Trenger flere som tenker nytt
Egil Vigdel har tre kolleger i Agri-E nå, men håper på flere smarte hoder som kan se flere sektorer sammen jobbe på tvers av dem, i fremtiden. Foto: Lars Idar Waage

Trenger flere som tenker nytt

Å tenke nytt høres ut som en floskel, men Egil Vigdel og Agri-E håper på flere tilgjengelige hoder som kan tenke på tvers av sektorer i fremtidens arbeidsmarked.
11.juni 2019 Av Lars Idar Waage

Sandnes-selskapet er i ferd med å utvikle en pilot innen energiproduksjon, og regnes som en del av grønn teknologi. Samtidig er det ikke nødvendigvis mangel på «grønne hoder» som er den største utfordringen, men evnen til å se det store bildet og løse oppgaver og utfordringer på tvers av fagfelt.

– Vår erfaring er at vi trenger flere hoder som har evnen til å tenke bredere og se på tvers av ulike industrier og bransjer. Vi har en tendens til å være litt snevre der, og det gjelder helt opp til regjeringsnivå. Morgendagens løsninger ligger i å samarbeide mellom de ulike sektorene, og gjøre det lønnsomt å løse utfordringer for flere av disse sektorene, forklarer Vigdel.

 

Grønn teknologi

Hans bedrift tar restprodukter fra landbruket via energisektoren og til transportsektoren. Kort fortalt går man fra veksthus og matindustri, via biogass til persontransport på ferjer. Her er man altså innom landbruk, energisektoren og transport. Restprodukter i landbruket gir rett og slett hydrogen som skal drive ferjer.

– Å ha små desentraliserte anlegg gjør at vi kan utnytte dette lokalt. Vi er i gang med planleggingen av et pilotprosjekt på Finnøy der vi skal ha et anlegg ved et veksthus og produsere hydrogen fra biogassen. Hydrogenet går rett til ferjekaia og kan brukes av Norleds ferjer. Vi løser dermed utfordringer for flere bransjer, på én gang. I utgangspunktet er det kanskje ikke lønnsomt dersom man ser på én sektor, men ved å involvere flere er det plutselig butikk, sier han.

Veien fra idé til produkt har tatt tid, men siden 2016 har Vigdel og hans kolleger jobbet fulltid med prosjektet som de nå håper skal konkretiseres i løpet av kort tid. Men omstilling koster, også i kroner og ører, samtidig som man har dårlig tid.

– Jeg er utålmodig og ting går altfor sent. Vi må være forsiktige med å byråkratisere alt, både internt i bedrifter og i det offentlige. Sammen må vi stille spørsmålet: Hvordan kan vi bidra for å løse dette, mener han.

 

Bruk kompetansen

Flere har påpekt mangelen på litt mer risikovillige investorer i det norske markedet, ikke bare innen grønn teknologi, men kanskje på teknologi generelt. Internasjonalt er det langt enklere å hente inn penger for gode prosjekter.

– Se til California for eksempel så er det nesten ikke grenser for hvilke prosjekter som klarer å få med seg investorer. Samtidig må vi være åpne på at ikke alt går bra, men det er også en læring.

For mens man i Norge kanskje er litt opptatt av at alt skal lykkes, er det en helt annen holdning til det å “mislykkes” i andre deler av verden.

– Spesielt i USA er det mer en holdning at dersom man mislykkes, så er spørsmålet “Hva har du lært?” Det er læring i alt man gjør, både når man lykkes og når man mislykkes som det kan bygges videre på. De prosjektene som blir gode, betaler, og vel så det, for de som ikke går like bra, forklarer den daglige lederen.

I Norge står oljesektoren sterkt, og har bidratt til innovasjon og utvikling av ny teknologi som brukes på tvers av bransjer i dag. Vigdel har også 30 års erfaring fra oljebransjen, som han nå bruker i sin nye jobb. Likevel er han usikker på om det negative fokuset på bransjen er en fordel.

– Jeg blir litt provosert over alle som snakker ned vår viktigste bransje, både økonomisk og teknologimessig. Oljebransjen er kanskje byråkratisk, men likevel villig til å betale for den nødvendige endringen, og samtidig en av de få bransjene som har økonomisk mulighet til å betale, sier han.

 

Mulighetene er nå

For endringer koster penger, spesielt i perioden der Agri-E er akkurat nå, mellom forskning/utvikling og vekstfasen.

– De fleste vil ha behov for drahjelp i denne fasen. Vi må ta inn over oss at dersom vi skal gjøre noe som aldri er blitt gjort før, så er det kostbart, forklarer gründeren før han legger til:

– Men vi hadde ikke gjort dette dersom vi var avhengige av subsidier i det lange løp. Prosjektet må være bærekraftig.

Samtidig som oljebransjen har vært viktig for utviklingen av både teknololgi og arbeidsliv, er det også nå en unik mulighet til å gjøre de endringer som kreves. Men det må skje raskt, resten av verden sitter ikke stille, mener Vigdel.

– Oljebransjen har gitt oss mye bra, og det har vært godt. Likevel gjør det kanskje jobben mer krevende når man skal omstille. Nå har vi fått et vindu og må sørge for at vi ikke faller tilbake i det gamle sporet. Klarer vi å utnytte dette vinduet slik at en del av kompetansen utvikler nye forretningsområder er det bra. Verden kommer nemlig ikke til å bli som før, sier han.

Andre liknende nyheter

Større bosspann – mer energi

Da jeg vokste opp i Bergen på 1960-tallet, var bosspannene mye mindre. Vi hadde mindre, og vi kastet mindre. Kildesortering var ikke oppfunnet. Alt gi…

Bærekraft – god business

Det går en linje fra toppen av FN-bygningen på Manhattan til bunnlinjen på Forus eller Forsand. Uansett stor eller liten virksomhet: Integrert bærekra…

1,5 millioner kroner til uropatrulje

LO Rogaland og Næringsforeningen gikk tidligere i år sammen om å opprette en uroatrulje. Fylkesutvalget vedtok i dag å støtte prosjektet med 500.000 k…

© Næringsforeningen 2019-2019 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner