Troll for generasjoner

I mine femti år som formidler av nyheter, kommentarer og kunnskap om norsk olje- og gassvirksomhet, er det én sak som ruver over alle: Troll. Jeg har fulgt historien fra starten av; fra utbyggingen Ekofisk til Johan Sverdrup, store og små felt, synlige installasjoner på overflaten og de usynlige installasjonene på havbunnen. Olje og gass har gjort Norge til en av de rikeste nasjoner, i teknologi og økonomi.

Jeg har i en rekke år hatt gleden av å skrive energikommentarer i Rosenkilden. Denne gangen burde egentlig kommentaren handlet om stortingsvalget, men det er ikke lett når deadline er noen dager før valget finner sted. Jeg nøyer meg derfor i denne omgang å slå fast at årets valg tegner til å bli det mest spennende og dramatiske i den tid jeg kjenner.

Derfor blir det en kommentar om Troll. I år er det 25 år siden gassgiganten kom i produksjon. Dessuten er det bare noen dager siden gassen fra den tredje fasen på Troll begynte å strømme gjennom rørledningene som finner sine veier til de store europeiske markedene som fortsatt har behov for gass. Norge og Russland er i dag de viktigste leverandører. Den tredje utbyggingsfasen av Troll omfatter gassreserver på 347 milliarder kubikkmeter. Det er nesten dobbelt så mye som ble produsert fra Frigg, Norges første rene gassfelt. Jeg fikk gleden av å være med på åpningen av Frigg så vel som Troll. Produksjonen fra Frigg er for lengst avsluttet, men produksjonen fra Troll kommer til å fortsette lenge, til etter 2050.

Enestående

Historien om Troll er enestående på mange måter. For det første inneholder feltet enorme gassreserver, men Troll er også et oljefelt. I utgangspunktet ble produksjon av olje fra de tynne sonene under gassen utelukket, men ressursriktig tilnærming og teknologisk dristighet gjorde også Troll til et stort oljefelt, et av de største på norsk sokkel. Faktisk startet oljeproduksjonen fra Troll før gassproduksjonen. Det har i første rekke Oljedirektoratet og Norsk Hydro æren av. Fra Troll er det produsert og skal produseres svimlende mengder gass, men feltet har også levert mer enn to milliarder fat olje.

Historien starter med den fjerde konsesjonsrunden på norsk sokkel, den runden som er blitt omtalt som alle konsesjonsrunders mor. De seismiske bildene fra havbunnen viste strukturer av en størrelse som tidligere og senere ikke har komet til syne. Utfordringen med å utvinne hydrokarboner fra 300 meters havdyp ble imidlertid vurdert til å være så stor at ingen av oljeselskapene som søkte på blokkene i den fjerde runden var villige til å sette blokk 31/2 i produksjonstillatelse 054 som sin førsteprioritet.

Til slutt ble det inngått en avtale med Norske Shell som utbyggingsoperatør og Equinor (den gang Statoil) som driftsoperatør. Letingen avdekket en struktur som strakk seg inn i tre naboblokker. Disse ble delt mellom de tre norske selskapene Statoil, Norsk Hydro og Saga Petroleum. I samordningen mellom de fire Troll-blokkene skaffet Norsk Hydro seg ansvaret for oljedelen.

Det ble et høyt spill om Troll, politisk, kommersielt og teknologisk. Går vi tilbake til begynnelsen av 1980-årene, var verden fortsatt preget av den kalde krigen, og det er her president Reagan kommer inn. Han var besatt av tanken om å hindre at Europa gjorde seg mer avhengig av gass fra Sovjetunionen, og han la et sterkt press på Norge for å gjennomføre en rask utbygging av Troll. Mer gass fra øst ville etter den amerikanske presidentens oppfatning gi Sovjetunionen en pengestrøm som kunne benyttes til ytterligere opprustning. Europa lå som et belte mellom stormaktsinteressene i øst og vest. Berlinmuren hadde ennå ikke falt. Jernteppet var fortsatt en grense mellom øst og vest.

Strategiske interesser

Dette understreker de strategiske interesser som er knyttet til olje og gass. I dag er bildet annerledes, noe som ikke minst valgkampen har tydeliggjort. Mens verden i utviklingen av Troll først og fremst var opptatt av energisikkerhet, er verden i økende grad blitt opptatt av klimasikkerhet. Allerede da fase tre på Troll ble behandlet i Stortinget for få år siden, var motstanden mot nye fossile energiprosjekter betydelig.

Gassfeltet Troll ble gjenstand for behandling i ikke mindre enn tre møter i det nasjonale sikkerhetsrådet i Washington. I brevet jeg fikk fra Reagan, med takk for boken om Troll som vi sendte ham, slo han fast at han hadde hatt helt rett i å få denne gasskilden åpnet så raskt som mulig.

Da anleggene for produksjonen av gassforekomstene på Troll ble bygget, antok vi at feltet kunne levere gass i 70 år. Da Troll A-plattformen var plassert på feltet, av alle dager på 17. mai i 1995, sto jeg kort tid etter i bunnen av verdens høyeste byggverk som noen gang er blitt flyttet av mennesker, 303 meter under Nordsjøens overflate. Derfra ringte jeg hjem og snakket med min fem år gamle datter Therese. Jeg gjorde meg den refleksjon at Troll ville produsere gass helt til hun var 75 år gammel. I år fyller hun 31.

Hun har i flere år hatt sin arbeidsplass som rådgiver i Høyres stortingsgruppe og i regjeringsapparatet. Hun tilhører en generasjon som er født i olje- og gassalderen, som lever i den velstand som oljen og gassen har gitt oss, men som vil arbeide i et samfunn som preges av økende motstand mot olje og gass. Det er et stort spenn mellom brevet jeg fikk fra president Reagan og de dokumenter min datter leser fra FNs klimapanel.

Et godt alternativ

Fase tre på Troll er av de de mest lønnsomme prosjekter vi har realisert på norsk sokkel. Troll gir energisikkerhet og et godt alternativ til kull og olje i et flergenerasjonsperspektiv. Troll har vært og blir fortsatt i kraft av de store inntektene en stor bidragsyter til vår velferd og velstand. Vårt petroleumsbaserte fond har passert 12.000 milliarder kroner.

Troll har skapt store verdier og vil fortsatt skape store verdier.