– Utfordringene blir større i 2020 

– Utfordringen var stor siste halvår i 2019, og ser ut til å bli enda større i 2020, sier driftsleder Joakim Hetland. 

En rekke samferdselsprosjekter i regionen som for lengst vedtatt og gryteklare, er i ferd med å stoppe helt opp. Nye veier, busstraseer, gang- og sykkelstier skulle sikre jobb til flere hundre arbeidstakere, er i spill. En hel næring -som lenge har forberedt seg på den planlagte oppdragsmengden - er i ferd med å kastes ut i en krise ved inngangen til et nytt år.

Bjelland AS holder til på Orstad, og bedriften ble startet av Ole Bjelland i 2002. Selskapet har 130 ansatte og omsetter for rundt 300 millioner i året. De fleste oppdragene finner sted i Rogaland. 

– Så langt har det vært nok oppdrag for oss her, sier Hetland. 

Slik er det ikke lenger, til tross for at en rekke store veiprosjekter i regionen for lengst er vedtatt. Markedssjef Petter Bjelland jobber for tiden svært aktivt med å få inn nytt arbeid, og er selv involvert både anbuds- og kontraktfasen. Antall prosjekter er få, og konkurransen hard. Flere anbud er også avlyst som følgende av manglende kapasitet i Vegvesenet. 

– Jeg har inntrykk av at det brukes mye penger på offentlige bygg, men det gir lite jobb for dem som arbeider med grunnarbeid. 

Kontinuerlig 

I 2015 fikk Bjelland sin første store jobb i Sømmevågen og det som er en del av Transportkorridor Vest. Meningen var strekningen skulle ferdigstilles helt til Hafrsfjord bru, og diskusjonen handlet mer om hva hvordan de skulle løse ny bru. Etter planen skulle alt være ferdig rundt 2022. Også arbeidet med Bussveien skulle pågå kontinuerlig fra Kvadrat mot Jåttå og Hinna, og flere andre større prosjekter skulle vært i gang. Deriblant E39 Hove-Ålgård, FV 505 Foss-Eikeland, E39 Bråstein og E39 Ålgård-Lyngdal. 

– Det var hele tiden snakk om gjennomgående veier som det skulle jobbes kontinuerlig med. Vi var optimister, selv om det ene etter det andre ble stoppet. I en periode var det likevel nok aktivitet til å holde hjulene i gang. Men etter hvert endret det seg, og når også Rogfast nå har stoppet opp, begynner det å bli kritisk. Alle store jobber man har snakket om og som vi har bygget oss opp mot, er stanset. Vi har utviklet kompetanse og styrke, og har hele tiden fått høre at vi vil ikke ha nok kapasitet om vi var for små. Når de aller største får de største oppdragene, betyr det større mulighet for oss som har kapasitet til litt mindre prosjekter. Men når Vegvesenet i tillegg omorganiserer og stanser andre prosjekter, blir det brutalt, sier Joakim Hetland. 

Useriøst 
Markedssjef Petter Bjelland er også frustrert. I høst fikk han beskjed om at en av jobbene selskapet hadde et stort håp om å bli tildelt, ble avlyst. På grunn av en rekke kravspesifikasjoner hadde selskapet også brukt svært mye tid og penger på anbudsprosessen. 

– Vi føler oss misbrukt, og useriøst behandlet. Det finnes ikke engang en protokoll fra møtet i Vegvesenet der anbudet ble kansellert, og hvilke betraktninger som ble gjort. Dette har vi etterlyst flere ganger, uten å få svar. Det som blir sagt er at dette skjedde på grunn av omorganisering og manglende kapasitet, sier Bjelland.  

– Vi har i ettertid av avlysningen blitt informert, via via, om at tildelingen var planlagt samme dag som den ble kansellert. Fem-seks entreprenører hadde brukt flere måneder på arbeidet og fra en halv til en million hver på anbudet. De burde vært ryddige og sagt at vi heller utsetter prosjektet. Dette er veldig uprofesjonelt, sier Hetland 

Lite forutsigbart 
Den politiske behandlingen er også en stor stressfaktor, og skaper veldig stor usikkerhet og liten forutsigbarhet. 

– Vi er 130 ansatte i Bjelland, og dette er en familiebedrift. Vi kjenner på et enormt ansvar for de ansatte. Vi har bygget opp en stor kompetanse og økt antall ansatte gradvis for å kunne konkurrere om alle de prosjektene som har vært planlagt og vedtatt. Vi skal gjøre det vi kan for å unngå permitteringer eller oppsigelser. Utfordringen i dag er at om vi skal ha en mulighet for å komme i betraktning i mange av disse prosjektene, må man være stor nok. Bare det å håndtere en kontrakt i dag med de kravene som stilles fra myndighetene, innebærer at vi må ha folk nok til å kunne håndtere det, sier Hetland. 

– Det har alltid svinget litt, noe som også kan skyldes kalde vintre og andre forhold man ikke er herre over. Men usikkerheten rundt markedssituasjonen har aldri vært større så lenge jeg har vært med. Året vi går inn i er særdeles usikkert og krevende, sier Bjelland. 

– En utfordrende situasjon 

 – Med den solide kompetansen som finnes i bransjen, er situasjonen utfordrende og den skaper usikkerhet for en hel næring. Dette får direkte konsekvenser for menneskers arbeidsplasser, sier daglig leder i Stangeland Maskin, Tommy Stangeland. 

Stangeland Maskin er en av landets største entreprenører med om lag 700 ansatte. I fjor høst avlyste Vegvesenet milliardkontrakten i Rogfast der arbeidsfellesskapet Implenia Norge/Stangeland Maskin var eneste kvalifiserte tilbyder. Det er ikke det eneste som har skapt usikkerhet hos entreprenøren ved inngangen til et nytt år. 

– Fra fylkeskommunen og Statens vegvesenet sin side er det helt stillstand for tiden, sier Stangeland og henviser i første rekke til konsekvensene av omorganiseringen i Statens vegvesen. 

– Det blir sagt at den reformen har man visst om i mange år men først i høst begynte noe å skje og da stoppet alt helt opp.  

Vegvesenet bekrefter at om lag 120 personer i Region Vest har sagt opp jobben det siste halve året. Like før jul hadde man bare lykkes å få med seg 120 av totalt 200 som etter planen skulle over til fylket.  

Kompetanse 

Stangeland Maskin er et selskap som har tatt inn mange lærlinger og som er opptatt av å sikre kompetanse og tilvekst til næringen også gjennom et godt skoletilbud. Med få prosjekter som i tillegg er lavt priset, kan dagens situasjon få store konsekvenser. 

– Vi har ingen problemer med å se at det er en overkapasitet og vi har redusert en del, men vi ligger foreløpig på været og venter. 

– Vi brukte veldig mye tid og mange konsulenter i denne anbudsprosessen. Vi var fem selskap som var med fra starten, og tre fikk gå videre. Av dem hadde vårt arbeidsfellesskap den laveste prisen. Likevel valgte Vegvesenet å avlyse. Det føles bittert, spesielt når situasjonen er som nå. Dette arbeidet hadde hjulpet veldig. 

Viktig med forutsigbarhet 

Stangeland opplever situasjonen for bransjen ved inngangen til et nytt år både som utfordrende og ubehagelig. 

– Usikkerheten er veldig stor. Vi kan jobbe med et lavt prisnivå. Men når forespørsler uteblir for en hel bransje, får det konsekvenser for arbeidsplassene i en hel næring. Forutsigbarhet er veldig viktig.  Vi går ut og sier vi trenger folk basert på alt det som er vedtatt skal bygges, vi utdanner, investerer og legger opp et løp i forhold til dette. Når de premissene vi går i gang på i ettertid ikke viser seg å være riktige – også i forhold til utdanning og lærlinger – er ikke det greit. Vi vil at lokale folk skal bygge lokal infrastruktur, og vi er stolte rogalendinger. Vi har hatt et fantastisk søkerantall til utdanninger innenfor vår bransje, og statusen med å få seg et fagbrev har de senere årene økt.  For å opprettholde rekruttering til bransjen, og sikre kompetansen lokalt, trenger vi prosjektene nå.  

Må bygges 

Stangeland legger vekt på at det som nå skjer, ikke bare er Vegvesenet sin feil.  

– Vegvesenet har lyst til å bygge. De har fått tred ned over seg en ny driftsmodell, skulle satt funksjon høyere. Nye Veier bygger etter samspillskontrakter og bygger i jomfruelig terreng, mens Vegvesenet må ta tunge og sentrumsnære prosjekter, med omfattende reguleringer der naboer i mye større grad blir berørt. For oss er det viktigste at det bygges samferdsel. Enten det er veier, kollektivakser, sykkelveier og gangstier. Det er viktig for hele næringen og regionen, sier Stangeland.