– Dette budsjettet leverer få tiltak som møter næringslivets behov for redusert skattetrykk eller økt aktivitet lokalt. Det er heller ikke mulig å finne noen konkrete Rogalands-satsinger av betydning for næringslivet. Det er unnasluntring som vil bremse vekst, utvikling og omstilling i vår region, sier Andreassen.
Tre bom og én stang inn på samferdsel
Han er særlig overrasket over et prosjekt som mangler på samferdselsbudsjettet:
– Vi hadde forventet at det skulle ligge inne oppstartsbevilgning til Figgjo–Ålgård. Samferdselsministeren var på besøk i fjor og lovet at E39 gjennom Ålgård skulle prioriteres. Nå er formuleringen at det kun skal settes av penger til «enkelte forberedende arbeider» på Figgjo–Ålgård. Det er for passivt. Disse formuleringene åpner for trenering i det uendelige. Det er kjempeviktig at Rogaland-politikerne sørger for å holde trykket oppe på dette prosjektet framover. Det er uansett vi som bor her som betaler største delen av regningen, gjennom bompenger. Men nå stikker altså regjeringen fra sin lille del av regningen for Norges største trafikkaos.
Heller ikke den kriserammede Jærbanen får øremerkede midler.
– Jærbanen er i krise. Påliteligheten er lav, og passasjertallene faller. Etter en fantastisk utvikling etter pandemien setter enkeltsporet – kombinert med gammelt og slitt togmateriell – en effektiv stopper for videre vekst og utvikling. Det viser også rapporten Næringsforeningen fikk laget tidligere i år, i samarbeid med kommunene langs banen. Staten og regionen har satt seg ambisiøse mål om nullvekst i biltrafikken. Det er trist om det er statens manglende satsing på togtilbudet som hindrer oss i å nå dette målet framover, sier Andreassen.
Han er også skuffet over økte kostnader for bilister gjennom Ryfast framover:
– Ryfast-pakken som ble vedtatt i 2025 sørget for balanse i regnskapet. Vi fikk bompenger på nivå med det vi var lovet. Når dette nå reverseres, er vi tilbake der vi var. Landets dyreste bompengeprosjekt er blitt dyrere for alle pendlere og faste brukere enn det som var tenkt, fordi Stortinget endret spillereglene etter at prosjektet ble vedtatt.
At strekningen Smiene–Harestad får grønt lys, er derimot en opptur:
– Dette er gode nyheter. Det er jo viktig at vi kommer i gang, slik at trafikken ikke kommer ut på en åker når Rogfast åpner i 2033, sier Andreassen.
Hvor er de store skattelettelsene?
– Det økte kostnadsnivået i samfunnet har gitt mange bransjer store utfordringer. I Rogaland har vi sett konkurser og oppsigelser i bygg- og anleggsbransjen som har hatt store ringvirkninger. Vi trenger de store samferdselsprosjektene som E39 Figgjo–Ålgård, og vi trenger bevilgninger som løser den økonomiske krisen ved SUS og lar oss holde progresjonen i byggingen av nytt sykehus. Men vi får det tydeligvis ikke i år heller, sier han.
Andreassen er særlig bekymret over fraværet av en redningspakke eller ny finansieringsmodell for SUS:
– Det er selvsagt først og fremst beklagelig for pasientene og de ansatte på Universitetssjukehuset i Stavanger at det ikke ordnes opp i det statlige finansieringsrotet. Men det er også skadelig for regionen og vårt omdømme dersom denne situasjonen får lov til å fortsette. Landets tredje største storbyområde fortjener et sykehus med fornuftig finansiering, og vi fortjener at sykehuset bygges ferdig på Ullandhaug.
Fremdrift for havvind
Statsbudsjettforslagets eneste lyspunkt handler ikke om penger, men om en avklaring for det flytende havvindprosjektet Utsira Nord:
– Den eneste utfordringen for Rogaland som budsjettet faktisk svarer på, er havvind. Den såkalte «kvalitetssikringen» som Høyre bestilte av havvindsatsingen på Utsira Nord er nå levert. Her har regjeringen jobbet ganske raskt, og det er viktig at det ikke blir ytterligere forsinkelser i arbeidet med å få i gang havvindprosjekter på norsk sokkel. Her snakker vi om viktig grønn kraftproduksjon og ikke minst om flere oppdrag for verft og leverandørindustri som merker den begynnende nedgangen i olje- og gassproduksjon, sier Andreassen.
Beredskaps- og forsvarssatsing må gi muligheter for industri og næringsliv
– Budsjettet har en tydelig sikkerhetsprofil som bærer preg av tiden vi lever i. Alle forstår at det er der mye av pengene må gå. Men det kan ikke bli en unnskyldning for å tømme hele pengesekken i Oslo-området med noen drypp i nord. Forsvars- og beredskapssatsingen må gjelde hele Norge. Det må medføre oppdrag og muligheter for industri og næringsliv, slik at statsbudsjettet også bidrar til å holde hjulene i gang i dag. Det er ikke mye penger som bidrar til dette, men dronesatsingen kan gjøre det. Jeg håper disse pengene finner veien til produksjonshaller på Jæren og teknologimiljøer i Stavanger.
Ingen løft for universitetet
– Jeg stusser over hvorfor regjeringen ikke vil behandle UiS på lik linje med de andre storbyuniversitetene. Finansieringen ligger på et lavere nivå, og satsingene uteblir. Når det skulle fordeles penger til forskning på romteknologi, gikk det til Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Det er i Rogaland vi har industrien og teknologimiljøet med best forutsetninger for å levere.