Sju av ti vil satse nytt 
Silje Haus-Reve, forsker og post doktor ved senter for inovasjonsforskning, Handelshøyskolen UiS. 

Sju av ti vil satse nytt 

Nær 70 prosent av bedriftene i regionen vil foreta en nysatsing i løpet av den neste treårsperioden. Av disse vil nær halvparten rette nysatsingen inn mot fornybar energi.
08.desember 2020 Av Ståle Frafjord

Det  viser en medlemsundersøkelse Næringsforeningen har foretatt i samarbeid med Universitetet i Stavanger. 

Du kan se vår TV-sending om undersøkelsen her.

Undersøkelsen ble gjennomført i september, og nær 250 medlemsbedrifter har besvart den omfattende kartleggingen. Målet med undersøkelsen har vært å se på om bedriftene i Rogaland er rigget for omstilling og fornying, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for å gjøre en nysatsing. Spørsmålet er også hvor næringslivet har best forutsetninger for å lykkes basert på eksisterende næringsstruktur og kompetanse. 

Hovedfunnene viser at 69,5 prosent av bedriftene vil foreta en nysatsing i løpet av den neste treårsperioden. Av disse vil hele 45,9 prosent rette denne mot fornybar energi.  
De viktigste forutsetninger for å gå inn i ny bransje er flere: Både at organisasjonen er tilpasningsdyktig og lærevillig, at kunnskapen er relevant for andre bransjer, at man har kompetanseheving av egne medarbeidere og at det er en endring i primærmarkedet. 

 

Tjenester og produkter 
På spørsmål om hva nye satsingen vil innebære, er det et flertall som vil satse på nye produkter eller tjenester i eksisterende marked, etterfulgt av eksisterende produkter eller tjenester i nye markeder.  
Men en av tre bedrifter har også planer om å satse på nye produkter i nye markeder, 27,8 prosent med nye tjenester i nye markeder. Mange er villig til å ta betydelig økonomisk risiko knyttet til nysatsingen. 

Undersøkelsen viser også at koronapandemien i liten grad påvirker bedriftenes beslutning om å satse på nyvinninger i særlig grad. Det er tilnærmet lik andel av bedriftene som mener at pandemien har positiv innvirkning, som andelen som mener at de blir negativt påvirket. 

Tusenvis 
– Utgangspunktet er at vi må skape tusenvis av nye arbeidsplasser i Stavanger-regionen. Både etablert næringsliv og nye bedrifter må tenke nytt. Hovedspørsmålene er hva skal vi leve av framover, hva som er våre konkurransefortrinn og våre beste forutsetninger for å lykkes? sier administrerende direktør i Næringsforeningen, Harald Minge. 

Han viser til at det er Næringsforeningens har valgt ut to fokusområder som følges spesielt opp i strategiperioden fra 2020 til 2024. Nye muligheter er den ene, og den internasjonale energihovedstaden, det andre. 

– Nye muligheter handler nettopp om hvordan skal vi utnytte den kompetansen vi har, for en stor del bygget på et 50 år gammelt teknologieventyr med olje og gass og hundre år med vannkraft. Vi skal være med på å identifisere disse muligheter. Mange av dem vil være beslektede næringer av det vi gjør i dag, som for eksempel datasentre, havvind, karbonfangst og lagring eller ny havbruksteknologi. En voksende verdensbefolkning trenger mer mat og mer energi. Denne regionen er spesialister på begge deler, sier Minge. 

Offensive 
Han mener undersøkelse viser at næringslivet i regionen er offensive og ser potensial i nye næringer. 

 Mange ser mulighetene i verdiskapingspotensialet som følger med de framtidige bærekrafsutfordringene. Omstillingsfokus i vår region har ofte kommet som en «reaksjon» i en nedgangsperiode, men vi skal jobbe med omstilling også i gode tider, sier Harald Minge. 

 

 Næringslivet er klar 

 – Et hovedtrekk som undersøkelsen bekrefter er at næringslivet på Nord-Jæren er klart for omstilling, sier Silje Haus-Reve, forsker og post doktor ved senter for inovasjonsforskning, Handelshøyskolen UiS. 

Hun mener dette kommer tydelig frem i hvordan bedriftene som har besvart undersøkelsen responderer på hvordan de faktisk har omstilt seg siste tre årene og hva de oppgir om hva de tenker fremover om de neste tre årene. 

Silje Haus-Reve viser i den forbindelse til at om lag 35 prosent har økt salget i en bransje som er helt ny for dem, eller i en bransje som de før bare har hatt begrenset tilgang til. 

Det bedriftene selv trekker frem som de viktigste faktorene for å ha gått inn i en ny bransje, eller lykkes med omstillingen, er både at kunnskapen er relevant for andre bransjer, en tilpasningsdyktig og lærevillig organisasjon eller at primærmarkedet de opererer i er i endring. 

Relevant 

– Ut i fra dette kan vi si at faktorene som fremmes som viktige for omstilling – og som også finner støtte i forskning  er at beslektet kunnskap er relevant for å omstilling. Tilgjengelig infrastruktur, fysiske møteplasser for samarbeid og kunnskapsoverføring på tvers av bransjer og tilgang på forskningsbasert kunnskap er de faktorene bedriftene sier har vært minst avgjørende for omstillingen inn i en ny bransje. 
Undersøkelsen viser at 70 prosent av bedriftene sier de vil satse på nye markeder, produkter, tjenester eller bransjer de neste tre årene. 58 prosent av disse sier at de ser for seg en omstilling i tjenester eller produkter som er rettet mot eksisterende marked, mens over 48 prosent oppgir at nysatsningen er rettet mot nye markeder. 

 

Fornybar 

– Når de videre skal se på hvilke bransjer de i all hovedsak ønsker å rette seg inn mot, oppgir 46 prosent at de i all hovedsak tror at deres nysatsning vil være mot fornybar energi. Dette er ikke bare bedrifter innenfor olje og gass, men også flere andre bransjer. Blant dem finner vi konsulenttjenester, bank og finans, offentlig virksomheter, helse og så videre. Jeg ser på dette som et godt signal på at vi har et næringsliv i Rogaland som har forstått at vi går inn i en periode fremover der det trengs omstilling Det er et godt utgangspunkt for det omstillingsarbeidet næringslivet skal i gang med, sier Haus-Reve. 

Hun mener flere av de tjenestene og produktene som trengs innenfor fornybar energi, kan ta i bruk den kunnskapen man allerede har i næringslivet i regionen.  

– Den kunnskapen som regionen besitter igjennom en langsiktig oppbygning av oljebransjen  ikke minst med en omstillingsdyktig leverandørindustri  vil være relevant. Dette er et godt grunnlag for å få til en omstilling uten for høye kostander. Dette er også et marked med et godt grunnlag for å kunne få et fotfeste som retter seg mot eksport.  

 

Smart spesialisering 

Det fremlagte forslaget om en smart spesialiseringsstrategi for Rogaland fylke skal endelig behandles i fylkestinget i desember. Forslaget har også ren energi og maritim fremtid som en av sine satsninger.  

– I utgangpunktet er dette viktig fordi det viser at næringslivet og fylket jobber i samme retning. På Senter for Innovasjonsforskning har vi vært med å utarbeide analysegrunnlaget for denne strategien. Om strategien blir vedtatt, skal den fungere som en slags føring for bruken av tilgjengelige virkemidler som kan vi tror kan være viktig å fremme innovasjon og omstilling i den retningen som resultatene i undersøkelsen peker i retning mot, sier Haus-Reve. 

Spennende 

Undersøkelsen Næringsforeningen har fått gjennomført, er gjort i samarbeid med UiS. Universitetet har blant annet bistått i utformingen av relevante spørsmål og analysert dataene.  

 På Senter for Innovasjonsforsking på Handelshøyskolen UiS/NORCE vil vi også bruke dataene fra denne undersøkelsen videre i vår forskning. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg over tid. Vil næringslivet klare å omstille seg? Hva er status om ett eller tre år? Å få tilgang på slike «ferske» data er for oss forskere svært viktig for å kunne være med på å gi et bedre bilde for hva som faktisk skjer. Hvilke faktorer er det som har vært avgjørende i en omstilling er viktig informasjon for å klare tilpasse oss et næringsliv som står over en kontinuerlig endring og omstillingsprosess, sier Silje Haus-Reve. 

 

Med base i omstilling 
Selskapet Norsea har alltid drevet næringer fremover. I mange tiår har det stort sett handlet om olje og gass. I dag er også nye næringer og andre energikilder en del av satsingen. Industrien er i endring, og den endringen vil Norsea spille en rolle. 

 – Begrepet omstilling har ligget der hele tiden. Ser man på den utviklingen selskapet har vært gjennom over tid, er det i høyeste grad omstilling. Men vi har vært rimelig tro mot vår hovedaktivitet, sier John Stangeland, administrerende direktør i NorSea Group. 

Norsea har over år bygget opp store infrastrukturer og investert i arealer og kaianlegg. Utgangspunktet var i Stavanger – i Tananger og Dusavika, men deler av ekspansjonen har også funnet sted langs kysten andre steder i landet.  
Den andre delen av virksomheten omfatter drift av disse basene, først og fremst i form av lasting og lossing av båter – og i all hovedsak inn mot olje og gassvirksomheten. Det har endret seg – og vil endre seg i økende grad. 

Allerede i 2013 gikk NorSea inn i havvind. Da besluttet de å kjøpe selskapet Danbor, som i dag heter NorSea Danmark. Dette selskapet hadde en liten avdeling der man trente opp teknikere til vindmøller. Gjennom Norsea Danmark ble det gjort et nytt oppkjøp av selskapet Øer i Århus, og med det utgangspunktet har man satset videre på havvind. 

Konturene 

– Årsaken til dette var flere. Vi så konturene av et marked som kunne bli veldig stort. Vi hadde allerede vært involvert i Hywind-prosjektene, og så at her var det mange ting vi kunne være med på i forbindelse med utbyggingen av et offshorefelt. Men vi hadde ingen plass å trene. Det fikk vi nå i Danmark. I Esbjerg fikk vi muligheten til å bygge erfaring og kompetanse. Vi driver i en servicebransje, og må være der kundene og aktiviteten er. Men vi har jo klokkertro på at på et eller annet tidspunkt blir havvind stort i Norge også. 

I dag er satsingen på havvind også forankret hos Wilhelmsen, som eier Norsea. Wilhelmsen Ship management (WSM) eier i dag 50 prosent av NorSea Wind. 

– WSM driver et globalt ship management og har 8.000 til 10.000 sjøfolk på sine bemanningslister til enhver tid. Det å drive en båt på global basis, er ikke så veldig ulikt det man ser i vindindustrien i forhold til struktur, roterende maskiner, stål og så videre.  

 

Grunnkompetanse 

Neste år budsjetterer selskapet med en omsetning på om lag 200 millioner for NorSea Wind, og markedet er i vekst. 

Utgangspunktet for Norsea har hele tiden vært å finne aktiviteter der man kan bruke mye av den grunnkompetansen selskapet besitter, enten det dreier seg om prosjektstyring, operativ virksomhet ved kaianleggene eller logistikkoppgaver. 

– Det vi ikke hadde kompetanse på var vindmarkedet og aktørene i dette markedet. Det måte vi kaste oss uti, og det var også derfor vi kjøpte selskapet i Danmark. Det har vært en riktig, men også krevende reise. 

 

Hydrogen 
Norsea ser også en fremtid i hydrogen. Der har selskapet tatt to grep. 

– Det ene er tuftet på logistikken, det andre på infrastrukturutvikling gjennom CCB-systemet i Bergen. Vi eier halvparten av Coast Center Base-systemet, som igjen eier Mongstad og driften der. De tok tidlig en posisjon og kjøpte opp landområder rundt Kolsnes der Northern Lights-prosjektet kom. Vi har nå etablert et nytt selskap, CCB Energy Holding, i sammen med våre partnere i Bergen, Bernard Larsen Holding. Selskapet eier i sammen med Øygarden kommune nå 800 mål i området. Dette er tilsvarende det vi gjorde da Shell la ned raffineriet i Risavika. Målet er å utvikle og leie ut tomten, bygg og drive operasjoner når CO2-mottaksanlegget legges her. Da er vår hypotese at det vil komme en annen type industri opp mot disse verdikjedene som også vil ha behov for å etablere seg i området. 

Det Norsea også ser for seg er muligheten for at de verdikjedene som etableres kan resultere i arbeid og oppdrag knyttet til hydrogenproduksjon og levering av tekniske tjenester til anlegg.  

 
Topeka
 
Et annet prosjekt er i forbindelse med Topeka-prosjektet,
 der Norsea også samarbeider med Wilhelmsen. Det dreier seg om byggingen av vedens første frakteskip drevet av flytende hydrogen. Skipet skal frakte gods mellom oljebaser langs norskekysten, og skal også frakte flytende hydrogen. 

 – Ser vi på historien ved våre baser startet det med tungolje og gassolje, siden er det blitt LNG og landstrøm. Vi tror det neste blir hydrogen og ammoniakk eller en avart av det. Da skal vi være en bunkringsstasjon for det som kommer ved våre anlegg. Det betyr at Hjelmelandsferjen kan seile til Dusavika for å bunkre i stedet for å være avhengig av en lastebil fra Frankrike. 

 

Fremtiden 
– Hvor er Norsea i et 30 års perspektiv? 

– For det første håper jeg at det fortsatt er god aktivitet i olje- og gassnæringen. Videre håper jeg at vi ha klart å tiltrekke oss en del andre aktiviteter og industrier til våre baser. Når det gjelder hydrogen og vind, er jeg overbevist at det kommer til å være veldig stort om ti til 20 år, og mye større en det vi klarer å se konturene av i dag. Vårt mål er å finne en solid plass i den verdikjeden.  

 

Andre liknende nyheter

Smir så lenge stålet varmer

Han trives minst like godt i produksjonshallen som bak tegnebrettet på kontoret, og karakteriserer sine ansatte som venner. Svein Westlund Kristiansen…

Dårlig ledelse?

En tredjedel av norske medarbeidere sier at de har ledere som er så dårlige, at disse står i veien for at medarbeiderne kan gjøre en god jobb. Men, er…

Fortsatt høy arbeidsledighet

Ett år etter den første nedsteningen og lav oljepris er arbeidsledigheten fortsatt høy i regionen og det vil den trolig være en stund fremover.

© Næringsforeningen 2019-2021 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner