten.

Superprofitt
6. oktober legges forslaget til statsbudsjett fram. I 2022 har altså regjeringen høstet superprofitt fra ekstreme gasspriser og den enorme ekstrabeskatningen av egen befolkning og bedrifter i form av strømprisene. Det er virkelig skummelt dersom denne enorme og uforutsette ekstrainntekten til det offentlige er med på å saldere statsbudsjettet. Med andre ord kan de ekstreme kraftprisene bidra til høyere offentlige utgifter i en situasjon der Staten bør bruke mindre for å hindre press i økonomien. Det er et argument i seg selv for at superprofitten fra de høye strømprisene kun bør gå til avbøtende tiltak som for eksempel hjelp til bedriftene. 

Vil svikte bedriftene
Det har nå gått opp for oss at regjeringen har tenkt å svikte bedriftene. Slikt sett innfrir den forventningene. I Næringsforeningens siste medlemsundersøkelse sa 80 prosent av selskapene at de ikke hadde tillit til at det kom en ordning som ville hjelpe. 19. september organiserte vi en markering utenfor Stortinget hvor bedriftsledere fra hele Sør-Norge møtte fram for å be politikerne om en midlertidig løsning for å holde hodet over vannet. Vi ble møtt med en kald skulder. Etter markeringen fulgte vi debatten i stortingssalen. Dette var dagen vi alle hadde ventet på, det ekstraordinære møtet hvor Stortinget skulle samle seg for å komme opp med løsninger. Det endte i sedvanlig total tafatthet fra regjeringen og en splittet opposisjon som sprikte i alle retninger.

Dette var altså resultatet vi har ventet på siden strømkrisen åpenbarte seg for alvor, allerede i januar. Jeg registrerer at næringsministeren og andre regjeringsmedlemmer ofte bruker formuleringen «vi vil allerede i september legge fram en kraftfull hjelpepakke til næringslivet». Aldri har adverbet «allerede» blitt mer misbrukt.  

Vi kan ikke gi opp, vi må kjempe videre på vegne av våre medlemsbedrifter og vi lover å holde saken varm. 

Andre liknende nyheter

Kronikk: Regionen vil rammes hardt

Fra sommeren 2023 må internasjonale studenter betale studieavgift. Det er klart etter at regjeringen ble enige med SV om statsbudsjettet. Endringen vi…

Factiverse forebygger spredning av feilinformasjon

Maria Amelie og Vinay Setty er co-gründere av Factiverse. Målet er ikke snauere enn å beskytte demokratiet mot faktaforvrengning og falske nyheter.

Med Guro på maten

Alt har sin historie og alt har sin begynnelse. For daglig leder i Jæder, Guro Espeland (42), startet historien på mange måter i Chicago – i et helt a…

© Næringsforeningen 2019-2022 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner