Stø kurs gjennom kriser 

Kriser kommer og kriser går – det gjør også ledere. Allerede da Austreid tiltrådte som konsernsjef i SpareBank 1 SR-Bank, var avtalen at han kunne gå av ved fylte 64 år. Ingen kunne den gang forstilt seg at avgangen skulle finne sted under en verdensomspennende pandemi som har store konsekvenser for menneskers liv og frihet, arbeidsplasser, handel, kultur, reise og økonomi. 

Det vil ofte gå godt, selv når verden oppfattes som utrygg og uforutsigbar. Austreid har heller ingenting å skamme seg over etter ti år ved roret. Når status skal gjøres opp ved juletider, vil det egentlig se overraskende bra ut. Forvaltningskapitalen til regionens desidert største bank er doblet det siste tiåret. Banken har ekspandert, og arbeidsplasser er trygget. I Bjergsted har Finansparken – byens nye arkitektoniske stolthet – vekket begeistring både nasjonalt og internasjonalt 

Arne Austreid har rukket å leve med regionens økonomiske oppturer og nedturer i snart 65 år. Det er tid for å ta det litt mer med ro. Jobbe litt mindre, tenke litt mer på andre ting og ta igjen noe av forsakelsene. Men pensjonist? 

Bistå 

– Jeg skal i alle fall ikke ha fast jobb, men jeg liker ikke ordet pensjonist. 

– Fordi det høres gammelt ut? 

– Ja, litt det også. Men jeg har jo lyst til å bruke min kompetanse fremover. Det kan jo hende at det er noen som har bruk for meg.  

– Hva har du lyst til? 

– Det kunne vært kjekt å bistå med å hjelpe bedrifter som har lyst til å skape noe og å vokse, eller å bidra i en organisasjon som driver med samfunnsnyttige formål. Og så har jeg lyst til å gjøre litt mer praktiske ting. Jeg har alltid malt mitt eget hus, passet på min egen hage og slått mitt eget gress. 

– Du er vel blant dem om har hatt råd til å kjøpe disse tjenestene? 

– Joda, men det har aldri vært aktuelt. Jeg er vokst opp med dette fra jeg var liten. For å si det sånn: Jeg er god med stuttljå, og kan slipe og bryne min egen. Og jeg liker å gjøre litt tungt arbeid. Det er med på å holde meg i aktivitet, samtidig som jeg opplever en glede i det. 

Tiden 

– Etter 10 år som leder for SR Bank og 11 år i Prosafe har du kanskje hatt lite råderett over din egen tid? 

– Ja, og det betyr en god del. 20 av 40 år i arbeidslivet har vært som leder i børsnoterte selskap. Det tror jeg er ganske lenge. Din egen tid blir veldig styrt av ting man må gjøre og være med på. Dagen blir lett travel. Det å kunne disponere tiden litt mer fritt, gleder jeg meg til. 

– Hva har vært mest lystbetont i rollen som leder? 

– Når man ser at man lykkes med noe sammen med andre, når teamet eller selskapet man har ledet faktisk har fått til noe som har betydning eller skapt noe, det kjenner jeg mest på. Det man liker mindre er når man ikke har lykkes like godt, når tallene ikke har vært gode, mobilbanken har ligget nede og man setter krisestab.  

– Blir du sur i slike situasjoner? 

– Nei, aldri sur, men veldig bestemt og veldig synlig. Da endrer jeg karakter. 

– Tar du det personlig når mobilbanken svikter? 

– Ja, det går inn på meg, og jeg setter meg inn i situasjonen til dem som rammes. Jeg husker en gang betalingssystemet lå nede ettermiddagen før skjærtorsdag og folk var på vei til ferie. Jeg var selv i butikken for å handle. Det kjente jeg veldig personlig på.  

Endring 

Arne Austreid er født og oppvokst på Karmøy – nærmere bestemt Kopervik. Der har han fortsatt hjemmet sitt. I Stavanger har han lenge disponert en leilighet, nå flytter han hjem igjen for godt. Neste år blir han 65 år, og han har levd lenge nok til å oppleve en verden som på mange områder er totalt endret i løpet av en mannsalder. Bankbransjen er ikke noe unntak. Bydelskontorene og bankboken er borte, det samme er nærheten – og den teknologiske utviklingen har gått raskere og raskere. 

– Det gode er at hverdagen har blitt betydelig lettere for de aller fleste. For dem som ikke har klart å henge med – spesielt eldre – har nok hverdagen blitt vanskeligere, selv om bankene har vært flinke og invitert mange inn til kurs. Dette er en samfunnsutfordring som ikke bare tilfaller bankene. Selv skatteoppgjøret skjer i dag elektronisk. Men man kan jo også tenke på hvordan samfunnet hadde vært om denne teknologiske utviklingen ikke hadde funnet sted. Verdiskapningen hadde vært veldig mye lavere. 

– Hvor er vi om ti år? 

– Jeg tror enda mer kommer til å være mye enklere. For mindre bedrifter kommer stadig mer til å flytte seg inn i mobiltelefonen av fakturaer, timelister og regnskap. Nedsiden av dette er at svindelforsøk og kriminalitet tar nye former. Folk blir forsøkt lurt på en annen måte enn før, og det er noe bankene må bruke mye tid og ressurser på. 

Krisene 

Austreid overtok som toppsjef i SpareBank 1 SR-Bank i 2011, like etter finanskrisen. Så fulgte noen år med opptur, før en ny oljenedtur rammet regionen og landet i 2014. Så fulgte noen år med ny forsiktig oppgang, før koronaviruset også rammet Norge i mars 2020. Pandemien skaper enorm usikkerhet, og ingen kan i dag si med sikkerhet hvor alvorlig konsekvensene blir på sikt. 

– Grovt sett var de første fem en sammenhengende økonomisk opptur, de siste fem veldig turbulente. Det merkelige er at den vanlige bankkunden har klart seg bra, selv om oljerelaterte bedrifter har begynt å få større utfordringer. Det er to ting som har truffet oss. Det ene er nedturen i oljeindustrien, samtidig som den grønne omstillingen har fått mange til å innse at dette ikke er noe vi kan holde på med i evighet. Det andre er koronapandemien, som har vært som å bli slått i hodet med en hammer. For banken har det vært finansielt utfordrende, med et tap første halvår i år på 1,4 milliarder kroner. Men vi er så finansielt sterke i dag, at vi likevel har et solid overskudd. Situasjonen hadde vær langt mer alvorlig for 10-15 år siden. 

Oljå 

Arne Austreid er utdannet petroleumsingeniør, og kom til SR-Bank fra oljebransjen. Det gjorde også hans forgjenger, Terje Vareberg. Bærekraftperspektivet har de senere årene medført at også bankene har endret holdning i forhold til olje- og gassindustrien. 

– Vi har hatt den holdningen at eksisterende kunder som er i bransjen har vi vært med hele tiden. Det er nok tyngre for nye kunder innenfor olje og gass. Det er ikke naturgitt lenger at banken hjelper til. Vi stiller større krav til bærekraft i dag. 

– Det snakkes om omstilling. Hvilken retning bør den ta? 

– Alle snakker om omstilling, men så stopper det liksom der. Ingen vet egentlig hva man skal omstilles til. Det er det vanskelige. Men man ser konturene av noe nå: Havvind og en serviceindustri som bygger seg opp rundt havvind basert på de gamle offshorerederiene. Man ser nye muligheter i datasentre, og i enkeltbedrifter med nye og gode digitale løsninger. Det er mer å hente der, også i finans. 

– Må vi likevel belage oss på at vi er over den store toppen i regionen? 

– Den store forskjellen er at oljeindustrien har vært høsting av grunnrenten. Det innebærer ekstrem lønnsomhet, med gode lønninger, et godt arbeidsmarked og oppbygging av et oljefond. Det har gitt ekstra gode tider. Den lønnsomheten vil vi nok ikke se i de nye næringene. Men jeg tenker at folk vil fortsatt ha jobb, med greie inntekter og vil klare seg bra.  

Lederen 

– Hvordan har din egen bakgrunn preget deg som leder for regionens desidert største bank? 

– Jeg vokste opp med en far som var banksjef på Karmøy. Han var en veldig forsiktig mann, av den gamle banksjefskolen. Vi hadde alt vi trengte, men ingen overflod, og var ikke de første som fikk fjernsyn eller bil. Det var veldig ordentlig hjemme, man skulle gjøre ting skikkelig og ryddig. Det sitter i meg.  

– Hva er du mest stolt av fra din periode? 

– Det er flere ting. Finansparken er jeg stolt av. At det er blitt så bra og så bærekraftig. At banken i dag er så finansielt robust er også noe jeg er stolt over. Arbeidsplassene er trygge. Og så har vi klart å ekspandere. SR-Bank er i dag Norges største sparebank og Norges nest største bank. Det er jeg også stolt over. 

– Hva tror du ettermælet ditt blant de ansatte vil være? 

– Jeg tror jeg blir sett på som relativt omgjengelig, ryddig og ordentlig, med beina på jorden. Jeg tar aldri av. 

Rørt 

– Hva blir du begeistret av? 

– Det hender – når noe uventet og veldig bra skjer – at jeg kjenner begeistring på kroppen. Jeg er ikke spesielt sportsinteressert, men da Norge slo Brasil, det lar jeg meg begeistre av. Eller når noen har lykkes eller vi har fått til noe veldig bra som kanskje var uventet. Men det skal nok litt til før jeg løftes opp av stolen. 

– Hva blir du rørt av? 

– Når jeg ser tilbake på hva folk har gjort og slitt med, hva de har fått til, hvordan de har levd og tenker på at nå står jeg i en rekke som skal ta det videre, det kjenner jeg på kroppen. Jeg skulle snakke om slekten ved en anledning, da merket jeg at det begynte å bevre i munnviken.  

– Har det med alder å gjøre? 

– Ja, men også med det fysiske. Når man blir eldre, synker testesteronivået noe og man påvirkes av det. Man ser nok også vesentlig mer tilbake enn det man gjorde før, fordi man har mer å se tilbake på. Jeg føler egentlig at det ikke er så lenge siden 1970-tallet, men når jeg ser bilder fra den gangen, ser jeg at det er lenge siden …