Strømnettet i regionen: Økt kapasitet, men mange utfordringer

Mye av strømnettet i regionen er bygget i perioden mellom 1960-1970, og har en alder og tilstand som gir behov for oppgradering.

– Vi har en bølge av reinvesteringer foran oss, og er nok senere ute enn en del andre regioner med å fornye nettet. Men hadde vi reinvestert for fem til ti år siden, så ville vi trolig bygget med for lite kapasitet noen plasser.  Vi har i dag et høyere aktivitetsnivå enn det andre regioner har, sier Lars Andre Kalve, direktør Nettstrategi og Analyse i Lnett (tidligere Lyse Elnett).

Det er Lnett som har ansvaret for strømforsyningen i Sør-Rogaland gjennom å drifte, vedlikeholde og bygge ut strømnettet. I dag er nettet fullt mange steder i regionen, og kapasiteten brukt opp. Frem til elektrifiseringsbølgen slo inn over landet for alvor for fire-fem år siden, var det alder alene som lå til grunn for reinvesteringen. Slik er det ikke lenger.

– Bølgen traff oss rundt 2018 da fylkeskommunen kom med den første ferjebestillingen. På Hjelmeland hadde vi doblet kapasiteten så sent som 2014, men da den elektriske ferjen skulle tas i bruk noen år senere, økte behovet med nye 100 prosent. Den ekstreme forbruksøkningen på enkeltlaster i dag trigger reinvesteringsbehovet like mye som alder

Utfordring
Kraftkrevende industri krever store mengder strøm. Arealene finnes ofte i distriktene, det innebærer dyrere investeringer og flere kilometer med linjer.

– Det er en utfordring.  Enkeltbedrifter i denne industrien har gjerne behov for mer enn 50 megawatt, og det er ikke nettet i dag dimensjonert for. Vi klarer ikke uten videre å frakte så store energimengder over så lange avstander. Da må linjene knyttes opp mot Statnett sine transmisjonsnettstasjoner på Krossberg, Bærheim, Fagrafjell og Bjerkreim. Denne type stasjoner har vi ikke i Hjelmeland og Ryfylke.

Lnett har 52 trafostasjoner i det regionale nettet. De små har en kapasitet på 25 megawatt og leverer strøm til vanlig forbruk og lett industri. De nye har et potensiale på mellom 100-125 megawatt.

– Når man har 52 slike stasjoner, og når forbindelsene mellom dem også kan være flaskehalser og trenger oppgradering, er dette krevende. Vi vet hvor lastetyngdepunktene er og hvor stasjonene skal stå basert på behov. Men det tar tid å få nødvendige tillatelser og bygge ut. Vi har prosesser hvor alle skal bli hørt og man har en klagerett. For oss handler det om å være så åpen og inkluderende som mulig for å få aksept, sier Kalve.

Tar kontakt
Lnett tar selv kontakt når man leser i avisen om noen som har etableringsplaner og behov for strøm, hvis de ikke allerede har henvendt seg til Lnett. Når kontakten er opprettet, tilbyr selskapet først veiledning. Dernest tar man en vurdering på muligheten for tilknytning. Om muligheten foreligger, går man i gang med en prosjektutvikling der målet er en avtale om reservasjon. Om kapasiteten i strømnettet ikke foreligger, kreves det en utredning og det må søkes konsesjon hvis det er behov for større utbygginger.

– Utredningen kan gi flere resultat. En løsning er at vi må bygge nytt nett, en annen er at man kan få en tilknytning, men med vilkår.  Det kan eksempelvis være at kunden blir koblet ut dersom lasten overstiges, ved feil eller andre ting. Vilkår er et nytt regelverk, men vi har ikke funnet gode løsninger på hvordan vi skal styre flere ulike vilkårsavtaler i driftssystemene.

Lnett søker om konsesjons for å bygge nytt strømnett fram til nye kunder, mens NVE behandler søknader og bestemmer hvordan det nye nettet skal bygges. I dag ligger konsesjonssøknadene i kø. Hverken Lnett eller NVE har lov til å prioritere, men må forholde seg til datoen for søknaden, så sant gitte kriterier er oppfylt.

Flere år
Prosessen fra den første henvendelsen til oppstart når man må søke konsesjon tar fra fem til sju år. I noen tilfeller er Lnett avhengige av Statnett og at deres prosjekter ikke forsinkes.
– Det har skjedd i Stavanger nord, og det skaper en uheldig situasjon.

Kostnadene med å bygge strømnett med feil kapasitet eller på feilt sted er ekstremt store. Lnett ønsker derfor trygghet og forutsigbarhet på at en kunde faktisk vil etablere seg før man iverksetter en byggeprosess på strømnettet.

– Som nettselskap har vi et samfunnsoppdrag der vi skal holde nettleien nede for kunder flest og vi skal være effektive. Vi skal ikke bygge nett det ikke er behov for, som samfunnet må betale. Det å forskuttere nettet i dag ville vært veldig bra for etablering av ny kraftkrevende industri. Men det kan vi ikke gjøre. Det er en politisk diskusjon hvor proaktiv vi som nettselskap får lov til å være. I dag ville vi ikke fått konsesjon for et slikt anlegg hvis vi ikke kan konkretisere et forbruk. Det må være mer enn bare planer.

Satt en grense
– Har vi en utfordring i form av knapphet på strøm i vår region?

– Jeg mener at den utfordringen ikke er så stor. Den er nok større i forhold til det Statnett holder på med. Vi har to kraftledninger inn til regionen, og vi har en tredje på vei inn fra Lysebotn til Fagrafjell. Der har Statnett satt en grense for oss på 1580 megawatt. Men Sør-Rogaland har allerede nådd den grensen på makslast effekt som Statnett har satt om man legger sammen reservert effekt og makslast forbruk. 

– Men med alt som kreves fremover av elektrifisering av fornybarsamfunnet og etablering av kraftkrevende industri, må jo den økes?

– De to linjene vi har i dag har en kapasitet på til sammen 1400 megawatt. Maksforbruket vårt i dag på den kaldeste dagen i regionen er rundt 1300 megawatt.  Teoretisk har vi 100 megawatt å gå på, samt lokal produksjon på rundt 180 megawatt. Statnett ønsker en driftspolicy som de kaller n-1, som innebærer at om en av linjene detter ut så skal ikke det påvirke samfunnet. Når de nå bygger den nye og tredje forbindelsen, så økes kapasiteten med 2000 megawatt. Da har vi totalt 3400 megawatt. Men fortsatt ønsker Statnett at n-1 prinsippet skal følges. Det vil si at om den sterkeste forbindelsen detter ut skal de to andre kunne opprettholde forbruket.

Høy forsyningssikkerhet
– Men da kan man jo ikke øke forbruket uansett hvor stort behovet kommer til å bli for strøm?

– Nettopp. Statnett har satt en grense for forbruket hos oss på 1580 MW. Det vil si at vi bare har 280 megawatt å fordele i nettet til våre nye kunder. Når vi i dag har bestillinger fra enkeltkunder på 100 megawatt, sier det seg selv at dette er svært lite. Ny kraftkrevende industri krever langt mere strøm en tradisjonell industri.

– Har man da nok strømkapasitet for denne type industri i vår region?

– Ja, det har vi, det er Statnett som sier vi ikke har. Den største strømkunden vi har på regionalnettet i dag i Sør-Rogaland bruker 25 megawatt. Når vi utfordrer Statnett med en kunde som ønsker 100 megawatt, sier Statnett at det skal de utrede. Men de kommer ikke til å si nei, man vil få lov til å koble seg på med vilkår.

– Hvilke vilkår?

– Det kan eksempelvis være at om det oppstår en feil på en linje er det denne kunden man kobler ut. Men i mine øyne er sannsynligheten for at linjen skal feile på den kaldeste dagen i året veldig liten.  I tillegg har Statnett planer om å oppgradere en av de eksisterende transmisjonsnettlinjene til 2000 megawatt. Det vil skje i 2030-2035. Da vil vi ha en helt annen grenseverdi og vilkårene vil i praksis forsvinne. Vi lever i praksis med en helt annen risiko i dag enn det vi vil ha når Fagrafjell settes i drift neste år.  Da vil forsyningssikkerheten være høyere enn noen gang.

Rekordmange konsesjonssøknader
Antall konsesjonssøknader om nettanlegg har økt betraktelig de siste årene. Det skyldes både elektrifisering av samfunnet, større forbruk, og at mye av nettet i Norge nærmer seg sin tekniske levealder og derfor må skiftes ut eller oppgraderes.

Seksjon for nettkonsesjoner i NVE har pr i dag ca. 250 konsesjonssøknader for nett til behandling. Av disse er det i underkant av 30 saker i Rogaland. Konsesjonssakene varierer fra enkle transformatorkiosker for elbilladeanlegg, til transmisjonsnett på 420 kV. Det opplyser Jan Are Gildestad, rådgiver i Energi- og konsesjonsavdelingen i NVE. Han sier at saksbehandlingstiden vil variere med størrelsen på saken.

Behandlingstiden

–Estimert saksbehandlingstid for saker etter at den er tildelt saksbehandler er opp til seks måneder for mindre konsesjonssøknader uten behov for høring. Saker som krever høring i denne kategorien kan ta opp til et år. For større kraftledningsprosjekter er behandlingstiden 1-2 år, og i saker med melding etter forskrift om konsekvensutredninger 2-4 år.

I Rogaland er det nettselskapene Statnett, Lnett, Fagne og Enida som har flest søknader til behandling hos NVE.

– Det er disse som har den første kontakten med industriaktører som ønsker tilknytning til nettet. Det er også enkelte industriaktører som har søknader til behandling. Mange industriaktører knyttes til nettet på 22 kV spenningsnivå eller lavere. Dette nettet bygger nettselskapene i medhold av en områdekonsesjon, uten at de søker NVE for hvert enkelt tiltak, sier Gildestad.