Samling rundt Ukraina

Engasjementet var stort da Næringsforeningen 19. mars inviterte til webinar om krigen i Ukraina. Spørsmålene står i kø: Hvorfor ble Ukraina rammet av denne tragedien, og hva blir konsekvensene for innbyggere og næringsliv?

Øyvind Nordsletten var blant gjestene på webinaret. Han har ni års erfaring som ambassadør i Russland og fire år i tilsvarende rolle i Ukraina. Få, om noen, nordmenn har dypere innsikt i russisk og ukrainsk politikk, økonomi, kultur og historie. Som de fleste av oss er Nordsletten rystet over det som skjer i Ukraina.

- Det er ufattelig at dette kunne skje. Fra min tid som ambassadør i Russland husker jeg godt at daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre kom på besøk til Moskva i 2005. Her møtte han daværende, og nåværende, utenriksminister Sergej Lavror. Støre spurte Lavrov hva som ville skje hvis Ukraina ble medlem av NATO? «It will be tectonic», svarte Lavrov. Når vi vet at «tectonic» betyr en rystelse som skaker hele jordkloden, så begynner vi å ane styrken i følelsene som er i sving på russisk side. Ukraina er ikke medlem i NATO, men Russlands frykt for et vestvendt Ukraina utgjør mye av grunnlaget for krigen, sier Nordsletten.

Stor usikkerhet
Nå har krigen pågått lenge, med stor brutalitet og store sivile lidelser.

- På samme måte som ved annekteringen av Krim i 2014, trodde Putin at de russiske styrkene ville møte minimal motstand. Her har han forregnet seg grovt. Kampviljen i den ukrainske hæren er stor. Nå blir det spennende å se utfallet av forhandlingene som pågår. Usikkerheten er stor, men jeg håper virkelig at forhandlingene fører fram.

I tillegg til de sivile lidelsene, poengterer Nordsletten at krigen har betydelige konsekvenser for næringslivet.

- Ukraina har økt investeringene med syv milliarder NOK innen fornybar energi de siste årene. Både Ukraina og Russland er viktige eksport og importland på områder som korn og hvete, sjømat, aluminium, stål og kunstgjødsel. Den norsk-russiske fellesbestanden av torsk i Barentshavet har en verdi på rundt 25 milliarder NOK. De økonomiske konsekvensene av krigen kan altså bli betydelige også for Norge, sier den tidligere ambassadøren til Russland og Ukraina. 

- Tragedien må ta slutt
Kverneland Group er verdens største produsent av landbruksmaskiner, og dermed en av de lokale bedriftene som er sterkest berørt av krigen. Direktøren for salg og marked, Arild Gjerde, er imidlertid aller mest opptatt av de humanitære konsekvensene.

- Sammen med eieren vår, Kubota, har vi gitt et bidrag på åtte millioner NOK til dem som blir rammet av krigen. Dette er en stor tragedie som må ta slutt så raskt som overhodet mulig, sier Gjerde.

Salgs- og markedssjefen understreker at Russland og Ukraina begge er store landbruksland, og dermed store forbrukere av landbruksmaskinene som Kverneland Group produserer på Klepp. De utgjør seks prosent av selskapets budsjetterte omsetning på totalt seks milliarder NOk for 2022.

- Tapene i omsetning er merkbare. I tillegg har vi selvfølgelig føling med høyere priser på drivstoff, strøm og gass. Også prisen på en viktig innsatsfaktor som stål har økt kraftig. Samtidig opplever vi høyere etterspørsel et landbruksmaskiner og utsyr i andre land. Dette kompenserer godt for det vi taper i Russland og Ukraina, forteller salgs- og markedsdirektøren.

Arild Gjerde gjentar imidlertid det aller viktigste budskapet fra Kverneland Group i den situasjonen som nå råder: Det aller viktigste er å få slutt på krigen og lidelsene!