Riktig medisin

Riktig medisin

I en årrekke har aktive støttespillere sloss for en egen medisinutdanning i Stavanger. Like lenge har andre aktører – utenfor regionen – sloss mot.
17.juni 2020 Av Ståle Frafjord

Næring: Helse
Arbeidsplasser: Om lag 300
Konkrete prosjekter: Medisinutdanning
Forutsetning: Politiske beslutninger
En ringvirkningsanalyse utført av Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Greater Stavanger, viser potensialet ved opprettelsen av et medisinstudium i Stavanger i et samarbeid mellom UiS og SUS.
– Studien viser at selv med konservative estimater, så vil det skape om lag 300 arbeidsplasser, sier mulighetsutvikler Felix Laate i Greater Stavanger.
Analysen tar for seg både de direkte og indirekte virkningene av medisinutdanning i Stavanger, men også en vurdering av annen type virksomhet som kan tenke seg å etablere seg i regionen i kjølvannet. I dag tilbyr både Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, og Norges teknisk-natur- vitenskapelige universitet i Trondheim såkalt gradsgivende medisinutdanning i Norge, men svært mange norske studenter har valgt å studere medisin i utlandet.

 

Kraftig økning

Det såkalte Grimstadutvalget ble i 2018 – på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet – bedt om å utrede muligheten for å øke antallet studenter innenfor dagens medisinstudier. Grimstadutvalget konkluderte året etter med å anbefale en kraftig økning
av antall studieplasser i Norge, og forslo også en plan for hvordan dette kunne gjøres. For Stavangers del innebar det en treårig klinisk masterutdanning i medisin, det vil si de siste tre årene av et normalt utdanningsløp, og da spesielt rettet mot norske medisinstudenter i utlandet. I følge rapporten så man for seg at graden gjennomføres ved UiS, i samarbeid med Stavanger Universitetssykehus (SUS)
og primærhelsetjenesten for integrert undervisning, praksisplasser og veiledning. Det kan i så fall innebære 70 studieplasser per trinn, og totalt 210 studieplasser per år allerede fra 2024.

 

Uenighet

I sin høringsuttalelse til departementet sent i fjor høst, skrev daværende administrerende direktør Helse Stavanger HF, Ingrid Cathrine Bryne: «SUS har bygget kompetanse over 20 år og klar for å gå fra praksisarena til hovedansvaret for en større del av utdanningen av leger.» I mellomtiden har Bryne blitt administrerende direktør i Helse Vest som i et ekstraordinært styremøte i februar avga en annen innstilling. Den baserer seg på et ønske fra Universitetet i Bergen som ikke vil ha et femte medisinsk fakultet, og i stedet vil at Stavanger Universitetssjukehus (SUS) styrkes som campus for medisinutdanningen på Vestlandet.

Saken venter fortsatt på politiske behandling.

Andre liknende nyheter

Offentlig sektor som innovasjonsmotor

Hvert år kjøper det offentlige inn varer og tjenester for nærmere 600 millarder kroner. Å bruke en større andel av disse milliardene til å etterspørre…

Smir så lenge stålet varmer

Han trives minst like godt i produksjonshallen som bak tegnebrettet på kontoret, og karakteriserer sine ansatte som venner. Svein Westlund Kristiansen…

Dårlig ledelse?

En tredjedel av norske medarbeidere sier at de har ledere som er så dårlige, at disse står i veien for at medarbeiderne kan gjøre en god jobb. Men, er…

© Næringsforeningen 2019-2021 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner