Tydelig tale på Nordic Edge Expo 2022
Daria Krivonos, CEO i Copenhagen Institute For Future Studies. Foto: Marius Johnsen

Tydelig tale på Nordic Edge Expo 2022

Hvordan går vi fra bevissthet til handling når vi skal utvikle fremtidens byer? Daria Krivonos, CEO i Copenhagen Institute For Future Studies, understreket at vi som regel tar lunsj og stopper for tidlig når vi prøver å forutse fremtiden og hvordan byene best bør bygges.
10.mai 2022 Marius Johnsen

Nordic Edge Expo 2022 – from awareness to action var tittel på hovedkonferansen, som ble avholdt i Stavanger konserthus den 10. mai. Ifølge de forskjellige foredragsholderne så må teknologi, datadrevet forskning og programvare som tar hensyn til hva som er viktig for menneskene i samfunnet, til for å kutte klimautslipp og bygge smarte byer.

Det handler om å spørre de riktige spørsmålene, i følge Daria Krivonos.

– Hva er hverdagslivet til personene, samfunnet eller byen som du planlegger? Hva våkner de opp til? Hvilken familie våkner de opp til? Har de barn, eller har vi dystopi, altså en verden hvor folk ikke lenger har barn? Bor de med en partner, bor de sammen med flere familier? Går de på jobb og hvis de går på jobb, hvilken type jobb og hvorfor? Hvordan transporterer de seg rundt? Hva studerte de for å gjøre det de gjør hver eneste dag? Du må forestille deg en dag i en person sitt liv, på akkurat det tidspunktet som du planlegger for. Hvis du ikke gjør dette så snakker du bare om trinnvis forandring, ikke en disrupsjon, påpeker Krivonos.

Fremtidens triangel
På instituttet i København så bruker Krivonos og de andre The Futures Triangle, et rammeverk som peker ut troverdige fremtider. Og det jobbes med flere fremtider i tankene, det finnes nemlig ikke bare én troverdig fremtid.

– Vi har flere fremtider. Det vet du, like godt som meg, at fem minutter senere så kan fremtiden være helt annerledes enn først antatt. Og når det gjelder år eller kanskje tiår senere, så er det eneste som er sikkert at vi vet veldig lite. Det handler om å spørre de riktige spørsmålene, ikke å prøve å finne fasitsvarene, for de forandrer seg, forklarer Krivonos.

Futures Triangle Foto: Marius Johnsen

Fremtidstriangelet kartlegger nåtid, fortid, men også visjonen for fremtiden
– Vi føler presset fra nåtiden. Sakte, så trekker vi mot høyre hjørne av The Futures Triangle hvor vi starter å snakke om historien. Du vet, hvorfor ting ikke kan bli gjort, hva som har blitt prøvd før, eller hva som skjedde. Plutselig trekkes vi mot høyre hjørne, som er et viktig hjørne, for det er her våre kulturelle verdier og alt ligger. Men likevel, et sted mellom disse hjørnene så tar vi lunsj og sier «vi har snakket om fremtiden», men i realiteten så har vi ikke det. Vi er ikke i nærheten en gang fordi når vi planlegger for fremtiden, enten det er urban planlegging, personlig planlegging eller organisering av bedriften din, så må du tenke på dragningen fra fremtiden (pull from the future), understreker Daria Krivonos.

Vanskelig å forutse drastisk forandring
CEOen viser en illustrasjon fra et livsstilsmagasin fra 50-tallet, et "fremtidsbilde" på hvordan livet var tenkt til å se ut i en familie fem tiår senere enn da den ble tegnet. En blank skjerm som ser ut som en iPad, helt trådløs uten ledninger. En flatskjerm-TV med forskjellige typer kanaler, en mikrobølgeovn og et helikopter på taket. I tillegg så er det en far som kommer hjem fra jobb, en mor på kjøkkenet, en datter som dekker på bordet, mens bestefar røyker ved siden av barnebarna.

– Alt som skjer i hjemmet, i samfunnet og mellom oss som mennesker, har vi store vanskeligheter for å se for oss endre drastisk. Men det er der endring skjer. Det former økonomien. Kjøpekraften til kvinner er i dag større enn den kinesiske GDPen, og India sin GDP. Likevel så klarte vi ikke å forutse dette. Vi tenkte at pappa fortsatt ville komme hjem fra jobb. Jeg skal ikke ta bort betydningen av teknologi. Jeg vil påstå at, ja, den fasiliterer forandring, men teknologi er sjeldent «selve forandringen». For ja, vi har raskere biler, de er roligere og går på en annen type drivstoff, men det er fortsatt en bil. Måten du lærte barn i begynnelsen av forrige århundre at man ikke skal gå ut i veien foran en bil, vil man fortsatt gjøre den dag i dag. Det er mange av de andre tingene som har forandret seg. Det er foreldrerollen, roller i samfunnet, hvordan vi behandler hverandre osv. Det er der forandringen er og der forandringen burde være, understreker Krivonos.

Vi går imot fysikken
Det er mange ting i Europa som vi på mange måter ikke kunne forutse, men hun sier at vi skylder oss selv å i hvert fall prøve. Mye er i endring, og Krivonos forklarer at for at noen uker siden så kom en forskningsartikkel som forklarer hvor mye mikroplastikk vi har i kroppen, i blodstrømmen og til og med i enkelte morkaker. Så menneskeheten etterlater seg et stort merke, og ikke av den positive sorten.

– Vi går imot fysikken. Energibevaringsloven sier at energi verken kan oppstå eller gå til grunne, bare omdannes fra en form til en annen. Likevel så behandler vi ressursene våre som om de er utømmelige. Det er et paradoks. Den loven som alle kjenner, at vi går imot den. Vi lager det mest holdbare produktet, den mest holdbare plastikken, også bruker vi det bare en gang. Det er bare dumt, understreker Krivonos.


Infrastrukturtesten
Hun peker på at grunnen til at det er vanskelig å forandre ting i samfunnet er fordi det er komplekst og sammensatt av mange interessenter og hensyn. Infrastruktur, bygninger, veier, biler, interaksjon med biosfæren og økosystemer, det er der det vanligvis stopper når man diskuterer bærekraftige byer. Men flere ting må tas med i miksen.

– Men vi har jo forbrukere, kultur og verdier som bør være med i miksen. Og vi har beslutningstakere. De har noe å si om fremtiden til byene. Dette er hvor det begynner å bli komplekst. I tillegg kan vi legge til litt økonomi. Da begynner vi å få et komplett bilde, men du må fortsette til du har alle aspekter, interessenter og hensyn. Først da kan du skape endring.

På Copenhagen Institute For Future Studies så har hun innført noe som hun kaller for infrastrukturplan-testen, og den danske regjeringen fikk stryk.

– Den danske regjeringen sendte nettopp ut det de kaller en infrastrukturplan. Jeg har innført noe på instituttet som jeg kaller infrastrukturplan-testen. Som betyr at hvis du leser noe som kunne vært skrevet for tretti år siden, så er det ikke å planlegge for fremtiden. Og planen som ble lagt frem, og det er en lang og detaljert plan hvor mange smarte mennesker har vært med, snakker fortsatt om jernbane og veier. Det er ingenting om autonome kjøretøy, ingenting om fremtidens mobilitetsløsninger. Heller ingenting om samfunnet som helhet, og at vi trenger å flytte oss fra det ene til det andre. Den kunne vært skrevet på 90-tallet. Spør deg selv spørsmålet: består vi infrastrukturtesten? Gjør du noe som kunne vært gjort for 20 år siden på den samme måten, og planlegger du for fremtiden egentlig i det hele tatt, spør Krivonos.

Avslutningsvis så handler det om tre ting, når det gjelder å utvikle smarte byer.

– Det handler om fotavtrykket, altså alle sporene vi etterlater oss. Det handler også om håndavtrykket, hvilke handlinger vi tar for å forminske det. Og som et selskap, så handler det om «blueprinten» altså de strukturelle endringene vi gjør, avslutter Daria Krivonos.

TRYKK HER FOR Å SE BILDER FRA KONFERANSEN

Andre liknende nyheter

IKT-bransjen krever utdanningsløft

– Vi må ha tilført teknologikompetanse i alle ledd om vi skal bygge en bærekraftig industrinasjon i Norge, mener teknologi- og bærekraftdirektør i IKT…

Det vonde grønne skiftet

Krigen i Europa endrer energimarkedene og det vi lever av raskere enn før – nå ligger det et spesielt ansvar på oss som tjener godt mens Europa gråter…

Fra OTC til ONS

ONS var aktivt tilstede på OTC messen, og kan melde om meget god interesse for den kommende ONS messa i Stavanger.

© Næringsforeningen 2019-2022 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner