MELD DEG PÅ: Bli med på den 40. kåringen av Årets bedrift torsdag 12. november i Atlantic Hall.
De fem finalistene til Årets bedrift 2026:
Flor & Fjære
Lyse
Aero Norway
Ocean Installer
Aker Solutions Egersund
Lyse er et konsern som driver med samfunnskritisk infrastruktur, kraftproduksjon og telekom. Noe alle trenger. Hver dag. Lyse er heleid av 15 kommuner i Sør-Rogaland og Agder. For regnskapsåret 2025 mottok eierkommunene totalt over en milliard kroner i utbytte og renter og avdrag på ansvarlige lån. Stavanger kommune eies 45,7 prosent og får desidert mest. Disse utbyttene går til å finansiere skoler, sykehjem, hjemmehjelpere og lærere.
Lyse er en samfunnsbygger med store ringvirkninger, og er derfor nominert til Årets bedrift-finalist i 2026.
– Det synes vi er kjempegøy. Lyse er et kjent selskap, både lokalt og nasjonalt, med 100 års historie. Alle kjenner oss som et tradisjonelt kraftproduksjonsselskap, ikke like godt som et telekom-konsern – selv om vi har holdt på med telekom i 25 år. At vi er nominert til Årets bedrift gjør oss stolte, sier Rosalie Poen, konsernsjef i Lyse.
Lyse er et selskap som skaper ringvirkninger. En analyse gjort av Vista Analyse viser at Lyse understøtter 6800 arbeidsplasser i eierkommunene, og at Lyse bidrar med over to milliarder kroner i samlende kommuneinntekter hvert år. Lyse har om lag 1500 egne ansatte i regionen, men analysen viser at virksomheten samlet understøtter om lag 13900 arbeidsplasser gjennom egen aktivitet, innkjøp fra leverandører og økonomiske ringvirkninger nasjonalt.
Utviklet flere bein å stå på
Det begynte med vannkraftproduksjon og strømnett. Deretter telekom altså fiber og senere mobil.
– Vi driver med samfunnskritisk infrastruktur. Ting folk ikke klarer oss uten. Prøv et kvarter uten strøm. Hverdagen funker ikke. Det samme med internett og mobil, sier Poen.
Lyse har utviklet seg mye i mange år.
– Nåer vi et konsern med flere bein å stå på. Vi blir mindre sårbare når inntjeningen er differensiert. Tidligere, da energiprisene var relativet lave, hadde vi god inntjening gjennom fibersatsingen. På den måten sørger vi for at vi kan betale utbytte tilbake til samfunnet. – Våre ansatte synes det er mer meningsfullt at utbyttet går til samfunnet enn til et utenlandsk pensjonsfond, sier Poen.
LES OGSÅ: Ny rapport: Lyse bidrar til 6800 årsverk
Store investeringer og høy fart
Framover trenger samfunnet mer effekt, mer kraft og mer nett, forteller konsernsjefen. Grunnen er at Lyse forventer økt forbruk. Hvor mye er vanskelig å si.
Forbruket vil øke i takt med at samfunnet elektrifiseres og digitaliseres, men det er betydelig sprik i prognosene. 60 TWH skiller i hva de ser for seg i vekst mellom 2030 og 2050, og prognosene endrer seg fortløpende. Husk at vi per nå bruker 140 TWh, sier Poen.
Uansett må alt oppgraderes. De neste ti årene skal Lyse investere 13 milliarder kroner i strømnettet.
– Det er vi helt nødt til om vi skal kunne koble på dem som vil koble seg på i framtiden, nye bedrifter og ny industri. Husk at strømnettet er gammelt, her i regionen, i Norge og i store deler av Europa. Vi må skifte det ut, og når vi gjør det er vi helt nødt til å fornye og optimalisere.
Poen sier det ligger et enormt potensial i å utnytte strømnettet bedre.
– Kraftnettet er dimensjonert for den mørkeste og kaldeste dagen. Resten av tiden er det ledig kapasitet.. Her ligger det et enormt potensial. De som klarer å knekke koden på å utnytte denne kapasiteten i nettet, kommer til å ha et stort konkurransefortrinn, sier Poen.
LES OGSÅ: Energiministeren fikk klar beskjed fra bransjen
Fjernvarme og helthetlig energipolitikk
Konsernsjefen etterlyser en mer helhetlig energipolitikk og debatt. I dag er debatten preget av kraftproduksjon. Den bør også handle om strømnett, poengterer Poen. Uten nett får du ikke distribuert kraften. I tillegg bør man se på optimalisering av selve energisystemet.
– Jeg håper Norge som nasjon kan integrere fjernvarme i langt større grad. Det er veldig lite brukt i Norge sammenlignet med andre land. Husk at fjernvarme ikke belaster strømnettet. Det er en mulig løsning som Norge bør benytte seg mer av.
Nylig var Poen på studietur i Helsinki, hvor fjernvarme brukes til å varme opp mer enn 90 prosent av næringsbyggene i den finske hovedstaden.
– Og det er null belastning på strømnettet. Ja, vi gjør noe av det samme på Forus, men vi kunne har gjort mer for å være «framme i skoene», forteller Poen.
– Hvorfor ikke?
– Pris. Ingen vil ha fjernvarme dersom det er dyrere enn strøm. Fjernvarme må ha de samme rammevilkårene som strøm, og utbygging og bruk av fjernvarme bør belønnes fordi det avlaster strømnettet. Om fjernvarme er dyrere enn strøm, er det ikke rasjonalt å ha fjernvarme, svarer Poen.
– Nettopp derfor er vi nødt til å se på hele energisystemet som en helhet, og justere politikken deretter, sier Lyse-sjefen.
LES OGSÅ: Aberdeen kom med skrekkeksempler på feilslått energipolitikk
Jobber for mer aksept i befolkningen
Lyse må oppgradere vannkraftverkene sine. Som strømnettet er de bygd i etterkrigstiden og må fornyes. Når de fornyes, bygges de også for å gi mer effekt og fleksibilitet. Den neste store utbyggingen er Røldal Suldal, kraftverkene nord i fylket. Generelt er det mye motstand mot utbygginger av vindkraft og annen kraft i hele landet. Alle vil ha kraft, men ingen vil ha anlegg i nærheten eller at det skal påvirke naturen.
– Det er ofte stor motstand mot utbygginger. Jeg tror det handler om forståelse, og jeg mener at vi som bransje trenger forståelse og samfunnsaksept. Det er vår oppgave som bransje å fortelle folk om samfunnets behov, men vi trenger også politikerne med på laget for å forklare det. Det tror jeg ikke er forklart godt nok. Samtidig skal vi ha respekt for folks bekymring og motstand. Vi må anerkjenne deres bekymring, møte dem og diskutere. Vi må forklare ærlig hva utbygginger går på bekostning av, og begge sider må justere seg. Når det gjelder eksisterende anlegg, så er det jo mindre naturinngrep å oppgradere dem enn å bygge nye. Vi må basere oss på fakta, lytte til hverandre og finne gode samfunnsløsninger sammen, sier Poen.